AnonymBruker Skrevet 29. november 2016 #1 Skrevet 29. november 2016 Til deg som er alene med barn: - Hva jobber du med og hvilke arbeidstider? Går det økonomisk greit? - Hva gjør man i begynnelsen som alene? Hvordan takle bære i samme hus en stund? - Hvordan taklet barna det? Min eldste gråter ustanselig. Min ex er hennes stefar. Hun sa idag at hun elsket meg, stefar og pappa... Hilsen alenemor til to døtre. Plis si det blir bedre💛💛 Anonymkode: 0fe1c...f45
AnonymBruker Skrevet 30. november 2016 #2 Skrevet 30. november 2016 Er du alene med barn da? Er det ingen av fedrene som vil ha noe ansvar for barna? må si at jeg har vondt av din eldste datter som opplever brudd to ganger. Skjønner jo at det må være forferdelig tøft. Jeg er ikke alene med barn, men jeg bor alene og har barna annenhver uke hos meg, 3 stk. Jeg er godt utdannet og har en god jobb med stort sett normal arbeidstid og flexitid (dog jobber jeg godt over 100% i perioder). Jobber en del overtid de ukene jeg ikke har ungene, og normal tid eller litt mindre når jeg har ungene. Økonomisk går det helt greit, men jeg må tenke på hva jeg bruker penger på ja. Oppdatert budsjett er et must! Klarte heldigvis å overta eneboligen vi hadde alene etter bruddet. Er glad jeg har fått innprentet fra barndommen at man skal være selvstendig og økonomisk uavhengig og fornuftig. Og utgifter til ungene deler vil likt. (Vi har omtrent lik inntekt og har jo ungene 50/50) Barna har taklet det veldig greit. De har fortsatt begge sine foreldre selv om vi ikke bor sammen. Her var det for oss begge en selvfølge at vi begge skulle ha barna like mye. Vi samarbeider heldigvis godt og deltar sammen på skolearrangementer, feirer høytider og bursdager sammen osv. Og det går greit for ungene å flytte fram og tilbake også foreløpig, men vi bor også bare 1 km fra hverandre, i samme skolekrets. De har også mange venner i samme situasjon. Det er også de som selv styrer samværet. Det er ungene som ønsker 1 uke på hvert sted. I sommer kjørte vi 2 og 2 uker, og det fikk vi klar tilbakemelding på at de ikke likte så godt. Så her er det vi voksne som tilpasser oss så langt som mulig. Ungene har ikke bedt om dette, og de skal lide minst mulig under det. Anonymkode: fd36e...c04 1
AnonymBruker Skrevet 30. november 2016 #3 Skrevet 30. november 2016 Glemte å kommentere en ting: Tiden under samme tak er knalltøff. Jobb for at den blir så kort som mulig for det tærer på alle. Og forvent å måtte svelge mange kameler i starten. Det tar gjerne litt tid etter at man har kommet bort fra hverandre før man klarer å få samarbeid og alt til å gli. Anonymkode: fd36e...c04
AnonymBruker Skrevet 30. november 2016 #4 Skrevet 30. november 2016 Alenemor. Misbrukt ord. De er jo ikke alene, de har jo barn. Bruk heller betegnelsen aleneforeldre den tiden ungene er hos den andre parten. Da er man alene. Anonymkode: 2f26a...239
AnonymBruker Skrevet 30. november 2016 #5 Skrevet 30. november 2016 Mor med barn har også økonomisk støtte som regel fra far. Kanskje også en avtale om deling? Kanskje man ikke skal dra denne historien på at mer urealistisk nivå enn den egentlig er? Anonymkode: a89cd...6d5
pika Skrevet 30. november 2016 #6 Skrevet 30. november 2016 12 timer siden, AnonymBruker skrev: Til deg som er alene med barn: - Hva jobber du med og hvilke arbeidstider? Går det økonomisk greit? - Hva gjør man i begynnelsen som alene? Hvordan takle bære i samme hus en stund? - Hvordan taklet barna det? Min eldste gråter ustanselig. Min ex er hennes stefar. Hun sa idag at hun elsket meg, stefar og pappa... Hilsen alenemor til to døtre. Plis si det blir bedre💛💛 Anonymkode: 0fe1c...f45 - Den tiden jeg "taper" den uken jeg har ungene jobbes inn den uken jeg ikke har de... - Ja - Hva mener du med hva man gjør? Hva man finner på eller? - Ganske kjipt å måtte bo sammen, men man kan f.eks. bytte på å være borte anhver helg f.eks. - Takler det forsåvidt bra, men begge sier stadig at de vil at vi skal bli sammen igjen (uaktuelt!)....
