JenniferA Skrevet 27. november 2016 #1 Skrevet 27. november 2016 Jeg er i en situasjon der en mann har stillt meg et spørsmål: han har spurt om jeg ønsker å få et barn sammen selv om vi ikke er sammen. Han ønsker et barn før det er for sent. Vi er begge godt voksne. Hva ville dere tenkt om en sånn ide om dere var singel, og lysten på å få et barn?
AnonymBruker Skrevet 27. november 2016 #2 Skrevet 27. november 2016 Hadde sagt ja. Tror et barn kan få det veldig bra og det det kan være enklere å samarbeide med en vennAnonymkode: 82eaf...1b4 1
AnonymBruker Skrevet 27. november 2016 #3 Skrevet 27. november 2016 Dersom jeg var i siste halvdel av 30-årene og var singel og helt uten noen mann i sikte (og selvsagt hadde lyst på barn) hadde jeg ikke nølt med å si ja til et sånt tilbud. Så lenge dere helt fra starten er innstilt på å samarbeide godt ift barnet (og at dere bor, og planlegger å bli boende, i nærheten av hverandre) tror jeg det kan fungere veldig fint. Anonymkode: edacf...af7 5
Fjaselina Skrevet 27. november 2016 #4 Skrevet 27. november 2016 Tja;) Trur det hadde vore eit godt alternativ dersom eg såg at det ikkje ville bli sannsynleg med baby i eit forhold, og den biologiske klokka tikka;) Men du må vite at du vil klare å samarbeide med vedkomande! 2
JenniferA Skrevet 27. november 2016 Forfatter #5 Skrevet 27. november 2016 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Dersom jeg var i siste halvdel av 30-årene og var singel og helt uten noen mann i sikte (og selvsagt hadde lyst på barn) hadde jeg ikke nølt med å si ja til et sånt tilbud. Så lenge dere helt fra starten er innstilt på å samarbeide godt ift barnet (og at dere bor, og planlegger å bli boende, i nærheten av hverandre) tror jeg det kan fungere veldig fint. Anonymkode: edacf...af7 Da er det ikke bare meg som er fristet til å si ja til et slikt tilbud. Jeg er singel og uten mann i sikte. Og jeg fyller snart 40. 1
AnonymBruker Skrevet 27. november 2016 #6 Skrevet 27. november 2016 Hva med de juridiske dilemmaene som kan dukke opp? Eller det moralske aspektet overfor et nytt menneske? Glemmer dere at dere(eller bare han) at det er et menneske og ikke et barn han spør om å skape? Han bør heller skaffe seg par hunder i stedet. Anonymkode: d484f...a80 2
AnonymBruker Skrevet 27. november 2016 #7 Skrevet 27. november 2016 Kan være en god idè, men vær realistiske. De første årene er du som mor mye viktigere enn han. Hvor tett på skal han være i den fasen? Skal dere bo sammen etc slik at barnet får bondet nok med far? Det andre faresignalet jeg ser, er nye partnere. Alt er vel inntil du eller han møter en ny, som f.eks har barn motsatte helger. Så vil den ene parten bytte, også passer det ikke for den andre parten. Hva med bidrag? Jul? Ferier? Snakk med noen som er skilt, for å finne ut mer om problemstillinger og sørg for å snakke om dette nå. Husk også at du er ute av dating i minst to år nå. Kan bli ensomt, og vanskelig å finne noen med en lite en også etter at amming etc er over. Vil du bli sur om han forelsker seg i mellomtiden? Tenk om han får et barn med henne også? Lykke til!! Anonymkode: 2e4e8...b5a 1
AnonymBruker Skrevet 27. november 2016 #8 Skrevet 27. november 2016 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Hva med de juridiske dilemmaene som kan dukke opp? Eller det moralske aspektet overfor et nytt menneske? Glemmer dere at dere(eller bare han) at det er et menneske og ikke et barn han spør om å skape? Han bør heller skaffe seg par hunder i stedet. Anonymkode: d484f...a80 Øh? Moralske aspektet? Er det ikke greit å sette barn til verden uten å være samboer/gift? Du veit at alle par kan gå fra hverandre sant? Hvorfor kan noen skaffe seg barn når de kan gå fra hverandre uansett? Et vennepar ser jeg faktisk for meg at vil bli like gode (om ikke bedre) foreldre som andre fordi man slipper å tenke på et parforhold som skal ha sitt i tilleg til et barn. Anonymkode: e1ed9...c88 2
JenniferA Skrevet 27. november 2016 Forfatter #9 Skrevet 27. november 2016 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Øh? Moralske aspektet? Er det ikke greit å sette barn til verden uten å være samboer/gift? Du veit at alle par kan gå fra hverandre sant? Hvorfor kan noen skaffe seg barn når de kan gå fra hverandre uansett? Et vennepar ser jeg faktisk for meg at vil bli like gode (om ikke bedre) foreldre som andre fordi man slipper å tenke på et parforhold som skal ha sitt i tilleg til et barn. Anonymkode: e1ed9...c88 Jeg har samme tanker som deg: Alle par kan gå fra hveandre, og dersom man ønsker et barn og begge er i stand til å ta seg av det så hvorfor ikke. . Men samtidig så er det litt skummelt og.
AnonymBruker Skrevet 27. november 2016 #10 Skrevet 27. november 2016 8 minutter siden, JenniferA skrev: Da er det ikke bare meg som er fristet til å si ja til et slikt tilbud. Jeg er singel og uten mann i sikte. Og jeg fyller snart 40. Da hadde jeg ikke tvilt engang. Barnet får to foreldre som ønsker det, du slipper å risikere å bli ufrivillig barnløs. Han får bli far. Det er ingen som taper noe på denne konstellasjonen. Anonymkode: 82eaf...1b4 1
JenniferA Skrevet 27. november 2016 Forfatter #11 Skrevet 27. november 2016 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Da hadde jeg ikke tvilt engang. Barnet får to foreldre som ønsker det, du slipper å risikere å bli ufrivillig barnløs. Han får bli far. Det er ingen som taper noe på denne konstellasjonen. Anonymkode: 82eaf...1b4 Jeg har to voksne barn. . Men jeg kunne godt tenke meg et barn til så derfor frister tilbudet.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå