Barn med psykiske lidelser?

[AnonymBruker]

Noen som har erfaring i dette, og kan dele tips til hvordan jeg skal håndtere dette? Føler meg mislykket som mor, og er veldig fortvilet. Det har utviklet seg sakte, startet med depresjoner og endte med symptomer på psykose.. Han går til BUPA, men føler ikke det hjelper. Han er ikke den samme lengre, og det er ikke jeg heller. Ligger oppe hver natt og bekymrer meg, får snart grå hår kjenner jeg!

Anonymkode: a4591...cd4

[AnonymBruker]

Ingen som har noen erfaringer med dette? 

ts

Anonymkode: a4591...cd4

[Epiphany]

Har ikke barn med psykiske lidelser, men har vært et barn med psykiske lidelser. Tenker at vi trenger mer info for å kunne gi et utfyllende svar. Er han voldelig, lukker han seg, har han atferdsproblemer? 

[AnonymBruker]

22 minutter siden, Epiphany skrev:

Har ikke barn med psykiske lidelser, men har vært et barn med psykiske lidelser. Tenker at vi trenger mer info for å kunne gi et utfyllende svar. Er han voldelig, lukker han seg, har han atferdsproblemer? 

Han er ikke voldelig. Han snakker ikke til meg om følelsene sine, drikker mye i skjul med vennene sine. Har hatt noen problemer når han har drukket, med politi involvert. Jeg er mest bekymret fordi han ikke viser følelsene sine i hjemmet, og er veldig rystet etter hver time på BUPA. Akkurat som om at han har holdt alt inne, og endelig har fått slippet det ut. Synes det er trist. Jeg vet han hallusinerer, men har ikke fått mer informasjon om dette, så vet ikke hvordan jeg skal gå frem med å hjelpe han hjemme. Han går nesten ikke på skole. 

Anonymkode: a4591...cd4

[Gjest Magnifiq]

Jeg jobber i barne og ungdomspsykiatrien, og kan virkelig forstå frustrasjonen din. 

Mange av foreldrene til ungdommene som er innlagt hos  oss, gir uttrykk om at de takler dette så bra, når realiteten er noe helt annet. Det er viktig at du er veldig tydelig på at du trenger hjelp, og hva du trenger. 

Der må være fryktelig vanskelig å stå i dette 24/7.

[AnonymBruker]

Mitt barn slet psykisk midt i ungdomsårene, og ble henvist til BUP av fastlege. Samtaler med psykolog kun for barnet, i tillegg hadde vi samtale med psykolog både med og uten barnet. Som psykolog har man taushetsplikt ovenfor barnet, men psykologen fikk lov av vårt barn å involvere oss slik at vi alle på best mulig måte kunne hjelpe barnet i fellesskap. Foreslår du ringer BUP og ber om samtale med psykologen og ber om rådgivning i forhold til hvordan dere foreldre skal opptre/hva dere kan gjøre. Er det familiære problem kan også BUP bistå med familierådgivning. 

Akkurat når det gjelder psykolog er dette veldig personavhengig, vårt barn har hatt to forskjellige da vårt barn ikke klarte å åpne seg for den ene psykologen, den andre psykologen var det klaff med. 

Lykke til, skjønner deg veldig, veldig godt. Stor klem til deg!

Anonymkode: 99010...1c6