Ekstremt krevende adoptivbar, gi opp?

[AnonymBruker]

Vi har fått et adoptivbarn med langt flere utfordringer enn vi klarte å forutse. 

Jeg er så oppgitt at jeg har lyst til å si, beklager dette barnet kan vi ikke ta oss av, men er redd for hvordan vi vil bli møtt da. Har andre erfaringer medmå gi opp adoptivbarn eller egne barn? 

Anonymkode: 788af...f45

[AnonymBruker]

http://www.imdb.com/title/tt2542540/

Anonymkode: d967b...f1d

[AnonymBruker]

Hvor gammelt er barnet? Hvis det er gammelt nok til å skjønner at dere gir opp på det, så burde jo det være en bekymring også! Det kan gi komplekser videre. 

Anonymkode: 52d6e...b07

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor gammelt er barnet? Hvis det er gammelt nok til å skjønner at dere gir opp på det, så burde jo det være en bekymring også! Det kan gi komplekser videre. 

Anonymkode: 52d6e...b07

Tørr ikke legge ut alder eller kjønn, i frykt for å bli gjenkjent. Er i dag drevet til den ytterste skanse, av barnet. 

Anonymkode: 788af...f45

[AnonymBruker]

Hvor lenge har du prøvd å få det til å fungere? Hva har blitt gjort?

Anonymkode: b5cbf...5d7

[MapleSirup]

Adoptivbarn er ens barn. Da må man håndtere det deretter. Det er ikke egne leveransesteder for adoptivbarn.

Be barnevernet om hjelp, kanskje?

[minister-mio]

Jeg har erfaringer med å bli gitt opp. Dette er alvorlig, vår så snill å søk hjelp i morgen for barnet ditt sin del og din egen. Lykke til!

[skruf]

Altså, det er ikke 14 dager angrefrist på adoptivbarn.

Dere har adoptert et barn, det er deres barn, dere er mamma og pappa til dette barnet. Det er ikke bare å sende det i retur. 

Kontakt hjelp sier jeg bare hvis dette er et reelt spørsmål og ikke en tulletråd. 

[Borgen]

Man gir ikke opp, man søker hjelp. Ingen barn kommer med garantier. Tror du barnet ditt får det bedre om det mister enda et sett med foreldre? På den andre siden fortjener barnet ditt foreldre som kan elske det betingelsesløst. 

Jeg er forøvrig (adoptiv)mor og mitt barn har også bagasje som har gitt tøffere dager enn man av og til kunne ønske seg. Men jeg kunne aldri drømt om å gi opp, jeg elsker barnet mitt - ikke på tross av alt, men fordi det er mitt barn. 

Men søk hjelp! Jeg vet ikke hvor lenge det er siden du adopterte, men også adoptivforeldre kan få "fødselsdepresjon" når hverdagen kommer og man sitter der med et barn om krever mer enn det en nyfødt baby gjør. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, MapleSirup skrev:

Adoptivbarn er ens barn. Da må man håndtere det deretter. Det er ikke egne leveransesteder for adoptivbarn.

Be barnevernet om hjelp, kanskje?

 

 

1 minutt siden, skruf skrev:

Altså, det er ikke 14 dager angrefrist på adoptivbarn.

Dere har adoptert et barn, det er deres barn, dere er mamma og pappa til dette barnet. Det er ikke bare å sende det i retur. 

Kontakt hjelp sier jeg bare hvis dette er et reelt spørsmål og ikke en tulletråd. 

Hold dere litt seriøse da, hva? 

Er fullstendig klar over at det ikke er returordninger med pant og gjenvinning på barn. 

Anonymkode: 788af...f45

[AnonymBruker]

Det høres ganske kynisk ut, om jeg får være helt ærlig. Gjør hva som er best for barnet, hvis dete ikke kan ta vare på det så sørg ihvertfall for at det kommer til en bra familie.

Anonymkode: 52d6e...b07

[MapleSirup]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

 

 

Hold dere litt seriøse da, hva? 

Er fullstendig klar over at det ikke er returordninger med pant og gjenvinning på barn. 

Anonymkode: 788af...f45

Du skriver "gi opp barn". Dette er tydeligvis lettere med et adoptivbarn. (!!)

Dersom spørsmålet er hvordan man løser problemer med barn så er det også det du bør ha fokus på.

[Fjaselina]

Adopsjon er endelig, ikkje sant? Det betyr at det ikkje går an å gi opp. Alternativet er å få hjelp, gjennom BUP eller barnevern. 

[AnonymBruker]

Hvilke tiltak har dere gjort for å bedre situasjonen? Det kan hende barnet rett og slett tester lojaliteten deres som foreldre før det klarer å slå seg til ro og stole på dere som sine foreldre. 

