AnonymBruker Skrevet 30. november 2016 #1 Skrevet 30. november 2016 Blir så frustrert. Hvorfor er det slik at for å være en "sterk kvinne" og en kvinne som realiserer seg selv og en kvinne med ambisjoner så skal man helst sitte som leder i et selskap, eller man bør i det minste være ingeniør/sivilingeniør eller jobbe innen finans. Hvorfor har det blitt slik at det er blitt målestokken for "sterke kvinner"? Jeg er "bare" sykepleier, og føler jeg gjør en kjempeviktig jobb, jeg er selvstendig, likestilt og lever et godt liv med mann og barn. Nei, jeg tjener ikke like mye som en ingeniør eller en økonom, men er fornøyd jeg. Dessverre opplever jeg til stadighet at det å "bare" være sykepleier liksom ikke kan måle seg med de nevnte yrkene. Har en venninne som er lærer og opplever akkurat det samme. Når vi er ute sammens med andre, er det som regel samtale om hvilke prosjekter de jobber med og hvor "utfordrende" det er, og hvor mye bonus de har fått, og hvor hektisk møtevirksomhet de har, hvor mye de reiser etc. Hvorfor har det blitt slik at man må være sivilingeniør, sivilarkitekt, siviløkonom etc. for å være en suksessfull kvinne? Når jeg opplever å bli sett på nesten som en amatør som sykepleier, som tross alt har 3 årig høyskoleutdannelse, hvordan tenker de da som har enda mindre utdanning? Anonymkode: 6c240...5cb 7
AnonymBruker Skrevet 30. november 2016 #2 Skrevet 30. november 2016 Husk at sykepleierutdanningen blir sett på som en "pjuskeutdanning". Det er en veldig lett jobb. Anonymkode: d4639...801 11
AnonymBruker Skrevet 30. november 2016 #3 Skrevet 30. november 2016 Jeg er kvinne og ingeniør, men føler absolutt ikke at folk ser på meg som en spesielt sterk og selvrealiserende kvinne.. For min egen del synes jeg kvinner som har gått gjennom tøffe ting er sterke. Bruker veldig lite tankevirksomheten på hvilke jobber andre har. Sikker på det ikke har noe med omgangskretsen din å gjøre? Anonymkode: 6958e...386 9
Gjest skjære Skrevet 30. november 2016 #4 Skrevet 30. november 2016 Er nok sånn for menn også. Ellers tenker jeg at man har en del igjen å personlig vokse om man tror det (toppkarrière) er toppen på personlig utvikling. Ikke negativt ment, vi kan alle vokse på noen områder. Litt kjipt om du føler de ser ned på deg, da. Tror man må nesten bare finne den indre tryggheten på seg selv, der man vet at man bidrar positivt til andre mennesker og omgivelsene. Det er ikke alltid andre vil forstå den verdien du har.
AnonymBruker Skrevet 30. november 2016 #5 Skrevet 30. november 2016 Jeg er mekaniker, og har absolut ikke samme intrykk som deg. Kan det være noe med omgangskretsen din? Anonymkode: 23682...b89 17
AnonymBruker Skrevet 30. november 2016 #6 Skrevet 30. november 2016 Aldri opplevd dette, har venner med all slags ulike yrker, også de nevnte. De fleste har en innstilling om at man bør jobbe med det man trives med, hva enn dette måtte være. Vi snakker også svært litt jobb. Tror også det er mer din omgangskrets. Anonymkode: 9f42b...0dc 9
Daria Skrevet 30. november 2016 #7 Skrevet 30. november 2016 Hvem er disse "andre" som ser ned på utdanningen din? Jeg har også 3-årig bachelor-utdanning (bibliotekar), jobber i skolen og har aldri opplevd at noen har antydet at det er "bare" eller ser ned på meg av den grunn. Om mine sivilingeniør-venninner føler seg hevet over meg på grunn av sin lange utdannelse skjuler de det i så fall godt - men stort sett har vi mer interessante ting å snakke om enn lønn og status. 6
AnonymBruker Skrevet 30. november 2016 #8 Skrevet 30. november 2016 14 minutter siden, AnonymBruker skrev: Husk at sykepleierutdanningen blir sett på som en "pjuskeutdanning". Det er en veldig lett jobb. Anonymkode: d4639...801 Jobber du selv som sykepleier? For jeg synes nemlig ikke at det alltid er lett å for eksempel redde liv, eller følge mennesker inn i døden. Sykepleieryrket er krevende fordi du må handle raskt i møte med akutt og kritisk syke, og så er det ikke bare å handle raskt heller. Du må vite hva du skal gjøre og hvorfor. Du må ha kunnskaper om sykdommene og hvilke tiltak du må sette i verk. Du må kunne symptomene på alvorlige sykdommer for å skjønne at pasienten kanskje kommer til å dø hvis du ikke gjør noe. Og jeg skal love deg at det står ingen lege der og forteller deg hva du skal gjøre. Jeg som er veldig uerfaren har allerede vært i situasjoner der jeg alene har måtte tatt viktige avgjørelser og handlet raskt. Jeg har allerede reddet livet til pasienter. For meg er det fortsatt ikke en ryggmargsrefleks alt dette, for det er svært mye jeg må kunne. Hadde jeg ville hatt en enkel jobb så kunne jeg gjerne blitt økonom. For da dreper jeg ingen om jeg ikke kan all teorien, men det risikerer jeg som sykepleier. Sånn sett er jeg veldig glad for at mennesker som tror det er en enkel jobb ikke jobber med det, for det hadde i grunn vært ganske skummelt. Anonymkode: 1cc4a...231 21
AnonymBruker Skrevet 30. november 2016 #9 Skrevet 30. november 2016 27 minutter siden, AnonymBruker skrev: Blir så frustrert. Hvorfor er det slik at for å være en "sterk kvinne" og en kvinne som realiserer seg selv og en kvinne med ambisjoner så skal man helst sitte som leder i et selskap, eller man bør i det minste være ingeniør/sivilingeniør eller jobbe innen finans. Hvorfor har det blitt slik at det er blitt målestokken for "sterke kvinner"? Jeg er "bare" sykepleier, og føler jeg gjør en kjempeviktig jobb, jeg er selvstendig, likestilt og lever et godt liv med mann og barn. Nei, jeg tjener ikke like mye som en ingeniør eller en økonom, men er fornøyd jeg. Dessverre opplever jeg til stadighet at det å "bare" være sykepleier liksom ikke kan måle seg med de nevnte yrkene. Har en venninne som er lærer og opplever akkurat det samme. Når vi er ute sammens med andre, er det som regel samtale om hvilke prosjekter de jobber med og hvor "utfordrende" det er, og hvor mye bonus de har fått, og hvor hektisk møtevirksomhet de har, hvor mye de reiser etc. Hvorfor har det blitt slik at man må være sivilingeniør, sivilarkitekt, siviløkonom etc. for å være en suksessfull kvinne? Når jeg opplever å bli sett på nesten som en amatør som sykepleier, som tross alt har 3 årig høyskoleutdannelse, hvordan tenker de da som har enda mindre utdanning? Anonymkode: 6c240...5cb Jeg har ikke