Hva skjedde med syke mennesker før i tiden?

[AnonymBruker]

Tenker da på f. eks romertiden. Kunnskap om diverse helseplager, medisiner og mangel på moderne utstyr må ha gjort situasjonen vanskelig for mange. Hva skjedde med alle som hadde leddgikt, kreft og andre lignende skader/sykdommer? Andre ulike sykdommer som diabetes, HIV og epilepsi måtte også være vanskelig å leve med.

Anonymkode: 227d2...624

[Minya]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tenker da på f. eks romertiden. Kunnskap om diverse helseplager, medisiner og mangel på moderne utstyr må ha gjort situasjonen vanskelig for mange. Hva skjedde med alle som hadde leddgikt, kreft og andre lignende skader/sykdommer? Andre ulike sykdommer som diabetes, HIV og epilepsi måtte også være vanskelig å leve med.

Anonymkode: 227d2...624

Er usikker på hvor mye de gjorde i romertiden, men for rundt 150-200 år siden var årelating en veldig populær "kur" for alt mulig.
De stakk hull i en større blodåre og lot blodet renne ut i en bolle eller ett eller annet, og plastret dem sammen igjen. Sikkert ikke veldig lurt for de aller fleste pasientene.
Diabetes var det kanskje noe mindre av, leddgikt har det fantes remedier for i tusenvis av år (masse fine planter der ute), kreft har eksistert siden menneskets morgen, de tidligere behandlingene bestod av laksativer.
HIV er en ny sykdom, den ble først klassifisert i 1981, men den første pasienten ble i retrospekt beskrevet i 1966.

Historikerne mener at Cæsar led av epilepsi, den gangen antok man vel at det var en eller annen form for galskap. Behandlingen var som regel et glass vin og hvile, eller litt sex. Hvorfor ikke.

[AnonymBruker]

Hvordan tenker du at det var forskjellig før? De har jo enda ikke funnet noen kur for disse sykdommene.

Anonymkode: 0e6f9...da5

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan tenker du at det var forskjellig før? De har jo enda ikke funnet noen kur for disse sykdommene.

Anonymkode: 0e6f9...da5

Nå vet man vertfall hva det er. Og det forskes stadig på det.

Anonymkode: 227d2...624

[PeeWee]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tenker da på f. eks romertiden. Kunnskap om diverse helseplager, medisiner og mangel på moderne utstyr må ha gjort situasjonen vanskelig for mange. Hva skjedde med alle som hadde leddgikt, kreft og andre lignende skader/sykdommer? Andre ulike sykdommer som diabetes, HIV og epilepsi måtte også være vanskelig å leve med.

Anonymkode: 227d2...624

Når det gjelder noen av de sykdommene som kreft og leddgikt, så var nok levealderen såpass mye kortere at få levde lenge nok til å få det. Diabetes var nok også sjeldent på grunn av mindre mulighet til å spise for mye og usunt og HIV eksisterte jo ikke blant mennesker enda. 

[AnonymBruker]

Mange døde jo av det som for oss er en simpel sykdom, influensa f.eks.

Levealderen var vesentlig lavere, så kronikere hadde ikke sykdommene så lenge som oss (om det var noen trøst). Diabetes vil jeg tro svært få hadde, det er mest en livsstilssykdom nå til dags.

Naturmedisin var vel mye utbredt, sjamaner hadde nok å drive på med.

 

Ellers var det vel storfamilien som tok seg av familiens medlemmer. Var vel temmelig vanlig med flere generasjoner i en bolig, ellers var det vel gata?

Anonymkode: 58bbc...da9

[Gjest Snuppi]

De ble stuet bort fra samfunnet. 

[Minya]

4 minutter siden, PeeWee skrev:

Når det gjelder noen av de sykdommene som kreft og leddgikt, så var nok levealderen såpass mye kortere at få levde lenge nok til å få det. Diabetes var nok også sjeldent på grunn av mindre mulighet til å spise for mye og usunt og HIV eksisterte jo ikke blant mennesker enda. 

