Damer

[Lanista1984]

Eller kvinner, om du vil. Disse som ikke får ståpikk og som oftest lukter veldig godt.

De er ikke så dumme, altså.

Hvis du blir skutt, overkjørt, faller eller ellers havner i en ulykke og blir skadet hardt. Så kan det godt hende at det er den samme damen som er ved din side etter ulykken som før. Og det er jo alltid en fordel. Av praktiske og emosjonelle grunner. Og grunner jeg ikke kan komme på akkurat nå. 

Damer fikser opp der du bor og gir deg inspirasjon til å fikse opp enda mer. Som for eksempel taket. Eller kjelleren. De liker å lage mat, ofte. Og hjelper deg til å like det selv. Hjelper deg til å føle deg som en mester på kjøkkenet. Gir deg masse skryt og inspirerer deg til å bli enda bedre til å lage god mat. De kjennetegnes ofte med langt hår som kan virke upraktisk, men de har langt flere upraktiske ting du vil like. Og elske.

Og hvis du vil bli far, så ønsk deg en datter. Hun, som alle damer, vil ikke forlate deg. Ikke selv når du er gammel og glemt. Hun vil ikke glemme deg. For hun kommer til der du er når du minst aner det. Og gir deg enda mer liv. De er annerledes oss menn. De virkelig er det. Og jeg tror gamle menn vet det. Jeg har så ofte sett det i deres ansikter. På sykehus i en annen del av verden. Jeg er på sykehus bare når jeg må.

Damer viser deg detaljer du overser og først ser ordentlig når hun er borte. De lager lukter, lyder og gir en stemning som ikke kan erstattes av kompiser. De kan bare ikke erstattes.

De gjør sengen utrolig stor og tom når hun ikke er der lenger. Og de ler oftere. De gråter oftere. Og de gjør deg så myk både mentalt og fysisk.

Hvis du ikke har hatt en sånn dame, er noe jeg vil anbefale.

Men de er skjøre for ugjennomtenkte ord. De liker ikke å bli oversett eller å bli snakket ned til. De er ikke som hunder. Må ikke forveksles med hunder. Hunden har noen av de samme egenskapene, men damer drar fra deg. De søker videre. Hvis du ikke kan oppføre deg. Og vise deg fra ditt beste. Damer gjør deg til et bedre menneske. 

Hun har som oftest pene negler. Legg merke til det. Gi henne skryt for det. Og håret hennes. Og alt du liker å se på ved denne damen. Og alt hun gjør.

Det er så lett å ta henne for gitt. Fordi hun er alt du drømte om og det er lett å la det bli en vane at hun er der, når annet dukker opp. Når du må dra og blir borte lenge. Som jeg sier, så er hun ikke en hund. Hun vil aldri bli som hunden. Til tross for at de begge liker å kose. Du kan ikke forvente at hun blir hvis du er lenge borte. At hun bare er der. For som oftest trenger hun nærhet. Og det å bli virkelig sett. Virkelig.

De blir lenge, men aldri for alltid hvis du ikke forstår dem. Da drar de.

Og livet blir aldri det samme igjen. Livet etter en dame, er som regel veldig tomt. Alt du gjorde for å imponere, eller å få henne til å bli glad. Det betyr ikke noe for deg lenger når hun er borte. Det er så veldig sårt. Den kan vel ikke beskrives. Det å våkne uten henne. Å ta fatt på en dag og vite at hun aldri kommer tilbake. Det kan være løvet i takrenna en høstdag. Eller hvordan du tidligere pusset de små vinduene i peisen til å skinne så blanke. At du fikk dekkene for neste sesong så rene. At du kanskje vasket taket så rent. De fine hyllene og terrassen som fortsatt ikke er helt ferdig. Den enorme terrassen. Som du elsket å jobbe med mens hun lagde karbonadekaker med løk og gode poteter med god saus.. Alt bare hoper seg opp og du overser de små tingene i livet som gjorde deg glad. Når hun ikke lenger kan se det. De gir ingen mening lenger. Når hun ikke er der. Du sitter i garasjen og ser på en edderkopp spinne sitt nest i taket. Og du vet du er alene.

Det å ha en dame er ingen menneskerett. Og mange har dødd alene i savnet etter hun som forsvant. Men de hadde som oftest flere varsellamper blinkende før hun dro. Og så valgte kanskje du å dra i jobb og bli lenge vekke. Og så regnet du med at hun var der og skar opp sopp og grønne ting og drakk litt vin mens hun smilte til deg, når du kom hjem. Da var du dum. Temmelig stokk dum.

Damer er ikke noe som varer evig uten gjødsel. Sterk gjødsel som virkelig betyr noe.

De er så fine. Så forskjellige. De har en ting til felles. De bryr seg om deg. Uansett hvor mye du endrer deg, så ser hun deg. Og liker deg like mye hvis du passer på det å være der. Å være den samme som bryr seg.

De kan være som en som elsker deg etter en ulykke, til og med. Når du kanskje ikke lenger kan gå, vil de fleste damer fortsatt elske deg hvis du er den samme på innsiden. På innsiden. Det er en veldig vakker egenskap de har.

Men de er ingen menneskerett. Du må virkelig jobbe for å få en slik. Og hvis du klarer, så aldri tenk hvordan livet ville ha vært uten henne. Ikke drøm dumme publignende tanker om å være fri. Det er bare dumme menn som får deg på de tankene, uansett.

For det er først når du har reist fra henne så mange ganger at hun er borte, at du virkelig innser at uten henne så ble livet redusert kraftig. Og du vil aldri bli den samme fine mannen igjen.

Hvis du leser dette og hun sover, så gå inn og lytt til pusten hennes. Og tenk litt på hva du skal gjøre i morgen. For å få henne til å huske hvorfor hun er hos akkurat deg.

Den fine damen. Som er din. En du kanskje har livet ut?

  

Endret 1. desember 2016 av Lanista1984

[Lanista1984]

7 timer siden, Lanista1984 skrev:

Hvorfor siterte jeg meg selv? Det er ikke vanlig.

  

 

Endret 1. desember 2016 av Lanista1984

[tussi680]

"Liker".

[Lanista1984]

Dette ble tydeligvis litt utenfor. Jeg kan bli i overkant melankolsk noen ganger. Jeg kaller det en yrkesskade og lar det ligge med et smil;)