Bitter gammel peppermø

[Nøkleblom]

Som barn forsto jeg aldri hva som kunne ha skjedd med disse menneskene som Ikke kunne være glade på andres vegne. Jeg hadde aldri problemer med det. Jaja, så fikk andre det slik jeg ville ha det, men da Ble vel iallefall de lykkelige, liksom. Det er mange år siden nå, og jeg begynner å forstå hvor bitterhet og misunnelse kan komme fra. 

Jeg er i dag en 30 år gammel dame. Jeg har aldri blitt kalt for pen av andre enn min egen mor. Aldri blitt funnet attraktiv. De eneste komplimentene jeg får er at jeg er "snill" og noen ganger "morsom". Menn kan like meg som venn, men aldri som romantisk partner. Jeg har aldri hatt kjæreste, har aldri hatt sex med noen, jeg har ikke fått oppleve mitt første kyss, har ikke engang blitt kysset på kinnet av en gutt/mann. Jeg er ikke pen og jeg er vel litt rar. Men jeg lengter så utrolig etter kjærlighet, ømhet og intimitet. Jeg har alltid hatt så mye kjærlighet å gi, men jeg er iferd med å forandre meg til en lukket og bitter gammel peppermø. Jeg får mer og mer komplekser med utseende mitt og væremåten min ettersom tiden går. Jeg blir ikke engang funnet god nok for en one night stand av "fulle menn på slutten av kvelden". De vil heller reise hjem alene enn å ta i meg med ildtang. 

Jeg har blitt en utrolig sint , bitter og trist person. Selv om jeg forsøker å skjule det, er jeg redd det begynner å lyse gjennom så andre kan se det. Jeg liker ikke den jeg har blitt. At jeg blir sint på de som er ensomme ( altså akkurat samme følelse som jeg selv går med) fordi "de iallefall har fått oppleve kjærlighet tidligere, så de Skulle bare være fornøyde med det!" Eller de som "klager" over over at barna holder dem våkne om natten, for "de har iallefall barn, til forskjell fra mange andre!" Til og med kvinner i dårlige forhold, som jeg tidligere hadde hjulpet uten å engang tenke slike tanker. Nå tenker jeg ting som at "noen vil iallefall ha deg da!" Jeg holder på å bli en helt forferdelig person! Jeg er livredd for den jeg holder på å bli, og jeg vet ikke hvordan jeg skal hindre at det fortsetter. Jeg klarer ikke gjøre noe med disse vonde følelsene. Og de setter rot i meg selv om jeg prøver å kjempe imot. 

Vet ikke helt om jeg søker råd eller hvorfor jeg skriver alt dette. Kanskje bare for å få ut noe av det som kverner rundt i meg hvert sekund av livet mitt nå. 

[AnonymBruker]

Du kan vel ikke se så stygg ut?

Anonymkode: b3b9b...d5b

[Gjest Mihva]

Psykolog 

[CoolSistah]

Åh søren, så trist å lese. Men selv om følelsene dine er reelle,  og det sikkert er mye sant i det du skriver, tror du ikke det er en mulighet for at du overdriver? At du gjør problemet større enn det virkelig er? Jeg merker ofte med meg selv ihvertfall, at ting jeg ser på som store problemer fort kan overskygge alt det positive i livet mitt, om jeg lar de. Andre mennesker har ofte ikke lagt merke til disse tingene som for meg er altoppslukende og ødeleggende, eller de tenker at det er "en liten ting"- ingenting å bry seg om. Litt sånn som når man fikk en kvise på ungdomskolen, og trodde alle stirret på den. Eller var full av kviser, for den saks skyld, og trodde det opptok andre i like stor grad som en selv.

