OCD/Tvangslidelse

[Gjest Style93]

Hei.

Jeg har hele livet slitt med tvangslidelse. Jeg ble ikke diagnostisert før i 2014 da ingenting ble oppdaget eller utredet tidligere. Jeg tror ingen viste helt eller tenkte noe over ting før jeg selv tok det opp da jeg ble eldre. Jeg er nå 23 år. Jeg har gått på BUP og DPS stort sett hele livet pga forskjellige ting jeg sliter med psykisk. Spesielt sliter jeg med tvangen min. Jeg har gått på medisiner for det for å dempe handlingene og symptomene.

Jeg kunne nok skrevet mange sider om dette men jeg prøver å korte det ned en del.

Jeg har også hatt kremte/ynkelyder fra jeg var liten men dette har heller aldri blitt sjekket ut. Dette tok jeg faktisk opp med legen først i dag. Min lege har henvist meg nå til en psykiater hvor det skal bli vurdert i hvilke medisin jeg evt kan prøve. Litt vanskelig å beskrive alle handlingene jeg gjør men det forstår dere håper jeg.

 

Håper det kunne være andre som sliter med tvangslidelse som kanskje vil fortelle litt om det?

Dette var en veldig kort versjon.

[sweety pie]

Jeg kan ikke noe om det, men lurer på hva slags tvangshandlinger du gjør? Har du prøvd å bryte mønsteret? 

[Blod]

Jeg har slitt med tvangstanker og tvangshandlinger så lenge jeg kan huske. Jeg var veldig engstelig som barn, og slet med mye forskjellig. jeg tror det hele startet fordi jeg hadde så mye vondt å tenke på, at det utviklet seg til ocd. Jeg slet veldig med søvn, det har jeg alltid gjort. klarte ikke å sovne til normal tid. husker jeg lå mye våken om kveldene, med angst og vonde tanker. jeg var så redd for å bli alene, og miste min nærmeste - mamma. jeg følte jeg måtte ligge med øynene åpne ut mot døren, og da kunne jeg jo bare ligge på en spesiell måte som var ubehagelig i lengden. døren måtte være oppe og lyset utenfor måtte være på. det var fordi jeg var redd for å bli kidnappet eller bli sperret inne på en eller annen urealistisk måte som ikke lot seg gjøre i virkeligheten. sånn kunne jeg ligge i timesvis. dette fortalte jeg ikke om, for meg var det bare sånn det var. 

dette utviklet seg videre, og ble værst når jeg kom i puberteten. jeg hadde marsvin, og brukte mye tid på å sjekke at døra på buret var helt lukket. jeg var redd for at hvis den ikke var lukket, så kunne de dø av feks å spise på ledninger eller å bli klemt i dører. om morgenen før jeg skulle på skolen brukte jeg ekstra lang tid. jeg stod og sjekket døra på buret om igjen og om igjen, følte liksom ikke at jeg kunne stole helt på sansene mine. hva om jeg ikke så korrekt, og at døren egentlig var åpen? hva om jeg ikke kjente hardt nok og den ikke var ordentlig lukket? 

jeg brukte så lang tid på dette at jeg kom for sent på skolen, og det var sånn mamma fant ut om dette. jeg gikk allerede til bup for andre problemer på denne tiden.

Tvangstankene utviklet seg etterhvert og endret seg hele tiden. men tvangstankene og tvangshandlingene var mer eller mindre konstante, og det er de enda. jeg står på venteliste for å begynne med eksponeringsterapi, og jeg håper jeg klarer å bli kvitt ocden for godt. er jo så slitsomt å være konstant engstelig for at noe skal skje, og å måtte gjøre disse ritualene om igjen og om igjen når jeg vet at det er så unødvendig. men samtidig er jeg så redd for at noe fælt skal skje hvis jeg ikke gjør dem, må jo det for sikkerhetsskyld , ikkesant? 

[Gjest Style93]

Mine tvangshandlinger kan f.eks være at jeg lukker døren til badet og skal gå så tar jeg på håndtaket mange ganger og klarer ikke stoppe, eller at jeg lukker opp og igjen. Jeg må virkelig ta meg i det og stoppe, f.eks så sier jeg til meg selv "Ok, 3 ganger til så stopper jeg" så blir det 5 og 6 og 7 ganger. Av og til så må min samboer stoppe meg og få meg til å fokusere på noe annet. Andre ting kan f.eks være at jeg ser meg over skulderen hele tiden, jeg løfter cola glasset og setter det fra meg x antall ganger, drikker cola og setter glasset ned og løfter det opp og setter ned. Jeg har i tillegg angst og det tror både jeg og psykologene kommer av tvangen, de henger sammen.