Anonymkode: 72cd5...9a6

[Borgen]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det høres ganske kynisk ut, om jeg får være helt ærlig. Gjør hva som er best for barnet, hvis dete ikke kan ta vare på det så sørg ihvertfall for at det kommer til en bra familie.

Anonymkode: 52d6e...b07

Problemet en god del adoptivbarn sliter med er ulike grader av tilknytningsforstyrrelse. Det er en følelsesmessig skade som følge av at man har hatt relasjonsbrudd, og fører til at man ikke klarer å knytte seg til andre fordi det eneste trygge man har er følelsen av svik.  Å miste enda et sett foreldre vil bare bevise for barnet at det er slik livet er, at alle forsvinner.

Det er et problem at adoptivforeldre får alt for dårlig oppfølging og at det finnes for liten kompetanse på området. Jeg har et barn med mild form for tilknytningsforstyrrelse, og det eneste som hjelper er å elske ungen i hel og bevise igjen og igjen og igjen at man er der uansett hva som skjer.

 "Elsk meg når jeg fortjener det minst, det er da jeg trenger det mest".

 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Fjaselina skrev:

Adopsjon er endelig, ikkje sant? Det betyr at det ikkje går an å gi opp. Alternativet er å få hjelp, gjennom BUP eller barnevern. 

Man kan gi opp egne barn ved å si at barnevernet får ta over fordi en ikke orker mer som forelder. Det er der jeg er nå. 

Etter lang tid med å elske barnet i hel, vente på hjelp, bagatellisering av problemer og et barn som blir bare verre og verre. Foreldrene var rusmisbrukere, så barnet har og rusmiddelskade fra fosterlivet. 

Anonymkode: 788af...f45

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man kan gi opp egne barn ved å si at barnevernet får ta over fordi en ikke orker mer som forelder. Det er der jeg er nå. 

Etter lang tid med å elske barnet i hel, vente på hjelp, bagatellisering av problemer og et barn som blir bare verre og verre. Foreldrene var rusmisbrukere, så barnet har og rusmiddelskade fra fosterlivet. 

Anonymkode: 788af...f45

Har jobbet med barn som har spesielle behov i mange år, kan veilede dersom du sier noe mer om spesefikk adferd.

Anonymkode: ca1cc...8e9

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Borgen skrev:

Problemet en god del adoptivbarn sliter med er ulike grader av tilknytningsforstyrrelse. Det er en følelsesmessig skade som følge av at man har hatt relasjonsbrudd, og fører til at man ikke klarer å knytte seg til andre fordi det eneste trygge man har er følelsen av svik.  Å miste enda et sett foreldre vil bare bevise for barnet at det er slik livet er, at alle forsvinner.

Det er et problem at adoptivforeldre får alt for dårlig oppfølging og at det finnes for liten kompetanse på området. Jeg har et barn med mild form for tilknytningsforstyrrelse, og det eneste som hjelper er å elske ungen i hel og bevise igjen og igjen og igjen at man er der uansett hva som skjer.

 "Elsk meg når jeg fortjener det minst, det er da jeg trenger det mest".

 

Jeg er enig, men samtidig om du har dårlige adoptivforeldre så er det ødeleggene også, og om de har blitt granske såpass mye så virker det jo ikke som om det er helt bra. Da er det vel bedre at barnet får trygghet og kjærlighet fra et annet sted der det er ønska. 

Anonymkode: 52d6e...b07

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man kan gi opp egne barn ved å si at barnevernet får ta over fordi en ikke orker mer som forelder. Det er der jeg er nå. 

Etter lang tid med å elske barnet i hel, vente på hjelp, bagatellisering av problemer og et barn som blir bare verre og verre. Foreldrene var rusmisbrukere, så barnet har og rusmiddelskade fra fosterlivet. 

Anonymkode: 788af...f45

Det er alltid håp, og det kan faktisk snu med riktige tiltak, men du forteller så lite.

Anonymkode: ca1cc...8e9

[AnonymBruker]

37 minutter siden, skruf skrev:

Altså, det er ikke 14 dager angrefrist på adoptivbarn.

Dere har adoptert et barn, det er deres barn, dere er mamma og pappa til dette barnet. Det er ikke bare å sende det i retur. 

Kontakt hjelp sier jeg bare hvis dette er et reelt spørsmål og ikke en tulletråd. 

Man kommer langt med litt velvilje, forståelse og humor. For mange år siden ( fikk et barn med spesielle behov) fikk jeg også en tanke om retur. Ikke for det jeg ikke var glad i barnet, for det er jeg (høyt høyt ) men pga alle utfordringer det førte med seg.

Var utslitt. Er derfor ikke dømmende, kan sette meg inn i andres situasjon. Her takket vi ja til all hjelp, og hele familien samlet seg- så har fått veldig gode resultater, og i dag går det som en drøm.

Kan jeg klare det, kan alle.

Til ts: søk hjelp, råd og veiledning.

Anonymkode: ca1cc...8e9