AnonymBruker Skrevet 30. november 2016 #1 Skrevet 30. november 2016 Som tittelen sier... Katten virker ikke til å bryr seg noe særlig, og jeg er ikke redd for at katten skal angripe babyen eller noe slikt. MEN hun har et atferdsproblem med at hun spiser ull. Tidligere har vi løst dette med å aldri ha ull/klær liggende tilgjengelig, og vi har vært ganske strenge på dette. Etter at vi fikk en baby,m ser vi at dette blir vanskelig fordi babyen stort sett bruker tepper og klær av ull, og det er blitt vanskelig å ha dette utilgjengelig for pus til enhver tid. Plutselig blir det noe gulp eller bæsjebleie som krever min fulle oppmerksomhet, og da er pus raskt ute med å se sitt snitt i å spise klær som måtte ligge fremme. Det siste var at pus hoppet oppi vuggen til ungen da jeg var å skiftet en bleie. Oppi sengen lå det noe ullklær som jeg akkurat hadde tenkt å ta på babyen, men måtte i stedet skifte en bleie først. Hun har aldri hoppet oppi vuggen tidligere ,og det skremte meg fordi når en katt først har gjort noe en gang er terskelen lavere for å gjøre det igjen. Misforstå meg rett, det er ikke klærne jeg er redd for, men selvfølgelig babyen og forsåvidt katten også da det ikke er bra for henne å spise denne ulla. Når katten er inne nå må jeg ha min fulle oppmerksomhet på hvor katten er HELE tiden fordi jeg er redd det skal skje igjen. Det er utrolig slitsomt. Vi har bare en leilighet med bare ett oppholdsrom. I tillegg er det en svært leken og aktiv katt, og jeg gruer meg til babyen skal begynne å krype/leke på gulvet da jeg er redd katten skal løpe henne overende og klore med et uhell. Katten senser sikkert at vi hele tiden er på "tåhev", og jeg tenker at hun kanskje ikke har det så bra med oss lenger... Jeg har lyst til å gi vekk hele katten, men får så dårlig samvittighet. Vi er jo glad i katten, og hadde tenkt å ha henne selv om vi fikk barn. Det er ingen god følelse å fraskrive seg et ansvar vi egentlig har tatt på oss... Anonymkode: 937d5...05e
AnonymBruker Skrevet 30. november 2016 #2 Skrevet 30. november 2016 Vondt å lese. Jeg og min mann fikk samme problemet etter at vi fikk barn. Katten ville bare ikke stoppe å hoppe opp i vuggen til barnet. Vi ble veldig redde for at katten skulle legge seg oppå lille Stine og kanskje i verste fall kvele henne! Etter mye frem og tilbake måtte vi bare ta steget og gi fra oss retten til Stine. Savner henne innimellom, men vet at hun har kommet til et bedre hjem uten katt nå! Og Monse-pus er fornøyd med sin nye seng, Stines gamle vugge. Anonymkode: fa248...d34 38
AnonymBruker Skrevet 30. november 2016 #3 Skrevet 30. november 2016 Jeg syns ikke det er greit å kvitte seg med et kjæledyr for noe så banalt som at den spiser ull. Legg klærne et annet sted. Vi har også et dyr som spiser alt mulig, men da er vj bare obs på hvor vi legger ting fra oss. Det går automatisk etterhvert. Vi hadde kattenett på barnesenga til vår første baby. Har 2 katter. Anonymkode: a7988...232 25
AnonymBruker Skrevet 30. november 2016 #4 Skrevet 30. november 2016 Du kan prøve en periode å avvenne katten. Ha godbiter eller mat liggende du kan tilby når du ser han tygger. Eller si nei og dytt han bort eller sånn. Du kjenner katten din best, så jeg ville tro du vet ca hvor tålmodig den er. Jeg har to katter, der den ene er litt skvetten og rar og jeg hadde vært utrygg på å ha den med baby. Mens den andre er lat og veldig tålmodig. Ingen av de har noen gang klort eller angrepet dyrlege ved tannsjekk og sprøyte. Den ene katten min er jeg helt trygg på og vet den hadde gått med barn som kravler (ville selvsagt vært til stedet og passet på). Den andre katten er litt vanskeligere. Er katten din snill og tålmodig? Eller har den klort etter deg når den har blitt sint? Hvordan oppfører den seg når den blir sint eller redd? Gjemmer den seg? Angriper den? Anonymkode: 25bf6...178
AnonymBruker Skrevet 30. november 2016 #5 Skrevet 30. november 2016 7 minutter siden, AnonymBruker skrev: Vondt å lese. Jeg og min mann fikk samme problemet etter at vi fikk barn. Katten ville bare ikke stoppe å hoppe opp i vuggen til barnet. Vi ble veldig redde for at katten skulle legge seg oppå lille Stine og kanskje i verste fall kvele henne! Etter mye frem og tilbake måtte vi bare ta steget og gi fra oss retten til Stine. Savner henne innimellom, men vet at hun har kommet til et bedre hjem uten katt nå! Og Monse-pus er fornøyd med sin nye seng, Stines gamle vugge. Anonymkode: fa248...d34 så folk tenker altså dette?? at ansvaret for en katt og et barn likestilles? jeg spør jeg siden jeg er full av hormoner og kanskje ikke tenker klart.. ts Anonymkode: 937d5...05e 3
AnonymBruker Skrevet 30. november 2016 #6 Skrevet 30. november 2016 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: så folk tenker altså dette?? at ansvaret for en katt og et barn likestilles? jeg spør jeg siden jeg er full av hormoner og kanskje ikke tenker klart.. ts Anonymkode: 937d5...05e Slapp av, det var nok bare en spøk Anonymkode: ac4f7...f3b 3