Det er selvfølgelig mye enklere for meg å demonstrere mine tvangshandlinger enn og forklare dem ved og skrive eller bare fortelle,, men jeg prøver så godt jeg kan.

Jeg har en indre uro konstant. Jeg bruker forresten briller og de får gjennomgå ganske så ofte. Dytter på brillekanten kontinuerlig og fikler med ting. Tar et eksempel til med min pc og min mobil.

Jeg bruker kan sitte å skrive sånn som jeg gjør her nå, da kan jeg bli sittende og trykke på mellomromstasten og delete om og om igjen og klarer ikke stoppe før jeg evt må legge fra meg pc'en og puste. Samme med at jeg kan skrive en setning forså å slette den og på'n igjen. Mange har tanker om at det skjer noe med f.eks. familie eller en bro kollapser etc etc, men slike tanker har ikke jeg. Jeg blir urolig og stresset hvor mere jeg gjør handlinger etc.

Som jeg også nevnte ovenfor så lager jeg visse ynkelyder som kan være en smule irriterende for iallefall min samboer. Det forverres hvis jeg blir stresset eller oppgira etc. Og da lager jeg lydene og jeg blir stående helt fast og blir mer stresset og står mer fast. Så dette er en veldig ond sirkel. Ute blant folk og spesielt på jobben så prøver jeg å gjøre dette så diskret som mulig, for jeg synes jo det er litt pinlig og ubehagelig. Ingen på jobb vet om tvangen.

Dette her startet tidlig i barndommen men jeg ble ikke diagnostisert med OCD før i 2014.

OCD er en utrolig stor energitapper for meg og jeg har prøvd det meste jeg kan for å dempe symptomene.

Det er bare å spørre om noen lurer på noe.

 

[Gjest Style93]

11 timer siden, Blod skrev:

Jeg har slitt med tvangstanker og tvangshandlinger så lenge jeg kan huske. Jeg var veldig engstelig som barn, og slet med mye forskjellig. jeg tror det hele startet fordi jeg hadde så mye vondt å tenke på, at det utviklet seg til ocd. Jeg slet veldig med søvn, det har jeg alltid gjort. klarte ikke å sovne til normal tid. husker jeg lå mye våken om kveldene, med angst og vonde tanker. jeg var så redd for å bli alene, og miste min nærmeste - mamma. jeg følte jeg måtte ligge med øynene åpne ut mot døren, og da kunne jeg jo bare ligge på en spesiell måte som var ubehagelig i lengden. døren måtte være oppe og lyset utenfor måtte være på. det var fordi jeg var redd for å bli kidnappet eller bli sperret inne på en eller annen urealistisk måte som ikke lot seg gjøre i virkeligheten. sånn kunne jeg ligge i timesvis. dette fortalte jeg ikke om, for meg var det bare sånn det var. 

dette utviklet seg videre, og ble værst når jeg kom i puberteten. jeg hadde marsvin, og brukte mye tid på å sjekke at døra på buret var helt lukket. jeg var redd for at hvis den ikke var lukket, så kunne de dø av feks å spise på ledninger eller å bli klemt i dører. om morgenen før jeg skulle på skolen brukte jeg ekstra lang tid. jeg stod og sjekket døra på buret om igjen og om igjen, følte liksom ikke at jeg kunne stole helt på sansene mine. hva om jeg ikke så korrekt, og at døren egentlig var åpen? hva om jeg ikke kjente hardt nok og den ikke var ordentlig lukket? 

jeg brukte så lang tid på dette at jeg kom for sent på skolen, og det var sånn mamma fant ut om dette. jeg gikk allerede til bup for andre problemer på denne tiden.

Tvangstankene utviklet seg etterhvert og endret seg hele tiden. men tvangstankene og tvangshandlingene var mer eller mindre konstante, og det er de enda. jeg står på venteliste for å begynne med eksponeringsterapi, og jeg håper jeg klarer å bli kvitt ocden for godt. er jo så slitsomt å være konstant engstelig for at noe skal skje, og å måtte gjøre disse ritualene om igjen og om igjen når jeg vet at det er så unødvendig. men samtidig er jeg så redd for at noe fælt skal skje hvis jeg ikke gjør dem, må jo det for sikkerhetsskyld , ikkesant? 