Både kreft og leddgikt er godt dokumentert ganske langt tilbake i tid.
Husk at selv om levealderen var kortere og kvinner ikke engang rakk å komme i overgangsalderen før langt innpå 1800-tallet, så bodde man gjerne i både trekkfulle og fuktige hus, noe som er drepen for de som allerede er genetisk disponert for å få leddgikt. Dette kombinert med bedriten kosthold og/eller hardt arbeid, førte til at veldig mange fikk leddgikt i ganske ung alder, sammenlignet med i dag.

Kreft kan også forekomme når som helst i livet.

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tenker da på f. eks romertiden. Kunnskap om diverse helseplager, medisiner og mangel på moderne utstyr må ha gjort situasjonen vanskelig for mange. Hva skjedde med alle som hadde leddgikt, kreft og andre lignende skader/sykdommer? Andre ulike sykdommer som diabetes, HIV og epilepsi måtte også være vanskelig å leve med.

Anonymkode: 227d2...624

Det enkleste å svare på er HIV for det er en nymotens sykdom oppdaget første gang på slutten av 1970 og tidlig 1980 tallet. 

Kreft visste man ikke hva var, leddgikt måtte man leve med, og diabetes døde man raskt av før insulinet og sammenhengen med diabets ble oppdaget rundt forrige århunderdeskifte 1800/1900. 

Epelepsi ble kalt fallesyke og var noe skummelt man ikke forstod. Når man ikke visste at man var syk og heller ikke hadde lege tilgjengelig så gjorde man det beste man kunne. 

Anonymkode: e0e5a...609

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå vet man vertfall hva det er. Og det forskes stadig på det.

Anonymkode: 227d2...624

Man vet hva leddgikt, kreft og epilepsi er? Hva med MS, ME, irritabel tarm, chrons, migrene, fibromyalgi, tinnitus, lupus, narkolepsi etc. etc. Mennesker som lider av dette og ikke får noen forklaring eller behandling har det jo ikke noe bedre enn de i romertiden, og tilstandene og de som lider av det blir det jo bare flere av. De får sykemelding og uføretrygd, litt smertelindring og det er alt.

Anonymkode: 0e6f9...da5

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Man vet hva leddgikt, kreft og epilepsi er? Hva med MS, ME, irritabel tarm, chrons, migrene, fibromyalgi, tinnitus, lupus, narkolepsi etc. etc. Mennesker som lider av dette og ikke får noen forklaring eller behandling har det jo ikke noe bedre enn de i romertiden, og tilstandene og de som lider av det blir det jo bare flere av. De får sykemelding og uføretrygd, litt smertelindring og det er alt.

Anonymkode: 0e6f9...da5

I Norge har man heldigvis rettigheter til forsvarlig behandling av sykdommer som du nevner her. Det er også fullt mulig å lese seg opp om sykdommer selv.

Anonymkode: 227d2...624

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Minya skrev:

Både kreft og leddgikt er godt dokumentert ganske langt tilbake i tid.
Husk at selv om levealderen var kortere og kvinner ikke engang rakk å komme i overgangsalderen før langt innpå 1800-tallet, så bodde man gjerne i både trekkfulle og fuktige hus, noe som er drepen for de som allerede er genetisk disponert for å få leddgikt. Dette kombinert med bedriten kosthold og/eller hardt arbeid, førte til at veldig mange fikk leddgikt i ganske ung alder, sammenlignet med i dag.

Kreft kan også forekomme når som helst i livet.

whaaaat? Har du kilde på det? Kan da umulig stemme, men ble veldig nysgjerrig 

Anonymkode: 04960...dbf

[Chizue]

Vel, folk døde jo tidligere da  
De sterkeste overlevde...

I antikken kunne man si at om ett barn overlevde til han var 10år, så kunne han bli opptil 38år gammel. De fleste i antikken ble bare 20-30år gammel.
Fra antikken og til starten av 1900 tallet steg gj.snittet litt for hvert 50-100år.. 
Men til tross for det, gj.snitt på alder på 1900 tallet var likevel 30år, så klart folk levde lenger de også, men man må huske at dødeligheten blant spedbarn var høy, som trekker gjennomsnittet ned. I tillegg til krig.
(selv om enkelte kunne leve til de var 70år, så hjelper det ikke på gj.snittet om 10 barn dør før de er 1år gammel)

Så siden 1950-Idag, så har det gj.snittet på levealder steget med over 30år


Mange har nok dødd av sykdommer...
Svartedøden, kopper, Kolera..andre typer pest, ikke minst influensa.

