Rett før du dør, hva tror du at du vil tenke?

[Lanista1984]

I det øyeblikket du innser at ditt eneste liv står utenfor rekkevidde av å kunne reddes.

Når du muligens ikke lenger kjenner smerte eller frykt.

Hva tror du at du vil tenke på? (Bortsett fra alle de kjæreste som vil sørge)

Jeg tror jeg vil tenke på hvor bittert det er å ikke få vite hvordan utviklingen vil gå. Hvordan endrer den globale politikken seg? Når lander vi på Mars? Når finner vi liv utenfor solsystemet? Når får vi kontakt med en annen sivilisasjon? Veldig pragmatiske tanker.

Men det vil være frustrerende tanker. Å ikke få vite.

Hva vil du tenke? Hva tror du?

[AnonymBruker]

Like greit å slippe.Bye Bye.

Anonymkode: 59bd7...a7c

[Lanista1984]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Like greit å slippe.Bye Bye.

Anonymkode: 59bd7...a7c

Det var vel ikke så pent sagt, eller? 

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Lanista1984 skrev:

Det var vel ikke så pent sagt, eller? 

Hvorfor er ikke det pent sagt? Det er jo det jeg tror jeg vil tenke i det livet mitt ebber ut.

Anonymkode: 59bd7...a7c

[Lanista1984]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er ikke det pent sagt? Det er jo det jeg tror jeg vil tenke i det livet mitt ebber ut.

Anonymkode: 59bd7...a7c

Ok. Trodde du mente meg. Skjønner nå. Beklager.

Ingen dype tanker?

[DizzyRonson]

Fuck. .. ....................

[AnonymBruker]

Hvis jeg en dag står i situasjonen at jeg vet jeg kommer til å dø, tror jeg min tanke vil være at jeg skal hjem. Kanskje vil jeg også tenke på de som blir igjen. Vil jeg bli savnet? Har jeg etterlatt mitt avtrykk her på jorden? Har jeg gjort den forskjellen jeg ønsket å gjøre, i den tiden jeg var gjest her?

Anonymkode: 46692...b7e

[Miq]

Min tanke vil være "endelig, takk for at jeg endelig får gå"

[Lanista1984]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvis jeg en dag står i situasjonen at jeg vet jeg kommer til å dø, tror jeg min tanke vil være at jeg skal hjem. Kanskje vil jeg også tenke på de som blir igjen. Vil jeg bli savnet? Har jeg etterlatt mitt avtrykk her på jorden? Har jeg gjort den forskjellen jeg ønsket å gjøre, i den tiden jeg var gjest her?

Anonymkode: 46692...b7e

Ok, da vet du hva du må gjøre resten av livet;)

[Gladius Veritatis]

Jesus frels meg

[Lanista1984]

2 minutter siden, Miq skrev:

Min tanke vil være "endelig, takk for at jeg endelig får gå"

Tror du virkelig du vil tenke det? Det er mulig det virker sånn nå, men..

Ikke se bort fra at situasjonen, vil få deg til å tenke annerledes..

 

[AnonymBruker]

Dør i en ulykke: hjelp, wtf, herregud!

Dør av alderdom: sikkert ingen ting, bare ligger der og slapper av, tenker på ingen ting og dør.

Dør av sykdom: se over. 

Det som er mer realistisk å snakke om er hva du tenker hvis du får vite at du skal dø i morgen, om et år eller "veldig snart".

Anonymkode: 22808...71b

[Miq]

1 minutt siden, Lanista1984 skrev:

Tror du virkelig du vil tenke det? Det er mulig det virker sånn nå, men..

Ikke se bort fra at situasjonen, vil få deg til å tenke annerledes..

 

Ja, tror det, når man har hatt nok utfordringer i livet, så vil jeg se på det som en lettelse å endelig få slippe. Så klart, jeg vet ikke hvor jeg står om 10 år, eller når jeg kommer til det tidspunktet jeg skal forlate, så skal jeg ikke si at tankegangen kan forandre seg. Så da tar jeg utgangspunkt i fra hvor jeg står og hva jeg tror nå.

[AnonymBruker]

8Det kommer jo helt ann på hvordan man dør... men jeg holdt på å dø i en ulykke en gang, og da jeg lå der og hadde sluttet fred med at jeg skulle dø (overaskende lett), så tenkte jeg på familien min. Jeg visste jeg kun hadde minutter igjen før jeg mistet bevisstheten, og jeg tenkte på søsknene mine, foreldrene mine, mannen min, (jeg har ikke barn). Jeg tenkte på vennene mine.

Jeg tenkte også på hvor mye jeg hadde brydd meg om uviktige ting - hva slags jobb jeg hadde, hva slags bil jeg kjørte, utdannelse, bolig. Jeg tenkte også det skulle bli godt å slippe smertene (og jeg tenkte jeg ville gjort det dårlig under tortur).

Men jeg var ikke bitter eller sint eller redd. Jeg var takknemlig over å ha hatt så mange i livet mitt jeg elsket og som elsket meg.

Og kanskje overaskende - jeg tenkte ikke et sekund på religion. Jeg hadde trodd jeg ville blitt sånn akkutt-religiøs på dødsleiet, men tanken slo meg ikke før på sykehuset lenge etterpå.

Nå ble jeg funnet i tide, og døde åpenbart ikke. Men måten jeg så på livet og verden endret seg fundamentalt. Det var liksom... en ny begynnelse. Det delte livet i "før jeg nesten døde" og "etter jeg nesten døde". Sånn i ettertid er jeg veldig glad det skjedde (seøv om jeg er fysisk skadet for livet), for jeg er bare så mye bedre.

Anonymkode: 03d9b...fc0

[Z.Z]

Dette bør vel du vite bedre enn de aller fleste andre? Med den første setningen antar jeg at du er ateist og har ingen tro på noen fortsettelse utover vår tilmålte tid på denne planeten. I praksis har vi det tradisjonelle tilbakeblikket på eget liv når man innser at det er slutten.

Samtidig må du huske på at etter en potensiell midlertidig død er det en mulighet for at noe veldig stort venter. Kanskje du til og med blir reinkarnert et sted i dette universet som en fortsettelse av din personlige utvikling etter et midlertidig møte med ditt og vårt virkelige hjem?

[PhilosopherSe7en]

Rett før jeg dør hadde jeg sikkert tenkt "nå dør jeg".

Minuttene før hadde sikkert tankene gått på familie, barn, kjæreste, venner, hva en går glipp av, hva en har opplevd osv.

[Gjest Overrasket]

"Det var et godt liv. Jeg er klar nå".

[SemperFi]

"Fuck it".

[AnonymBruker]

Det får eg se når eg tar livet mitt

Anonymkode: 0120b...d9d

[Gjest Axl Rose]

Den gangen jeg sto på en bru og skulle hoppe (da var jeg bestemt for å dø og var sikker på at jeg skulle dø) så tenkte jeg på mine nærmeste. Hvordan de ville ta det. Blir de som har sviktet meg fornøyd osv.. men så ble jeg stoppet.

Hvordan det blir neste gang jeg vet jeg skal dø vet jeg ikke. Kanskje jeg tenker på at det hadde vert deilig med en siste omgang (sex).