Gruer meg til trening...

[AnonymBruker]

Hei !

Dette høres sikkert helt teit ut, men jeg gruer meg skikkelig til treninger med skigruppa jeg går i. Detter er noe som har begynt å komme nå, og jeg hadde det aldri før. Jeg pleide å være treningsglad men nå har det blitt til prestasjonsangst. Jeg er skikkelig glad i de andre og har absolutt ikke lyst til å slutte. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre.. 

Anonymkode: d296d...fe9

[AnonymBruker]

Med mindre du er eliteutøver så er treningen for deg, ikke noen andre. Prøv å vinkle spenningen du føler til en positiv motivasjon, og ikke en negativ prestasjonsangst. Du skal ikke prestere foran de andre i gruppen, de skal motivere deg i treningen.

Dette er nok bare en kneik du skal over, har det selv av og til ift trening, men jeg rir det ut og prøver å ikke føle så mye, og i hvert fall ikke la det stoppe meg fra å gjøre trening jeg alltid har likt. 

Lykke til 

Anonymkode: 7a809...847

[AnonymBruker]

Hadde en periode for litt siden at jeg var så jævlig full i angst, følte meg direkte deprimert i timene på morgenen før jeg skulle trene, kaldsvetta ved tanken på å prøve nye øvelser  Slet også veldig med bekkenet i samme periode så jeg var nødt til å prøve meg litt frem med nye ting hvis jeg skulle få trent skikkelig, var flere ganger jeg bestemte meg for å prøve noe bare for å droppe det når jeg kom til treningssenteret og så hvor mange (les: to tre stykker) folk det var der. Er ikke gøy, til tider var det så jævlig at jeg nesten kasta opp FØR jeg hadde løfta en eneste vekt, men vet du hva? Jeg gjorde det likevel, jeg sa til meg selv at treninga var MIN greie og ikke faen om noen idiotisk angst skulle få hindre meg i å gjøre det jeg ville, og til slutt begynte angsten å gi opp.  

Så TS, hvis du liker å stå på ski, så står du faen meg på ski!! Drit i angsten din, den er der ikke for noen annen grunn enn å gjøre livet surt for deg. Tenk deg at det var en person som holdt på slik, som prøvde å hindre deg i å gjøre det du ville helt uten noen grunn for det - du hadde blitt ganske pissed på den personen, ikke sant? Det er egentlig mitt beste råd når det kommer til å håndtere angst, rett og slett se for deg angsten som en egen person, gjerne noen du misliker. Hadde en venninne som så for seg angsten sin som professor Slur fra Harry Potter, og det funket som faen for henne  

Anonymkode: 376a5...a86