Spanskesyken tok jo livet av 50-100millioner verden rundt på ett eneste år... (1918-1919)

Så hadde vi ikke hatt de her sykdommene + krig, så hadde nok alle levd ganske mye lenger   

[Gjest Snuppi]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I Norge har man heldigvis rettigheter til forsvarlig behandling av sykdommer som du nevner her. Det er også fullt mulig å lese seg opp om sykdommer selv.

Anonymkode: 227d2...624

Der må jeg dessverre si at det ikke er tilfelle. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Snuppi skrev:

1 time siden, AnonymBruker skrev:

I Norge har man heldigvis rettigheter til forsvarlig behandling av sykdommer som du nevner her. Det er også fullt mulig å lese seg opp om sykdommer selv.

Anonymkode: 227d2...624

Der må jeg dessverre si at det ikke er tilfelle. 

Man har jo ikke noen behandling heller.

Anonymkode: 0e6f9...da5

[Gjest Snuppi]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Man har jo ikke noen behandling heller.

Anonymkode: 0e6f9...da5

Jo, i mange tilfeller har en det, men ikke alltid da det norske helsevesenet ikke er verdens beste.

[AnonymBruker]

Hva skjedde med folk med angst, bipolar, depresjoner, spiseforstyrrelser osv...? Fantes det psykologer som kunne hjelpe?

Anonymkode: d0b60...670

[Plotty]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tenker da på f. eks romertiden. Kunnskap om diverse helseplager, medisiner og mangel på moderne utstyr må ha gjort situasjonen vanskelig for mange. Hva skjedde med alle som hadde leddgikt, kreft og andre lignende skader/sykdommer? Andre ulike sykdommer som diabetes, HIV og epilepsi måtte også være vanskelig å leve med.

Anonymkode: 227d2...624

Type 2 diabetes var ikke vanlig da det jo er en lvstilsykdom. Type 1 var nok like vanlig da som nå. Den opptrår jo i barne og ungdomsåra ofte og har ingenting med livstilen å gjøre da kroppen plutselig bare slutter å produsere insulin.

Så før insulininjeksjoner kom så døde de fleste type 1 diabetikere en langsom død ikke lang tid etter at de fikk sykdommen. da de ikke fikk i seg de næringstoffene de trengte. Hvis de spiste riktig så kunne de leve vesentlig lenger men de døde tilslutt tynn og avmagret eller de døde av hypo og hyperglykemi (for lavt og for høyt blodsukker nivå) Insulin ble brukt på mennesker for første gang i 1922. i begynnelsen brukte de griseinsulin også. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Chibi skrev:

I antikken kunne man si at om ett barn overlevde til han var 10år, så kunne han bli opptil 38år gammel. De fleste i antikken ble bare 20-30år gammel.

I antikkens Hellas ble man både 60 og 70 og eldre. For eksempel Sokrates var 70 da han døde, og han ble henrettet. Og for eksempel i Sparta, så måtte man være over 60 for å bli innvalgt i rådet, og hvis folk ble 38 år, så hadde man jo ingen å velge mellom. Man ble eldre i tidligere tider også. Det som står på Wikipedia er ikke helt sant.

Og hvordan går det med levealderen nå for tiden, stiger den eller.....synker den?  
http://www.citymetric.com/horizons/life-expectancy-england-isnt-falling-were-reaching-upper-limit-638

Anonymkode: 0e6f9...da5

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva skjedde med folk med angst, bipolar, depresjoner, spiseforstyrrelser osv...? Fantes det psykologer som kunne hjelpe?

Anonymkode: d0b60...670

folk med sånne sykdommer ble stengt inne til de daua av seg sjøl...

Anonymkode: c5948...455