Interessant å lese historien din.

Min psykolog sa til meg en gang at OCD kan ofte komme av traumer i barndommen eller rett og slett bare oppstår.

Det er trist at dette utviklet seg til tvang for deg og at du fortsatt sliter med det. Det er en vanskelig situasjon for deg virker det som. Som du skriver at du viste at døren var åpen men du måtte bare sjekke for sikkerhetsskyld, og det kjenner jeg meg godt igjen på. Får sikkerhetsskyld så måtte jeg bare sjekke en gang til så blir til flere ganger.

Det er jo bra at du var åpen om det og fortalte din historie her inne synes jeg.  

Håper du kan bli kvitt OCD for godt med terapien du skal begynne på. Krysser fingrene for deg.

Jeg kjenner til noen som har hatt effekt av det så håper det funker for deg også.  

[Blod]

7 minutter siden, Style93 skrev:

Interessant å lese historien din.

Min psykolog sa til meg en gang at OCD kan ofte komme av traumer i barndommen eller rett og slett bare oppstår.

Det er trist at dette utviklet seg til tvang for deg og at du fortsatt sliter med det. Det er en vanskelig situasjon for deg virker det som. Som du skriver at du viste at døren var åpen men du måtte bare sjekke for sikkerhetsskyld, og det kjenner jeg meg godt igjen på. Får sikkerhetsskyld så måtte jeg bare sjekke en gang til så blir til flere ganger.

Det er jo bra at du var åpen om det og fortalte din historie her inne synes jeg.  

Håper du kan bli kvitt OCD for godt med terapien du skal begynne på. Krysser fingrene for deg.

Jeg kjenner til noen som har hatt effekt av det så håper det funker for deg også.  

Ja, når jeg starter med terapien skal jeg ta det opp, få alle kortene på bordet så de kan hjelpe meg best mulig. jeg skal virkelig gi alt for å bli kvitt tvangen ! 

jeg kjenner meg mye igjen i din historie også, men jeg føler jeg må gjøre tvangshandlingene for å forebygge at noe vondt skal skje..

Takk! håper det ordner seg for deg også 😊

[Gjest Style93]

4 minutter siden, Blod skrev:

Ja, når jeg starter med terapien skal jeg ta det opp, få alle kortene på bordet så de kan hjelpe meg best mulig. jeg skal virkelig gi alt for å bli kvitt tvangen ! 

jeg kjenner meg mye igjen i din historie også, men jeg føler jeg må gjøre tvangshandlingene for å forebygge at noe vondt skal skje..

Takk! håper det ordner seg for deg også 😊

Ja, gjør det. Gi alt for å bli kvitt tvangen. Det tror jeg du klarer.

Jeg aner ikke hvordan det er å leve uten tvangen, hadde vært så spennende og opplevd, men satser på at både du og jeg får det.

Å skulle du bli frisk men få noen form får tilbakefall så reis deg opp og gi alt.  

[Mari Y]

På 28.11.2016 den 21.18, Style93 skrev:

Hei.

Jeg har hele livet slitt med tvangslidelse. Jeg ble ikke diagnostisert før i 2014 da ingenting ble oppdaget eller utredet tidligere. Jeg tror ingen viste helt eller tenkte noe over ting før jeg selv tok det opp da jeg ble eldre. Jeg er nå 23 år. Jeg har gått på BUP og DPS stort sett hele livet pga forskjellige ting jeg sliter med psykisk. Spesielt sliter jeg med tvangen min. Jeg har gått på medisiner for det for å dempe handlingene og symptomene.

Jeg kunne nok skrevet mange sider om dette men jeg prøver å korte det ned en del.

Jeg har også hatt kremte/ynkelyder fra jeg var liten men dette har heller aldri blitt sjekket ut. Dette tok jeg faktisk opp med legen først i dag. Min lege har henvist meg nå til en psykiater hvor det skal bli vurdert i hvilke medisin jeg evt kan prøve. Litt vanskelig å beskrive alle handlingene jeg gjør men det forstår dere håper jeg.

 

Håper det kunne være andre som sliter med tvangslidelse som kanskje vil fortelle litt om det?

Dette var en veldig kort versjon.

Du kan kontakte mentalhelse.no. 

Eller så har man mentalhelses hjelpetelefon eller Kirkens SOS.