Uansett, tror du ikke det er håp for deg også, om du virkelig vil? Man trenger ikke være noen skjønnhet (eller en gang normalt pen) for å ha hell i kjærlighet eller livet generelt. Men du sier at du begynner å bli litt rar,  sur og bitter. Kanskje litt skuffet over livet så langt. Hadde det vært en idé å snakke med en psykolog? Da tenker jeg mest på det å få luftet bekymringene og hørt andres synspunkter.  Kanskje få et annet perspektiv på ting? 

Uansett vil jeg bare sende en stor, varm klem, synes ingen fortjener å ha så nedbrytende tanker om seg selv, spesielt ikke på så0mange måter. Du har sikkert mange gode kvaliteter som jeg håper du kan sette pris på etterhvert. Da tror jeg andre, også menn, vil få øynene opp for deg😊

[Gjest Axl Rose]

Skal vedde på du er pen nok som du er At du er jomfru er jo bare sexy  mange mange menn som liker å være den første og forhåpentligvis den eneste. 

Skjønner du vil bli elsket og ha en som du kan elske. Ensomheten er ikke god. Men du skal ikke gi opp håpet og bli bitter.  Du er 30 år. Folk finner tross alt hverandre når de er 70 også. 

[AnonymBruker]

mitt råd er, ta deg en spa time, frisør time, frisk opp garderoben .. de vil gjøre du vil føle deg mye bedre. og snakk me en psykolog.

Anonymkode: 7a854...80a

[ElisabethGD]

Blev vældig trist af at læse dette :/ Jeg tror din bitterhed mod andre kan være en reaktion på at du tidligere har givet for meget af dig selv, og ikke har sagt fra som du måske burde. Du sagde det selv - at de kvinder du tidligere ville have hjulpet, dem foragter du nærmest nu. Muligt du måske er blevet udnyttet tidligere af folk omkring dig, og at det så har sat spor i dig??? 

Selvfølgelig er der en mand til dig derude, det er bare med at finde ham der vægter personlighed og omsorg for medmennesker højere end udseende. Leder du aktivt efter kærligheden? Hvis ikke du orker at være alt for social er internettet altid en hjælp, jeg fandt min eks og flere af mine venner på den måde.

Er du decideret ked af noget ved dit udseende, så vurder at ændre på det. Så længe man gør det for sin egen skyld og tænker sig godt om, synes jeg personligt ikke kosmetiske indgreb er forkerte. Men mindre kan jo også gøre det, såsom makeup og påklædning

[Gjest RealWildOne]

Vell så viktig som ditt ytre er din utstråling, en ting er sikkert, nemlig at dersom du utstråler annet enn hva du nå gjør, da blir du også vakrere. Synes du har en litt pessimistisk tankegang nå, med den som utgangspunkt utstråler du feil signaler og slik er du destruktiv og bidrar til å skyve andre bort (mens du ønsker deg motsatt effekt).

[Nøkleblom]

Tusen takk for alle gode ord! Jeg blir helt rørt her på morgenkvisten :') <3 

Og takk for gode råd <3 

Veldig mye sant i det som blir skrevet her. Kan hende jeg skulle snakke med en psykolog for å jobbe litt med disse følelsene igjen. Har vært hos psykolog tidligere, (dog ikke angående dette,) så er ikke redd for å ta kontakt igjen. Jeg føler at alle negative følelser spiser meg mer og mer opp. 

Skal dessuten (tilfeldigvis ) til Frisør i morgen og sminkekurs på fredag, for å friske meg opp litt igjen, så det venter litt selvpleie denne uken <3  

Endret 30. november 2016 av Nøkleblom

[Aamu]

Synes du skal være stolt jeg. Ikke av at du ikke har hatt kjæreste, eller av at du er ensom, men du bør være stolt av at du evner å reflektere over deg selv, dine tanker og følelser. At du vet hva du trenger, og passer på at du ikke blir til noe du ikke ønsker å være. Vær også stolt av at du ikke har flydd rundt med mannfolk som en flyfille. Du er, dessverre, en av de få som har bevart verdigheten, sånn sett. Det skal du ta til deg og vokse på, for det bør være en god kvalitet hos deg fremfor et kompleks. Jeg vet at mange menn og kvinner er overfladiske, men det finnes de der ute som klarer å falle for deg på grunn av andre ting enn et colgatesmil og perfekte pupper. Det er sånne menn der ute, men du finner dem oftest ikke på en fest. 

Uansett.. Lykke til  og husk at du er bra nok som du er, så lenge personligheten og innstillingen er i orden. Mange andre skrev gode svar du bør ta til deg. 

Endret 30. november 2016 av Aamu

[I Grosny]

Fram til jeg var 20 så trodde jeg at jeg ikke var pen nok, pga av manglende sjekkesuksess. Nå vet jeg at jeg tok feil. Det jeg manglet var ikke skjønnhet, men selvsikkerhet og selvsikker utstråling. Nå er jeg over femti, og har mistet en del skjønnhet , er dårligere trent og  har gått mye opp i vekt, men føler meg mye mer attraktiv enn da jeg var 20. 

Moralen er at man ikke ser sin egen skjønnhet når man ikke opplever at andre ser det, og når du finner din egen skjønnhet, så blir det også lettere for andre å finne den. Du må bare tro litt bedre om deg selv.

[frøkenkoz]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

mitt råd er, ta deg en spa time, frisør time, frisk opp garderoben .. de vil gjøre du vil føle deg mye bedre. og snakk me en psykolog.

Anonymkode: 7a854...80a

Helt enig i denne! 

[AnonymBruker]

Jeg nekter å tro på at din egen beskrivelse stemmer. Ingen er for stygg til å få seg kjæreste. Tror nok du selv enter sikter for høyt eller du utlyser noen signaler om at du ikke er interessert. 30 år er ingen alder. Jeg traff min drømmenmann da jeg var 35;) gå ut å lev livet, vær deg selv og ta litt ansvar selv da:)

Anonymkode: fb1bb...89b

[AnonymBruker]

Jeg sliter med å tro at du er så stygg som du fremstiller deg som. For det er det ingen som er. 

Da jeg var barn fikk jeg høre at jeg ikke var noen skjønnhet. Jeg var jomfru og ukysset fram til jeg flytta ut av bygda. Lærte meg å sminke, fiksa monobryna og fjerna barten og nye klær. Da kom mennene😊

Det virker som om du egentlig har en fin personlighet allerede og at det bare er selvtilliten som mangler. Kanskje noen venner som trår til med å fremheve din skjønnhet så er du langt på vei. 

 

Lykke til! 

Anonymkode: 4e4ed...8d5

[jabx]

8 timer siden, Nøkleblom skrev:

Jeg er i dag en 30 år gammel dame. Jeg har aldri blitt kalt for pen av andre enn min egen mor. Aldri blitt funnet attraktiv. De eneste komplimentene jeg får er at jeg er "snill" og noen ganger "morsom". Menn kan like meg som venn, men aldri som romantisk partner. Jeg har aldri hatt kjæreste, har aldri hatt sex med noen, jeg har ikke fått oppleve mitt første kyss, har ikke engang blitt kysset på kinnet av en gutt/mann. Jeg er ikke pen og jeg er vel litt rar. Men jeg lengter så utrolig etter kjærlighet, ømhet og intimitet. Jeg har alltid hatt så mye kjærlighet å gi, men jeg er iferd med å forandre meg til en lukket og bitter gammel peppermø. Jeg får mer og mer komplekser med utseende mitt og væremåten min ettersom tiden går. Jeg blir ikke engang funnet god nok for en one night stand av "fulle menn på slutten av kvelden". De vil heller reise hjem alene enn å ta i meg med ildtang.

Altså, mener du at du selv er direkte stygg, eller at du bare er ca. gjennomsnittlig pen men likevel har det ikke gått helt som ønsket for deg?

[Paradoxx]

Du skriver veldig bra! Forøvrig er det kjipt det du skriver, hadde jeg bare vært 10 år eldre!

[AnonymBruker]

Kan ts gi en litt nærmere beskrivelse av utseende? Kan da ikke se så ille ut. Er du feks veldig tjukk? Om du slanker deg (joda, det høres fælt ut) så vil mange flere finne deg attraktiv. Har du bra kropp så spiller det faktisk mindre hvordan du ser ut i ansiktet. 

Anonymkode: 7e817...6ca

[JosefineH]

4 timer siden, Nøkleblom skrev:

Jeg føler at alle negative følelser spiser meg mer og mer opp. 

Da bør du gå til psykolog. Det kommer til å ordne seg, men da må du også ta tak i problemene dine.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner ei som er i samme situasjon som deg. Litt eldre, men alltid vært singel og har ingen mann i sikte nå heller. Hun er nok ikke den som noen gang vil trekke mange menn på byen; litt overvektig og "grå" kanskje, men hun er en veldig solid person som man kan stole på hvis man først komme innpå henne (noe som tar tid). Det som nok etterhvert er den største hindringen for henne, sånn som jeg ser det, er det du beskriver: Den bitterheten som skinner gjennom. Hun framstår ekstremt negativ til det aller meste, snakker kun om seg og sitt og er sur på alt og alle; alle på jobb som gjør mindre enn henne, alle venner som bare må være hjemme hos syke barn etc. Det gir virkelig ingen god utstråling. Jeg skulle ønske -for hennes egen del- at hun forsøkte å se litt lysere på Verden, ikke minst menneskene rundt seg, sprudle litt mer og interessere seg for andre. Hun hadde nok ikke fått draget på byen bare pga dette, men tror allikevel hun ville hatt mulighet til å møte en mann som hadde verdsatt hennes gode sider, for de er der.

Anonymkode: 313bc...65c

[Majott]

10 timer siden, CoolSistah skrev:

Åh søren, så trist å lese. Men selv om følelsene dine er reelle,  og det sikkert er mye sant i det du skriver, tror du ikke det er en mulighet for at du overdriver? At du gjør problemet større enn det virkelig er? Jeg merker ofte med meg selv ihvertfall, at ting jeg ser på som store problemer fort kan overskygge alt det positive i livet mitt, om jeg lar de. Andre mennesker har ofte ikke lagt merke til disse tingene som for meg er altoppslukende og ødeleggende, eller de tenker at det er "en liten ting"- ingenting å bry seg om. Litt sånn som når man fikk en kvise på ungdomskolen, og trodde alle stirret på den. Eller var full av kviser, for den saks skyld, og trodde det opptok andre i like stor grad som en selv.

Uansett, tror du ikke det er håp for deg også, om du virkelig vil? Man trenger ikke være noen skjønnhet (eller en gang normalt pen) for å ha hell i kjærlighet eller livet generelt. Men du sier at du begynner å bli litt rar,  sur og bitter. Kanskje litt skuffet over livet så langt. Hadde det vært en idé å snakke med en psykolog? Da tenker jeg mest på det å få luftet bekymringene og hørt andres synspunkter.  Kanskje få et annet perspektiv på ting? 

Uansett vil jeg bare sende en stor, varm klem, synes ingen fortjener å ha så nedbrytende tanker om seg selv, spesielt ikke på så0mange måter. Du har sikkert mange gode kvaliteter som jeg håper du kan sette pris på etterhvert. Da tror jeg andre, også menn, vil få øynene opp for deg😊

Kan du ikke ha litt mer respekt for hva ts sier enn å sammenligne det hun føler med en kvise på ungdomsskolen? Jeg kjenner jeg blir sint her jeg sitter og leser ditt innlegg. Hva om du heller tok henne på alvor, og svarte utfra det hun skriver om. Eller det beste hadde vel vært å la være å svare!