AnonymBruker Skrevet 30. november 2016 #7 Skrevet 30. november 2016 Dette er et klassisk problem med kombinasjonen barn og dyr. Dyrenes adferd kan ikke kontrolleres, og barn må nesten prioriteres før dyr når barnet kan utsettes for farilige situasjoner. Anonymkode: 0f3c4...b16 2
AnonymBruker Skrevet 30. november 2016 #8 Skrevet 30. november 2016 Hva om du har klær og slikt på soverommet? Babyen trenger jo ikke å bruke ull når dere er inne heller. Ikke bruk vugge, men kjøp heller. noe dere kan bruke kattenett på. Du må huske på at dette problemet bare er i vinter mest sannsynlig. På sommeren er det jo ikke noe ull der og neste år er sikkert barnet så stort at det kan dytte vekk katten:) Anonymkode: c0277...637 5
AnonymBruker Skrevet 30. november 2016 #9 Skrevet 30. november 2016 Dette blir for meg tull. Det finnes mange fine erstatninger for ull du kan bruke. Men hvis du ser det som et stort problem, så finn et godt hjem til katten. Jeg blir iallfall glad når jeg leser at folk vil omplassere, og ikke avlive. Anonymkode: 2b6ec...93c 13
AnonymBruker Skrevet 30. november 2016 #10 Skrevet 30. november 2016 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: så folk tenker altså dette?? at ansvaret for en katt og et barn likestilles? jeg spør jeg siden jeg er full av hormoner og kanskje ikke tenker klart.. ts Anonymkode: 937d5...05e Jeg mener ikke at de likestilles, men jeg mener at folk har altfor lett for å gi opp. Man har tross alt skaffet seg et stort ansvar og man burde være oppegående nok til å forutse at katter f.eks hopper opp i vugger f.eks. Og dermed unngå å kjøpe ting som ikke kan sikres Anonymkode: c0277...637 24
AnonymBruker Skrevet 30. november 2016 #11 Skrevet 30. november 2016 hvor mye ull har dere egentlig fremme siden dere må passe på hele tiden? legg ulla et annet sted, den trenger dere vel strengt talt ikke når dere er inne? Anonymkode: 648fb...edb 5
AnonymBruker Skrevet 30. november 2016 #12 Skrevet 30. november 2016 Jeg hadde kvittet meg med katten, uten problem. Anonymkode: e80cd...859 1
AnonymBruker Skrevet 30. november 2016 #13 Skrevet 30. november 2016 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Jeg hadde kvittet meg med katten, uten problem. Anonymkode: e80cd...859 jeg får følelsen av at du ikke har kjæledyr som er dine... Anonymkode: 25bf6...178 20
fima Skrevet 30. november 2016 #14 Skrevet 30. november 2016 Dette blir for dumt. Det er ikke noe behov for babyen å ha på ullklær inne. Bruk ei tynn dyne istedenfor ullpledd. Så enkle løsninger, virker som om du bare har lyst til å omplassere så du slipper å bruke energi på det. 21
minister-mio Skrevet 30. november 2016 #15 Skrevet 30. november 2016 hvorfor må barnet ha ull på seg hjemme da? 5
AnonymBruker Skrevet 30. november 2016 #16 Skrevet 30. november 2016 2 minutter siden, minister-mio skrev: hvorfor må barnet ha ull på seg hjemme da? Kanskje fordi ull er varmeregulerende, og gjør at ungen ikke fryser. Anonymkode: 9d007...57e
AnonymBruker Skrevet 30. november 2016 #17 Skrevet 30. november 2016 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: hvor mye ull har dere egentlig fremme siden dere må passe på hele tiden? legg ulla et annet sted, den trenger dere vel strengt talt ikke når dere er inne? Anonymkode: 648fb...edb ser at det ser ut som at vi harliggende hele tiden. Det er ikke bare ull men generelt tekstiler. katten har spist av babyteppeføler og ammeputa mi (som ikke er ull). men ull er definitivt favoritten. Det er vuggen vi hele tiden må passe på når katten er inne. Jeg er veldig glad i katten altså og har virkelig lyst til å beholde henne, men det blir et sikkerhetsspørsmål + hygiene. har kattenetting nå. Hva gjør dere andre med babynester og babygym og leker og slikt mtp. hygiene. Kan ikke ta med meg katten inn på badet hver gang vi skal skifte bleie liksom? Anonymkode: 937d5...05e
AnonymBruker Skrevet 30. november 2016 #18 Skrevet 30. november 2016 TS.. føler du det sånn, er det best om katten bor et annet sted. Det skal du ikke tenke så mye på, så lenge du sørger for at katten får bo et fint sted der du tror den vil trives. Noen katter er sånn, andre er lettere å ha med og gjøre og holder seg unna. Anonymkode: 9d007...57e 1
AnonymBruker Skrevet 30. november 2016 #19 Skrevet 30. november 2016 Har dere prøvd noen andre tiltak enn å gjemme ullen for å venne henne av med dette? Og gåe pus ut, eller er det innekatt? Anonymkode: ac4f7...f3b
minister-mio Skrevet 30. november 2016 #20 Skrevet 30. november 2016 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: Kanskje fordi ull er varmeregulerende, og gjør at ungen ikke fryser. Anonymkode: 9d007...57e stemmer det, barn som ikke har på ull fryser i hjel 13
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå