Blir sprø av svigermor

[Gjest Anonymous]

Jeg har verdens beste kjæreste, og er vanligvis kjempefornøyd med tilværelsen...MEN..det er et vanskelig element i Lykkeland;Min svigermor. Hun bor rett over gata fra oss, alene i et kjempedigert hus med tilhørende hage, og har tydeligvis funnet ut at hun ønsker å være i osmose med oss. Hun ringer opptil flere ganger om dagen, og er avhengig av oss for å komme seg steder (har ikke bil)...tropper opp på trappa og ringer på når det passer henne å komme på besøk..man kan jo ikke akkurat si nei DA..og setter seg i sofaen og forventer å bli underholdt. Kontroll på bikkja vår skal hun også ha- legger seg borti hvordan jeg behandler den (hun har null hundeerfaring og liker ikke at jeg snakker srengt til hunden, eller ber den legge seg på plassen sin). Kommenterer hvordan vi har det og "rydder" i hagen vår. La det være sagt, vi er normalt ryddige mennesker. Nå har det utvilket seg til at jeg får "fnatt" av henne. Unngår å være i stua når hun er der, må holde meg fra å kommentere ting hun sier.etc. Jeg ser så tydelig for meg hvordan hun planlegger alderdommen; Som en slags drop-in bestmor som legger seg opp i absolutt alt fra hva barna skal hete til hvordan man moser gulrøtter, og som er her fra morgen til kveld hver enda jævla dag... :-? .Og som skal bo i det enorme huset sitt og få hjelp fra familien etter hvert som hun blir skrøpeligere og skrøpeligere...Dette vil jeg ikke! Har selv vokst opp med en farmor som nærmeste nabo og som la seg oppi absolutt ALT som skjedde da vi var små. Ikke fordi hun hadde gode råd å komme med, men fordi hun mente det var hennes "rett". Og så var hun på besøk 5-10 ganger om dagen, til mine foreldres fortvilelse...Jeg har fått fullstendig angst for å havne i en slik situasjon igjen, og tolker min svigermor slik at hun kommer til å bli som min farmor- det er tydelig at hun har et KRAV på oss...Er jeg ekstremt smålig og egoistisk nå, eller er det noen som til dels kan forstå hvordan jeg har det?

[@riel]

Får litt assosiasjoner til alle elsker Raymond jeg

Fra spøk til alvor. Dette må du ta opp med samboeren din, slik at dere sammen kan diskutere hva dere bør gjøre med saken. Da kan dere ta det opp med henne på en fin måte. Spesielt det med at hun legger seg oppi alt. Sannheten svir nok en stund, men det er bedre at hun blir litt sur en stund, enn at hun skal fortsette slik som nå.

Prøv å lage noen faste rutiner. F.eks at dere hjelper henne med å handle 1 dag i uka, og kjører henne på bingo på torsdager (bare eksempel) Så kan dere f.ek sha fast søndagsmiddag sammen, men gjøre det klart for henne at besøk bør være avtalt på forhånd.

Dette med hunden må du bare gjøre det klart for henne at det er du som kan hundeoppdragelse, og ikke henne. Gi henne en bok om hundedressur til jul slik at hun ser at hunder skal behandles med streng tone.

Husk at ingen problemer går vekk av seg selv, så å ta det opp er eneste løsningen.

[Gjest Anonymous]

jeg vet akuratt hvordan du har det. vi bor i et annet land, og hun "inviterer" seg selv ned på besøk 2-3 mnd om gangen (ja, du leste rett!)!!!

hun blander seg i alt og alle, og har sterke meninger om alt jeg sier. hun prøver å late som om hun bare er snill og god og ha, men for meg er hun er forbannet drittkjerring.

det endte med at jeg ikke kunne fordra henne til slutt, fordi hun var så masete. jeg tok det opp med sambo, men han ble jo fornærmet når jeg sa at hun var litt for mye av det gode, og at hun kanskje burde finne på noe annet enn å bare blande seg inn i hva vi drev med.

men han forstod det etter en stund, og litt og litt sa han ifra til henne.

nå har han blitt rimelig lei henne selv, og sier ifra hvis det blir for mye.

jeg er også blitt flinkere til å si ifra til henne selv. hun har fått mere respekt for meg etter at jeg satte ned foten og hadde mine egne meninger.

så du må være forsiktig i begynnelse, men prøv å stå imot når du er uenig. hun må forstå at du er sjefen i ditt eget hjem.

nå er det blitt bedre, for hun forstår at jeg bare blir sur på henne. men det tok nesten et år!

jeg får frysninger bare å tenke på henne.. det samme sier svigerinnen min.. hun får fnatt selv..

uff, dette er ikke lett.

lykke til!

[Gjest Kaffegjesten]

Kjenner ganske godt til forhold slik du beskriver. Det som er nødvendig er at det blir satt grenser - og de grensene må du antagelig først diskutere med din samboer og bli enig med han. Vanskelig å ha "problemer" på to fronter samtidig - og det gjør det hele mye lettere for dere begge, eller helst kanskje alle 3.

Siste innlegg er ganske så godt og beskriver også hva som er lurt å gjøre - før det kanskje rakner for dere alle. Det er ingen tjent med.

[Gjest Anonymous]

Eneste som funker her er å få kjæresten med på ditt "lag". Hvis han synes det er helt ok å bli osmosisert, eller han er en fullstendig våt klut når det gjelder sin mor, så kan kampen bli hard, tror jeg.

Kan tenke meg det blir lettere for svigermor å akseptere at hun ikke kan komme og gå som hun vil, hvis det kommer fra han også, altså ikke bare fra deg. Derfor er det viktig at kjæresten faktisk innser at dette er et problem.

Eller dere kan jo si til henne neste gang hun kommer på besøk: "beklager, vi er litt opptatt i kveld, vi er midt i akten ser du" ....

[Gjest Anonymous]

Det er et utrolig vanskelig tema, syns jeg. Svigermor framstår som verdens mest ufarlige menneske, men jeg merker at hun vil ha sin "klamme hånd" over oss Det gjør ikke ting lettere at vi skal kjøpe hennes mors hus(der vi bor nå), da skal hun selvsagt synse om hvilke forandringer vi gjør, og blir sur når vi ikke vil møblere med bestemoras gamle 60tallsmøbler..Jeg har snakket med min kjæreste om hans mor flere ganger, og ymtet frampå om at jeg kunne tenke meg å bo noen km unna, og det hele er ikke fordi jeg misliker svigermor, men fordi jeg vil ha litt "luft" mellom oss, slik at vi kan ha et mer avslappet forhold. Er ikke fornøyd med å skulle bo her vi bor nå, men kjæresten argumenterer med at det er mest økonomisk riktig, og at vi kan pusse opp, og så evt selge senere...Ham forstår nok mine synspunkter og er til dels enig, men det er jo hans mor det er snakk om, og han er jo glad i henne og ser ikke hennes slitsomme sider i samme grad som meg. Eksempel 1; Hun er med oss på handletur..ikke bare skal hun styre HVOR vi skal handle, men også hvor lenge vi skal være borte, og sier f eks "Nei, må må vi hjem igjen", eller "Nei, vi skal ikke på den butikken i dag"..Er tydelig at hun ser seg selv som MOR for min kjæreste fortsatt i høy grad. Og hun har de mest forferdelige bordmanerer...Aiaiai, som jeg lirer av meg her :-) .Men det er bare så godt å få "tømt "seg litt...Takk for mange gode råd, som jeg skal følge etter beste måte!

[Gjest miau]

Aiaiai! Kjøpe huset etter moren hennes? Jeg hadde nok prøvd å komme litt på avstand..før det er forsent! Men jeg skjønner at det ikke er lett!

[Gjest Anonymous]

Dette hørtes ut som min xsvigermor, identisk faktisk!!! Fikk helt frysninger jeg nå... grunnen til at jeg forlot samboeren min, var noe av dette du beskriver!! ta det opp med både han og moren, før det går så galt med deg også!! skrik ut...men saklig, så må hun bare godta det!! Lykke til

[Gjest Litjmæ]

Eksempel 1; Hun er med oss på handletur..ikke bare skal hun styre HVOR vi skal handle' date=' men også hvor lenge vi skal være borte, og sier f eks "Nei, må må vi hjem igjen", eller "Nei, vi skal ikke på den butikken i dag"..[/quote']

Oh my god! :o Og jeg som noen ganger har syntes at MIN svigermor er litt slitsom!

Dette må du jo bare si fra om at det ikke er greit! Dere er vel ikke mindreårige heller? På tide for mamma å innse at lille guttungen har vokst opp og at du er dama hans, ikke kjæresten på 16 som også kan trenge litt oppdragelse...

Hvis jeg ser til min egen svigermor så vet jeg at det kan være litt "hårsårt" tema såklart, men dette går jo ikke an i lengden! Ta det opp med mannen først og deretter med henne, og hvis hun ikke skjerper seg så hadde jeg begynt å leta etter andre steder og bo jeg ja...

[Gjest hi.......]

Min svigermor er ikke så ofte hos oss, jeg har sagt at hun kan komme når hun vil. Men hun skal bli bedt og da må det være ordentlig middag og vi skal sitte i sofaen og prate.

Da sambo og jeg hadde full skjæring for en tid tilbake og jeg vurderte og flytte ut så fikk jeg høre sannheten om meg selv av henne. Greit nok, hun fikk bare prate og jeg gadd ikke si imot for vi hadde ikke bestemt oss for å skille lag. Vi bor fortsatt sammen og det er hun som må bite de negative kommentarene i seg. Hun vet alltid best, og blir utrolig lett fornærmet hvis hun ikke får det som hun vil. Og hun har ikke en positiv ting å si om naboer og andre. Egentlig burde vi ikke omgås andre enn familie, vi skal iallfall ikke hjelpe andre enn familien. Blande seg med andre folk, nei fysjom.

Hun har prøvd å legge seg opp i barneoppdragelsen vår, selvfølgelig gjorde vi alt galt (eller jeg da), men der har jeg sagt fra.

Hun skal også kjøres hit og dit, det er ingenting hun ikke vet og hvis hun ikke vet det så kan hun ikke innrømme det.

Bortsett fra dette er hun en fin bestemor til våre barn.

Men noen ganger synes jeg at X-svigermor må være det fineste ordet i verden.

Som min samboer sier: min svigermor er den beste for hun bor 60 mil unna...........

[Gjest *Fiona*]

Grenser grenser og atter grenser!!!

Dettee r en sånn ting som ender opp med å splitte familier. Mennseker som ikke respekterer andres sfære glir jævlig fort ut av min tilværelse - my space, my life, my time.

Når man har gjort sin halvdel av tilpasning, kan man forvente at andre gjør det samme!!! Hun må få klar beskjed om hvor skapet skal stå! Men det er veldig viktig at din mann er enig i dette da, eller shar du en mindre morsom problemstilling som heter "meg eller henne" - og den har nok overrakset mange

Jeg tenkte også på Alle elsker Raymond :-) Kunne glatt gitt dama et balltre i panna av og til altså... Men sånt gjør man ikke, så du må sette grenser før du velger bort hele gubben...

[Gjest Kaffegjesten]

Jeg har det slik at min kone kan be MIN mor til seg når jeg er bortreist. Det er noe både hun og ungene setter pris på - utrolig nok. Tidligere når min svigermor levde kunne jeg oppleve å få telefon med spørsmål - skal jeg dra hjem til dere og lage middag. Det var jo litt flott da tidvis, selv om det ikke alltid passet. Mine svigerforeldre og mine foreldre har alltid hatt nøkler til vårt hus og vi til deres - og det har vi hatt mye glede av. Vi har også hatt det slik at ingen skal bare komme uten å være invitert, iallefall ikke renne dørene ned hos hverandre. Likevel synes jeg det har vært kjempegreit at vi har bodd adskilt med 10 minutters biltur imellom. Grensene har vært viktige å trekke opp - og de har blitt respektert.

[Gjest Anonymous]

Det er så godt å få respons som tilsier at jeg ikke er helt på jordet! Av og til lurer jeg på om det er meg det er noe galt med som føler som jeg gjør- For av og til får kjæresten bare et oppgitt ansiktsuttrykk når jeg begynner å snakke om problemet, og sier slikt som " hun er redd for å mase for mye", og "vi må være litt greie, ellers vil hun kanskje ikke passe hunden mer". Dama har planer om å kjøpe seg bil (penger har hun nok av...), men det drar i langdrag, for det er jo så maaaange foskjellige modeller som skal vurderes.I mellomtiden skal hun ha skyss hit og dit..ofte ikke lenger enn at hun kunne gått dit på 10 min... :evil: -Og en liten gåtur har de fleste bare godt av,tror jeg! Jeg har allerede begynt å grue meg til hun skal ha oss med på julehandel. Og det blir bare oss tre i jula...glory-glory...

[Gjest Anonymous]

Du er ikke på jordet, nei - det skulle jo bare mangle at man ønsker å skape sin egen tilværelse uten altfor mye innblanding fra egne og samboers foreldre. Jeg har selv vært så lur å flytte til samboers hjemsted. Samboer er enebarn. Rett skal være rett - svigers kommer ikke på besøk i tide og utide, men jeg føler innimellom at jeg er slem som ikke inviterer dem (tenker jo at det er hyggelig med kaffebesøk, gjerne uforberedt, men det kommer de aldri på... er det fordi de venter på invitasjon?). Under en krangel jeg hadde med samboern fikk jeg også inntykk av at svigermor mente jeg ikke likte henne. Hyggelig.

De har hjulpet oss en del med flytting og midlertidig møblering, noe vi selvsagt har satt pris på, selv om de til tider kan bli overstyrende - jeg får jo dårlig samvittighet om jeg skifter ut gardiner, og svigermor kan feks nevne huslige ting hun åpenbart mener JEG bør ta meg av (hva med sønnen hennes...?), uten at hun sier noe direkte. Sånn sett har det hjulpet veldig på trykket de gangene jeg har fått samboern til å trekke opp grensene- ofte bryr kanskje ikke han seg i utgangspunktet, han er jo mann og synes det er likegyldig hva som skjer inni huset (...), men selv han ser at det kan gå for langt. Skillet mellom å være snill, og det å ønske å bestemme, å tro man vet best selv og å faktisk ikke la sine egne barn bli selvstendige er ikke alltid helt klart hos våre gamle mødre....

Når dette er sagt - min egen mor er søren ikke bedre enn svigermor. Men så har jeg da også flyttet 70 mil for å slippe moderhånden...På lengre sikt flytter vi nok også fra svigermor...

[Gjest noia]

Til siste gjest: skulle tro det var samme familie vi snakket om.

Svigermor er stort sett hyggelig, men kommer ikke på uanmeldte besøk. Hun må bes, det hadde vært mere hyggelig om hun hadde kommet innom av og til for å ta en kopp kaffe istedet for å vente til hun blir bedt. Og jeg har sagt det ofte at hun må bare komme innom, ikke vent til hun er bedt.

Hun har ofte beklaget seg til meg over at sønnen er så vanskelig å be når det gjelder kjøring og sånt. Men når det kommer til stykket er bod tykkere enn vann og jeg har fått mitt pass påskrevet ganske så ettertrykkelig, når jeg har dristet meg til å si imot eller være uenig. Hun sier ikke noe til meg men til sin eneste og kjæreste sønn som også er eneste barn.

Men jeg tror ikke det hadde blitt noe bedre om min mor hadde bodd nærmere, alle har vi vårt og det er en kunst å kunne omgås familier på begge sider i et forhold. Det er snakk om forskjellige rutiner, forskjellige tradisjoner og forskjellige måter å se livet på.

Jeg liker å inkludere andre i mitt liv, personer som jeg ikke har blodsbånd til, liker å ha besøk og at det ikke trenger å skinne av huset før vi tar imot gjester. Men slik er det ikke hos min manns familie, de har litt mere distanse til folk. Naboer prater men med over gjerdet, vi ber de ikke inn på kaffe.

Toleranse er viktig på begge sider, respekt også. Og noen ganger må man bare si fra hvis ting blir for ille. Ingen bør gå på akkord med seg selv for å bevare familiefreden.

[Gjest Anonymous]

Har vokst opp vegg i vegg med mine besteforeldre: Aldri privatliv og aldri kunne vår familie gjøre noe uten at hele slekta umiddelbart visste det. Attpåtil inviterte bestemor stadig gjester hos oss (hun kom selvfølgelig hver gang vi hadde besøk) til å overnatte hos oss! Banket aldri på når hun kom - bare trava rett inn. La seg opp i alt fra hvordan mamma bakte brød, til hvordan vi ungene var kledd, fikk å spise, når vi spiste og mye, mye mye mer.

Mine foreldre har nå flyttet og jeg kommer aldri i verden til å bo så tett innpå familie mer! Korteste distanse er at familie ikke skal ha panoramautsikt til huset og hagen min fra stua si og man skal måtte ta på seg sko og jakke og gå minst 15 minutter hvis en skal "stikke innom".

Flytt vennen!

[Gjest Ninakanin]

Jeg tror jeg også hadde flyttet, faktisk..

[Gjest Anonymous]

Når vi ser på "alle elsker Raymond" så ler vi begge å sier ... sånn er svigermor:)

Jeg lover hun er virkelig sånn!! Men heldigvis er min samboer ikke som Raymond! Da hadde jeg ikke holdt ut.

Hun er den perfekte husmor. Vært hjemme med barna i alle år. Huset hennes er alltid skinnende rent, og alt er hjemme laget. Det finnes ikke så mye som en Toro pose i det huset.

Jeg føler med deg, men jeg tror du aldri vil bli helt fornøyd så lenge du bor så nærme!!

Flytt, er mitt råd!

Jeg har sagt til min samboer at, side vi skal bo i hans hjemby skal vi bo så langt unna at vi må ta på oss yttertøy.

Har han ingen søsken som bor nærmerer?

Min samboer har heldigvis to søsken, så vi blir avlastet. Men han er yngst og gullungen til mor:)

Ønsker deg lykke til!

Men husk svigermødre blir IKKE bedre med årene!!!

[Gjest Anonymous]

Han har en søster...men hun har gardert seg ,og flyttet langt unna...Vi har overtatt huset her som del av arveoppgjøret etter bestemora, og samboeren min vil ikke flytte nå, fordi han trenger å komme seg etter arveoppgjøret, sier han . Flytting innenfor en tidsramme på to år...Mitt eneste håp er nå at svigermor innser hvor håpløst det er med en diger villa på egen hånd, og hvor greit det er med en lekker liten leilighet..sånn ca 10 minutters kjøring unna oss. Hun ymter også frampå om flytting til datteren hvis hun begynner å få barn- jeg vet ikke om jeg skal begynne å ønske henne barn eller være full av medlidenhet-.

Ellers er svigermor ikke riktig 60 ennå, men oppfører seg som en dame på godt over 70..gammel og hjelpesløs når det gjelder praktiske ting, og min kjæreste stiller opp hele tiden. Og hun følger med på hva jeg gjør fra huset over gaten. Huff...for et styr :-)

[Gjest ikke innl *Fiona*]

Du skal tilbe all efruktbarhetsguder - for de blir helt fullstendig rabiate når de får barnebarn, hun kommer garantert til å belemre datteren i stedet hvis det kommer barn der!

Bare å påkalle Afrodite og hele gjengen