makkapakka Skrevet 30. november 2016 #7 Skrevet 30. november 2016 13 timer siden, AnonymBruker skrev: Til deg som er alene med barn: - Hva jobber du med og hvilke arbeidstider? Går det økonomisk greit? - Hva gjør man i begynnelsen som alene? Hvordan takle bære i samme hus en stund? - Hvordan taklet barna det? Min eldste gråter ustanselig. Min ex er hennes stefar. Hun sa idag at hun elsket meg, stefar og pappa... Hilsen alenemor til to døtre. Plis si det blir bedre💛💛 Anonymkode: 0fe1c...f45 1. Det går rundt sånn tålig, kan ikke kaste rundt oss med penger, arbeidstid 8-16, kan ikke jobbe overtid, skulle ønske jeg kunne jobbe 9-15. 2. Konsentrer deg om å få alt på bena igjen i begynnelsen. Bruk bare tid på deg og barna, ingen andre. Kast ut den som ikke skal være der. 3. Barna taklet det dårlig og jeg brukte mye tid og lang tid på å være der for dem, hele tiden. Det blir bedre men du må jobbe litt for å få det slik!
AnonymBruker Skrevet 30. november 2016 #8 Skrevet 30. november 2016 6 timer siden, AnonymBruker skrev: Er du alene med barn da? Er det ingen av fedrene som vil ha noe ansvar for barna? må si at jeg har vondt av din eldste datter som opplever brudd to ganger. Skjønner jo at det må være forferdelig tøft. Jeg er ikke alene med barn, men jeg bor alene og har barna annenhver uke hos meg, 3 stk. Jeg er godt utdannet og har en god jobb med stort sett normal arbeidstid og flexitid (dog jobber jeg godt over 100% i perioder). Jobber en del overtid de ukene jeg ikke har ungene, og normal tid eller litt mindre når jeg har ungene. Økonomisk går det helt greit, men jeg må tenke på hva jeg bruker penger på ja. Oppdatert budsjett er et must! Klarte heldigvis å overta eneboligen vi hadde alene etter bruddet. Er glad jeg har fått innprentet fra barndommen at man skal være selvstendig og økonomisk uavhengig og fornuftig. Og utgifter til ungene deler vil likt. (Vi har omtrent lik inntekt og har jo ungene 50/50) Barna har taklet det veldig greit. De har fortsatt begge sine foreldre selv om vi ikke bor sammen. Her var det for oss begge en selvfølge at vi begge skulle ha barna like mye. Vi samarbeider heldigvis godt og deltar sammen på skolearrangementer, feirer høytider og bursdager sammen osv. Og det går greit for ungene å flytte fram og tilbake også foreløpig, men vi bor også bare 1 km fra hverandre, i samme skolekrets. De har også mange venner i samme situasjon. Det er også de som selv styrer samværet. Det er ungene som ønsker 1 uke på hvert sted. I sommer kjørte vi 2 og 2 uker, og det fikk vi klar tilbakemelding på at de ikke likte så godt. Så her er det vi voksne som tilpasser oss så langt som mulig. Ungene har ikke bedt om dette, og de skal lide minst mulig under det. Anonymkode: fd36e...c04 Hei, jo. Far til eldste har hatt siden hun var 2 år samvær annenhver helg. Bor i samme by, og jeg vet ikke om han egentlig ønsker mer samvær. Min nå ex har vært som en ekstra far for henne. Jeg vil ikke splitte barna mine, og min ex er såpas raus at han har sagt største kan være så mye hos han som mulig. Hun er snart 8 år gammel. Vi har snakket om at jenta skal slippe bytte skole, hvertfall frem til høsten. Syns det er brutalt om hun skal hives ut av skolen etter jul, og flytte med meg. Idag ordnet det seg med midlertidig bosted, fikset en hybel inkl alt så slipper vi gå oppå hverandre.. Hun vil heller ikke gå på skole i nærheten av sin egen far engang. Siden hun er såpass stor må jeg jo høre på henne. Vi har ikke en klar fordeling enda, men tenker det ordner seg etterhvert.. Skulle kanskje ikke sagt "alenemor", blir vel heller singel mamma. Anonymkode: 0fe1c...f45
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå