På tide med nytt familiebilde?

[AnonymBruker]

Jeg og min samboer har tilsammen fire barn. Han har to fra før, jeg har en og vi har en felles. Jeg og mitt barn flyttet inn i hans hus, og selvfølge var det masse bilder av hans barn rundt om kring i huset. Jeg har også satt opp bilder av mitt barn og vår felles, men jeg føler fortsatt at jeg må skvise rammen inn i en hylle som allerede er full. Slik føles det egentlig med alle mine ting, fordi det er mye pynteting og slikt her som tilhører eksen (10 år siden hun flyttet) Hvis jeg bemerker dette til samboer blir han sur og anklager meg for å være materialistisk, og påstår jeg bare vil kvitte meg med pyntetingene "hand" (i virkelighet eksens) fordi jeg vil kjøpe nytt.... noe som ikke stemmer, da jeg har masse ting som ikke kommer til sin rette plass pga. Overfylte hyller fra før av... Det nytter ikke å snakke med han, blir bare krangling.

Derfor kvier jeg meg for å ta opp dette temaet med å kanskje fornye "familie"-portrettet på den største veggen vår. Der er det nå ett stort bilde av hans to barn plus et litt mindre et av samme barna. Vi har en loftstue med mye plass, så jeg hadde kunne tenkt meg at disse to blir flyttet dit og vi har kunne fått plass til et stort bilde av alle fire barna. Men dette tørr jeg nesten ikke å ta opp med samboeren pga. Tidligere reaksjoner i fra ham. 

Må sies at jeg også har et stort bilde av min datter, men dette fikk jeg ikke plass til på stuen, så jeg valgte å gi det til min eks, da han har plass til det.

Æsj... Jeg vet ikke helt hva jeg ville med dette, men jeg et redd at jeg kommer til å få så mye pes fra samboer hvis jeg foreslår dette, så jeg ville liksom høre om noen flere ville tatt opp denne kampen, eller heller la det være?

Anonymkode: 37638...0c7

[AnonymBruker]

Hand=hans

ts

Anonymkode: 37638...0c7

[AnonymBruker]

Det er jo aberet med å flytte inn i en tidligere families hjem. Et tidligere par sitt hjem. Derfor man bør flytte til et annet hjem, et som ingen har minner fra. Så kan man lage kun egne, felles, minner i det nye hjemmet. 

 

Når det er ti år siden hun flyttet ut, så bør han jo kunne kvitte seg med hennes gjenstander. Eller i det minste legge de til side, nedpakket i en eske i boden, slik at deres felles barn kan arve det senere hvis det egner seg til slikt. Sier han nei til et slikt forslag, kan du like gjerne spørre ham om han faktisk er helt over henne.

Anonymkode: 1e1d0...23b

[Gjest Marillia]

Hva med å samle alle bildene på en bildevegg på loftstua, og kanskje heller ha et mindre av dere alle 6 nede på stua? 

[AnonymBruker]

Bilder av barn i alle aldre på veggene, konfirmasjonsbilder, brudebilder mm er noe av det mest harry jeg ser. Fjern alle bildene, så er problemet løst. 

Anonymkode: 3d538...8e9

[AnonymBruker]

Hvorfor skal et slikt tema tas opp "kanskje vi burde fornye familiebildet og henge det nye der, og da ta vekk noe som er der, fordi jeg føler og syns og.... hva føler du og hva er din reaksjon på dette"?

Just do it. Si: Dato xx kl xx skal vi til fotografen, vi skal ta nytt bilde. (du er sent ute med tanke på jul, men i januar er det sikkert mye ledig). Hvorfor det? "Jeg vil". Nei, det er dyrt. "Nei, jeg betaler, jeg prioriterer det." Hvor skal det henge? "Der". "Nei, nå er du materialistisk og kjip. "Neida, det er noe som gir meg glede, ingen ting å diskutere. Det er viktig for meg og noe jeg gleder meg til". Hva med det som henger der? "Det får vi plass til også, det er på tide med en omrokkering, ikke bekymre deg for det, jeg fikser det". Alltid skal du være så vanskelig når det gjelder tingene MINE, hvorfor vil du fjerne tingene mine? "Ha ha, ikke vær vanskelig du da, jeg fjerner ingen ting. Det blir så fint så. Ta på en ok skjorte".

Anonymkode: eb00b...fdb

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo aberet med å flytte inn i en tidligere families hjem. Et tidligere par sitt hjem. Derfor man bør flytte til et annet hjem, et som ingen har minner fra. Så kan man lage kun egne, felles, minner i det nye hjemmet. 

 

Når det er ti år siden hun flyttet ut, så bør han jo kunne kvitte seg med hennes gjenstander. Eller i det minste legge de til side, nedpakket i en eske i boden, slik at deres felles barn kan arve det senere hvis det egner seg til slikt. Sier han nei til et slikt forslag, kan du like gjerne spørre ham om han faktisk er helt over henne.

Anonymkode: 1e1d0...23b

Jeg har virkelig kunne tenkt meg å flyttet til et nytt hus, men det var ikke et tema da jeg flytter inn og nå har han gjort store endringer på huset for min skyld (bygd soverom til barnet mitt og fellesbarn)

Han er nok over henne. Hun var utro og han endte forholdet. De var begge single i mange år etter bruddet. Han sier selv at han er mann og hverken legger merke til eller bryr seg om pyntegjenstandene. Men jeg synes han burde ha nok respekt for meg til å vise litt empati.

ts

Anonymkode: 37638...0c7

[AnonymBruker]

Men kjære vene, bare bestem da vel!

Anonymkode: 267c4...c74

[Hactar]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har virkelig kunne tenkt meg å flyttet til et nytt hus, men det var ikke et tema da jeg flytter inn og nå har han gjort store endringer på huset for min skyld (bygd soverom til barnet mitt og fellesbarn)

Han er nok over henne. Hun var utro og han endte forholdet. De var begge single i mange år etter bruddet. Han sier selv at han er mann og hverken legger merke til eller bryr seg om pyntegjenstandene. Men jeg synes han burde ha nok respekt for meg til å vise litt empati.

ts

Anonymkode: 37638...0c7

Da tar du ham på ordet og rydder i hyllene så du også får plass til dine ting. Klager han, betyr det at han legger merke til og bryr seg om tingene. Da må han forstå at også du har ting du bryr deg om, og at dere må dele på plassen.

Skal han kalle deg materialistisk, kan han ikke samtidig kreve å beholde kun sine ting fremme. Da må han innrømme at han er like materialistisk selv, og vi er tilbake til at dere må dele på plassen.

[Vera Vinge]

Skjønner godt at du reagerer på å måtte bo i eksens gamle ting. Og det er jo en helt naturlig ide med et nytt familiebilde, særlig når dere også har et felles barn. Jeg kan skjønne at han er sår på flytting av hans gamle ting (selv om han burde forstå deg der), men et nytt familiebilde må jo bare være positivt? Da får han jo også sine barn på samme bilde.

[Gjest Sisti]

Dette er nå DERES hjem, og du har like mye du skulle ha sagt! Hva med å bruke noen dager på å sammen gå gjennom ALT, og bestemme hvordan DERE vil ha det? 

[AnonymBruker]

Dessverre er ikke det "vårt" hjem på papiret, selv om han sier at det er det. Jeg har ikke kjøpt meg inn enda, og ønsker ikke å betale på hans lån. Jeg står for husholdningen. Saken er at jeg skulle kjøpe meg inn, men nå som vi har fått felles barn har jeg ikke mulighet til å fortsette i turnus-jobben min, da han også jobber turnus. Siden jeg er den med minst stillingsprosent, ble det naturlig nok jeg som måtte ut å finne ny jobb. Har igjen noen mnd. av permisjon enda, men er aktiv jobbsøker. Jeg har da ikke mulighet til å ta opp noe huslån uten fast inntekt etter permisjon. 

Det at jeg må bytte jobb for å greie å ta vare på felles barn virker det ikke som om han ser, og kan finne på å klage over hvor lite jeg bidrar økonomisk. Han tjener 4 ganger så mye som meg, og prosentvis betaler jeg nok mest, men han tenker ikke på samme måte. Han mener den som betaler mest er den som betaler størst beløp... mens i realiteten går 80% av mine faste inntekter til regningen mine (barnehage, lån, forsikring, medisiner) og restrerende 20% (som utgjør rundt 3000,-) på mat og husholdning. Dvs. Null på sparing, og veldig lite å bruke på mitt barn. Dette er veldig sårt for meg, fordi jeg føler jeg ofrer mitt eldste barn. Min samboer derimot har, selv om han alltid klager på dårlig råd, råd til å ta med barna sine på kino/fotballkamper og kjøpe ting de ønsker seg (mens strengt talt ikke trenger) 

Men det er helt håpløst å få min samboer til å forstå at jeg er på et helt annet nivå lønnsmessig. Han er vanskelig å komme innpå, har levd ett utfordrende liv og viser tydelig mangel på empati. Han sier selv han er "arbeidskar" og at arbeidsinnsats er det viktigste i livet. Vi er veldig like, men på visse områder SÅ utrolig ulike! Han er enkel og jeg er komplisert. Jeg tenker mye, han har knapt en tanke om noe (som han vil dele iallfall)

Ts

Anonymkode: 37638...0c7

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dessverre er ikke det "vårt" hjem på papiret, selv om han sier at det er det. Jeg har ikke kjøpt meg inn enda, og ønsker ikke å betale på hans lån. Jeg står for husholdningen. Saken er at jeg skulle kjøpe meg inn, men nå som vi har fått felles barn har jeg ikke mulighet til å fortsette i turnus-jobben min, da han også jobber turnus. Siden jeg er den med minst stillingsprosent, ble det naturlig nok jeg som måtte ut å finne ny jobb. Har igjen noen mnd. av permisjon enda, men er aktiv jobbsøker. Jeg har da ikke mulighet til å ta opp noe huslån uten fast inntekt etter permisjon. 

Det at jeg må bytte jobb for å greie å ta vare på felles barn virker det ikke som om han ser, og kan finne på å klage over hvor lite jeg bidrar økonomisk. Han tjener 4 ganger så mye som meg, og prosentvis betaler jeg nok mest, men han tenker ikke på samme måte. Han mener den som betaler mest er den som betaler størst beløp... mens i realiteten går 80% av mine faste inntekter til regningen mine (barnehage, lån, forsikring, medisiner) og restrerende 20% (som utgjør rundt 3000,-) på mat og husholdning. Dvs. Null på sparing, og veldig lite å bruke på mitt barn. Dette er veldig sårt for meg, fordi jeg føler jeg ofrer mitt eldste barn. Min samboer derimot har, selv om han alltid klager på dårlig råd, råd til å ta med barna sine på kino/fotballkamper og kjøpe ting de ønsker seg (mens strengt talt ikke trenger) 

Men det er helt håpløst å få min samboer til å forstå at jeg er på et helt annet nivå lønnsmessig. Han er vanskelig å komme innpå, har levd ett utfordrende liv og viser tydelig mangel på empati. Han sier selv han er "arbeidskar" og at arbeidsinnsats er det viktigste i livet. Vi er veldig like, men på visse områder SÅ utrolig ulike! Han er enkel og jeg er komplisert. Jeg tenker mye, han har knapt en tanke om noe (som han vil dele iallfall)

Ts

Anonymkode: 37638...0c7

Men så skaff deg et eget hjem da. Et hjem der du kan stå for husholdningen og henge opp hva du vil på veggen, og ikke behøver å ofre dine barn. Et hjem der du ikke bor sammen med noen du er redd for reaksjonen til hvis du skifter ut pyntegjenstander eller klager på deg når du bidrar med det du kan. Hvorfor blir dere sammen med slike tapere? En mann uten empati og uten en tanke i hodet, herregud. Flytt, problem solved.

Anonymkode: eb00b...fdb

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dessverre er ikke det "vårt" hjem på papiret, selv om han sier at det er det. Jeg har ikke kjøpt meg inn enda, og ønsker ikke å betale på hans lån. Jeg står for husholdningen. Saken er at jeg skulle kjøpe meg inn, men nå som vi har fått felles barn har jeg ikke mulighet til å fortsette i turnus-jobben min, da han også jobber turnus. Siden jeg er den med minst stillingsprosent, ble det naturlig nok jeg som måtte ut å finne ny jobb. Har igjen noen mnd. av permisjon enda, men er aktiv jobbsøker. Jeg har da ikke mulighet til å ta opp noe huslån uten fast inntekt etter permisjon. 

Det at jeg må bytte jobb for å greie å ta vare på felles barn virker det ikke som om han ser, og kan finne på å klage over hvor lite jeg bidrar økonomisk. Han tjener 4 ganger så mye som meg, og prosentvis betaler jeg nok mest, men han tenker ikke på samme måte. Han mener den som betaler mest er den som betaler størst beløp... mens i realiteten går 80% av mine faste inntekter til regningen mine (barnehage, lån, forsikring, medisiner) og restrerende 20% (som utgjør rundt 3000,-) på mat og husholdning. Dvs. Null på sparing, og veldig lite å bruke på mitt barn. Dette er veldig sårt for meg, fordi jeg føler jeg ofrer mitt eldste barn. Min samboer derimot har, selv om han alltid klager på dårlig råd, råd til å ta med barna sine på kino/fotballkamper og kjøpe ting de ønsker seg (mens strengt talt ikke trenger) 

Men det er helt håpløst å få min samboer til å forstå at jeg er på et helt annet nivå lønnsmessig. Han er vanskelig å komme innpå, har levd ett utfordrende liv og viser tydelig mangel på empati. Han sier selv han er "arbeidskar" og at arbeidsinnsats er det viktigste i livet. Vi er veldig like, men på visse områder SÅ utrolig ulike! Han er enkel og jeg er komplisert. Jeg tenker mye, han har knapt en tanke om noe (som han vil dele iallfall)

Ts

Anonymkode: 37638...0c7

Oi, tuller du nå? Kvinnefella😳😳

Anonymkode: cf60b...6de

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Oi, tuller du nå? Kvinnefella😳😳

Anonymkode: cf60b...6de

Hadde jo planer om å unngå den da... Men så må jeg si opp jobben min 🙄

Anonymkode: 37638...0c7

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hadde jo planer om å unngå den da... Men så må jeg si opp jobben min 🙄

Anonymkode: 37638...0c7

Du bare ble samboer, og ble gravid, og sa opp jobben, alt bare skjedde, ikke din skyld liksom? Og nå lar han deg ikke henge opp et bilde, ikke din skyld, det bare ble sånn? Og han bestemmer alt, så da så., hva kan du gjøre, du må jo ofre barnet ditt og deg selv og kjøre din egen økonomi i bånn,  han eier ikke empati eller tanker og det blir dårlig stemning hvis du flytter på en pyntegjenstand. 

Anonymkode: eb00b...fdb