opplevd dette i min vennekrets. Det er greit uansett om du har ingen utdanning eller driver med doktorgrad. Jeg har selv seksårig universitetsutdannelse, men synes det er DRITKJEDELIG å snakke om bonuser, utfordrende jobber osv. Ikke snakker noen av arkitektene eller ingeniørene jeg omgås så veldig mye om det heller. For mitt vedkommende plages jeg mer med at jeg ikke er "helt som de andre" fordi jeg ikke har barn og mann. Blant vennenen mine er det null stress, for det er en blanding av single, par med eller uten barn, homo, hetero, alenemødre... Men på jobb!!! De klarer jo ikke snakke om noe annet enn unger i matpausene. Det er unger som betyr noe! Herregud, jeg elsker vennekretsen min! <3 Anonymkode: b040a...25c 3
AnonymBruker Skrevet 30. november 2016 #10 Skrevet 30. november 2016 Som mann. Vil jeg mye heller ha en omsorgsfull kvinne som min kjære. I stedet for en akademiker som jeg er selv. Hos meg stiller du mye sterkere i gradene. Jeg er utdannet ingeniør. Jeg jobber med ren logikk. Fruen er utdannet sykepleier, og jobber med medmenneskelighet Sammen så utfyller vi hverandre. Jeg ser på akademiske kvinner som kanskje mangler en del på det kvinnelige medmenneskelige nivået som lite attraktiv. Anonymkode: 0c0de...bce 3
Gjest skjære Skrevet 30. november 2016 #11 Skrevet 30. november 2016 Jeg kan legge til at jeg har vært i omgivelser der jobb er litt status og folk ser nesten opp til deg om du har spesielle typer jobber. Samtidig har jeg vært i miljøer der folk aldri prater om jobb. Så jeg kan se for meg den type gruppe TS snakker om. Det er litt typisk drikke fancy vin og snakke om "intellektuelle" temaer når man møtes. Alt man kjøper skal være høy kvalitet og gjerne dyrt. Er det en trend å være miljøvennlig, så må selvsagt det prioriteres også. Minner meg litt om den der "Jeg heter Finn" musikkvideoen til ylvis
AnonymBruker Skrevet 30. november 2016 #12 Skrevet 30. november 2016 45 minutter siden, AnonymBruker skrev: Blir så frustrert. Hvorfor er det slik at for å være en "sterk kvinne" og en kvinne som realiserer seg selv og en kvinne med ambisjoner så skal man helst sitte som leder i et selskap, eller man bør i det minste være ingeniør/sivilingeniør eller jobbe innen finans. Hvorfor har det blitt slik at det er blitt målestokken for "sterke kvinner"? Jeg er "bare" sykepleier, og føler jeg gjør en kjempeviktig jobb, jeg er selvstendig, likestilt og lever et godt liv med mann og barn. Nei, jeg tjener ikke like mye som en ingeniør eller en økonom, men er fornøyd jeg. Dessverre opplever jeg til stadighet at det å "bare" være sykepleier liksom ikke kan måle seg med de nevnte yrkene. Har en venninne som er lærer og opplever akkurat det samme. Når vi er ute sammens med andre, er det som regel samtale om hvilke prosjekter de jobber med og hvor "utfordrende" det er, og hvor mye bonus de har fått, og hvor hektisk møtevirksomhet de har, hvor mye de reiser etc. Hvorfor har det blitt slik at man må være sivilingeniør, sivilarkitekt, siviløkonom etc. for å være en suksessfull kvinne? Når jeg opplever å bli sett på nesten som en amatør som sykepleier, som tross alt har 3 årig høyskoleutdannelse, hvordan tenker de da som har enda mindre utdanning? Anonymkode: 6c240...5cb Er dere ganske nyutdannet hele vennegjengen? Det høres nemlig sånn ut. Når nærmest all vennetid går med til å skryte av hvor fort man selv har avansert på karrierestigen og hvor utroligviktig man er, så er det helt typisk for nyutdannede folk (både kvinner og menn) innen tekniske yrker og finans. Jeg vet. Anonymkode: 03250...d40 6
AnonymBruker Skrevet 30. november 2016 #13 Skrevet 30. november 2016 Dette er rart at du tenker. Som regel er det negativt for kvinner å ha høy ambisiøs utdannelse på alle andre felter enn rent yrkesmessig. Vær glad du "bare" er sykepleier, eller er det ikke sikkert en mann hadde turt velge deg å få barn med deg, for å si det sånn.. Anonymkode: 5f678...cd4 3
AnonymBruker Skrevet 30. november 2016 #14 Skrevet 30. november 2016 Å være sykepleier er en mye tøffere jobb psykisk enn en ingeniørjobb. Det å daglig se mennesker som har det vondt og ofte dør, samt ha ansvar for å følge opp legens medisinering hvor det IKKE er rom for å feile medisineringen (konsekvensene er fatale - død). Tror det ville vært endel ingeniører som ville ha blitt knekt psykisk om de fikk prøve seg i samme jobb. Anonymkode: f5ffe...0d6 2
AnonymBruker Skrevet 30. november 2016 #15 Skrevet 30. november 2016 For å bli ingeniør trengs et visst omløp i hodet. Samme med økonom. Tenk ut resten selv. Anonymkode: 1dbd3...927 7
AnonymBruker Skrevet 30. november 2016 #16 Skrevet 30. november 2016 Jeg er lærer, men kjenner meg IKKE igjen. Synes alltid at folk er interessert i jobben min. Alle har jo en mening om skolen og har erfaringer med enten gode eller dårlige lærere. Opplever ofte at folk spør om min mening om et eller annet de har opplevd med skolen. Må være noe med sin omgangskrets. Anonymkode: 60f6c...f5b
Daria Skrevet 30. november 2016 #17 Skrevet 30. november 2016 (endret) 17 minutter siden, AnonymBruker skrev: Som mann. Vil jeg mye heller ha en omsorgsfull kvinne som min kjære. I stedet for en akademiker som jeg er selv. Hos meg stiller du mye sterkere i gradene. Jeg er utdannet ingeniør. Jeg jobber med ren logikk. Fruen er utdannet sykepleier, og jobber med medmenneskelighet Sammen så utfyller vi hverandre. Jeg ser på akademiske kvinner som kanskje mangler en del på det kvinnelige medmenneskelige nivået som lite attraktiv. Anonymkode: 0c0de...bce Så du ser med andre ord også ned på utvagte kvinner med utgangspunkt i deres utdannelse og yrkesstatus, bare med motsatt fortegn enn i TS' tilfelle. Og det er bedre fordi...? Forøvrig vil jeg minne opptil flere av mennene som svarer her om at dette ikke handler om være mest mulig attraktiv for menn - de fleste kvinner har faktisk andre mål og verdier i livet enn det. Endret 30. november 2016 av Daria 13
AnonymBruker Skrevet 30. november 2016 #18 Skrevet 30. november 2016 Hvor mange tråder skal det egentlig lages av sykepleiere som fisker etter skryt for jobben de gjør? Forøvrig jobber jeg i logistikkbransjen og er eneste kvinne i etasjen vi sitter i, og jeg har overhodet ikke inntrykk av at folk anser meg som "sterk" og selvstendig på grunn yrket mitt, men mer kanskje nettopp for HVORFOR jeg ikke har blitt sykepleier. Jeg elsker å klatre stiger, og forsøke litt av alt i et firma, være potet, å kunne litt av alt. Det å ha en treårig utdannelse og så anse karrieren min som ferdigklatret i en alder av 21 hadde jeg aldri i verden greid. Jeg trenger også mye større utfordringer enn et omsorgsyrke kunne noensinne gitt meg, slik som jeg har funnet i bransjen jeg arbeider i nå. Anonymkode: 00c81...901 10
AnonymBruker Skrevet 30. november 2016 #19 Skrevet 30. november 2016 Jeg er så fullstendig enig, TS. Og gudene skal vite at jeg ikke har passet inn i jentegjenger på byen (bursdager, reunion, julebord og div) hvor de som har studert f.eks juss eller finans og snakket om lønningene sine er i fokus, så kommer det frem at jeg jobber på sykehjem.. Ekkel følelse, og jeg hater sosiale sammenkomster av denne grunnen. Anonymkode: b3897...5bd
AnonymBruker Skrevet 30. november 2016 #20 Skrevet 30. november 2016 1 time siden, AnonymBruker skrev: Husk at sykepleierutdanningen blir sett på som en "pjuskeutdanning". Det er en veldig lett jobb. Anonymkode: d4639...801 Lett jobb? Jeg er selv økonom, og ser virkelig opp til sykepleierne. De har en jobb jeg ikke hadde taklet. Tusen takk alle dere sykepleiere, dere gjør en kjempejobb! Anonymkode: d591b...994 6
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå