Fikk en kommentar som traff meg "rett i brystet"

[JenniferA]

Jeg fikk en kommentar som traff meg rett i "brystet" i dag. Pratet med min far på telefonen om tema jobb, og jobbsøking, osv. Han sier til meg: "Du bør skjerpe deg og ikke prate så mye, og være mye mer konkret med hva du sier i livet. Fordi det er lettere å finne feil når en person prater mye selv om det er like mye feil eller mer feil på de som er konkrete og korte." Han hadde jo et poeng i det. Jeg er med på den. 

Jeg tok den litt til meg fordi jeg tenkte på de gangene jeg har blitt dumpet. Har vært uheldig i kjærlighetslivet Og noen av gangene så har jeg fått høre at jeg er en løgner og thats it: "vil ikke prate med deg mer, og vil ikke ha mer med deg å gjøre". Jeg har tatt meg veldig nær av det, men begynte å tenke at hadde jeg bare vært mer konkret og pratet mindre så kunne faktisk jeg ha hatt det bedre i dag. 

Noen som forstår den angrende vanskelige følelsen jeg fikk, med tanke på at jeg kan ødelegge situasjoner med å prate mye? Jeg angrer på at jeg har pratet mye når jeg var nervøs i forholdene jeg har vært i, og tenker at det kan være skylden på at de tok slutt. Jeg kunne vært foruten all hjertesorgen dersom jeg bare hadde pratet mindre sikkert..... Og da hadde jeg kanskje ikke sittet her singel i dag. Jeg vet ikke. Men hva vet jeg om det? Jeg vet jo ingenting om jeg kunne endret noe. 

Noen som har det på samme måte? 

Endret 27. november 2016 av JenniferA

[AnonymBruker]

Alle kan vel få litt angst når det blir satt lys på negative trekk vi har. Men sånn er det for alle.

Jeg tror nok overdreven prating antakeligvis har mer negativ effekt i jobbsøkersammenheng enn i kjærlighetslivet. Det kan nok være noe du burde jobbe med generelt, men jeg ville ikke overført det på alle arenaer. 

Anonymkode: f3a81...4a9

[Teethgrinding]

Jeg er litt usikker på hva du mener her, men generelt kan jeg si at skravlekjerringer sjelden er noen vinner. Mennesker som må fylle tomrom med meningsløs prat er slitsomt, ikke minst fordi det ofte er innadvendt. Det stjeler fokus fra en samtale som kan utvikle seg og ender med en monolog. Man bør være varsom for hvordan folk rundt en responderer på det man sier. Det handler om å kommunisere godt.

Når det gjelder konflikter er det enkelte mennesker som er destruktive. De tar opp for mange negative problemstillinger og ting som er utenfor sammenheng, lager en skitt-pakke stor og uhåndterlig designet for å 'vinne'. Det er lite løsningsorientert og svært destruktivt. Legg til en runddans der gode svar på kritiske spørsmål blir ignorert og tatt opp på nytt gang på gang. Det er også typisk. Hvis dette høres kjent ut må du gjøre store endringer i måten du kommuniserer med andre.

[Dolores]

Jeg skjønner ikke helt. Det er vel ikke at du prater mye som er problemet, men hva du sier? Hva er det du sier som er galt når du blir nervøs og prater mye? Pleier du å lyve, siden du har blitt kalt en løgner?

[Gjest Tourmaline]

Jeg tror mange av oss begynner å analysere hva vi gjorde feil og lete etter ting vi kunne gjort annerledes når et forhold tar slutt. Vi begynner å skylde på oss selv og tenker "om jeg bare hadde gjort det og ikke sagt det, så hadde han kanskje blitt hos meg". Det må vi prøve å slutte med. Vi må slutte å spekulere i hvorfor noen forlot oss. De har sine helt egne grunner til det, og det er ikke sikkert at det engang har noe med deg å gjøre.

Uansett hva slags grunn disse mennene (eller evt. kvinnene) har hatt til å forlate deg, så bunner det ut til denne ganske enkle faktaen: de ville bare ikke være i det forholdet. Det er alt vi vet, men det er også det eneste vi trenger å vite! Vi drømmer jo alle om ordentlig kjærlighet, men da vil vi jo gjerne være sammen med noen som også virkelig vil være med oss. Snu om denne tankegangen, snu den om til: vil jeg virkelig være med denne personen? -En person som ikke har lyst til å høre på at du prater, og svarer med at de aldri vil ha noe med deg å gjøre..? En person som bare stikker av?

Den eneste måten dette kan fungere på, er om du kan leve med at de er slik, og leve med at du må gå på tå hev så du ikke gjør noe som fører til at de forlater deg. Derfor vil jeg si; ikke forandre deg selv for å passe sammen med noen. Du er verdt mer enn det, og du fortjener noe ekte. Om vi skal begynne å oppføre oss på en annen måte enn den vi er, så blir jo kjærligheten og forholdet bare fantasi. Du er noen andre enn deg selv, og han elsker en fiktiv person tilbake. Hva er det å sikte etter? Fortsett med å være deg selv, -når du endelig finner den store kjærligheten så vet du at personen virkelig elsker deg, den ekte deg.

[AnonymBruker]

En ting er hvertfall sikkert, og det er at du kan ikke late som om du ikke er en som prater mye. Uansett jobb eller privat. At du prater burde ikke være et problem for en annen prater, men for en som prater lite, så kan det bli et problem. Med trykk på kan. 

Når det gjeld løgner så har jo ikke det noe med mengen prat å gjøre. Det har med sannhetsgehalten å gjøre. Lyver du? Ok, hvorfor? Bør du slutte med det? Ja.

Men at du prater, det er det minste problemet. I jobbsammenheng når noe skal og bør sies, så gjelder det å få formidlet det som er viktig ang jobben. Annet prat bør begrenses til pauser eller forsøkes holdt på lavt nivå. Selvfølgelig avhenger det også av hva slags jobb man har.

Det er uansett viktig at du finner ut hva som er det riktige for deg.

Anonymkode: 36e6c...db0

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du ikke skal dvele ved det som har vært, og hvorfor forholdene tok slutt.

Samtidig, så har din far gitt deg et råd som du kan ha i bakhodet i andre situasjoner også.

Jeg har noen kollegaer og venner som prater mye. De kunne sagt 2 setninger om noe, men velger i stedet å fortelle en hel historie full av detaljer. Det er veldig slitsomt å forholde seg til slike mennesker.

Ta til deg rådene i innleggene over, det er mye bra som allerede er sagt. 😊

Anonymkode: 3cf04...1ec

[AnonymBruker]

Ha i bakhodet at du ikke helt uten videre kommer til å ha suksess i kjærlighetslivet bare for at du snakker mindre. Jeg snakker ikke mye, er kort og konkret. Men har aldri hatt noe hell i kjærligheten. Og jeg har alltid tenkt at det er litt fordi jeg er litt stille. Jeg er mer en som observerer enn en som lager sirkus i store selskap. 

Men det som betyr noe er jo hva du sier. Ikke hvor mye du prater.  Jeg kjenner mange som skravler masse. Og de er forskjellige. Hun ene skravler mye. Hun lytter også selvsagt, men hun har jo ikke noe problem med å dra samtalen liksom. Samme hvem hun snakker med. Helt OK menneske å prate med. Liker henne godt. 
En annen prater også masse. men hun sier ikke så mye. Det er liksom bare masse ord som gjør at det blir en laaaaaaaang kjedelig monolog som går i sirkler. 

Så det kommer an på hvem av disse typene du er. Eller om du er en tredje. 

Anonymkode: 035a3...a0b

[AnonymBruker]

44 minutter siden, Tourmaline skrev:

Jeg tror mange av oss begynner å analysere hva vi gjorde feil og lete etter ting vi kunne gjort annerledes når et forhold tar slutt. Vi begynner å skylde på oss selv og tenker "om jeg bare hadde gjort det og ikke sagt det, så hadde han kanskje blitt hos meg". Det må vi prøve å slutte med. Vi må slutte å spekulere i hvorfor noen forlot oss. De har sine helt egne grunner til det, og det er ikke sikkert at det engang har noe med deg å gjøre.

Det er jo en grunn til at forhold tar slutt, og det er helt legitimt å stille spørsmål ved hva man selv har gjort for å medvirke til det. Hvis man stadig vekk blir dumpet og lurer på hvorfor, er det helt sunt og riktig å se på egen oppførsel. 

Man skal selvsagt ikke grave seg ned, og man skal huske på at alle mennesker har feil. Men å konsekvent tenke at det "ikke har noe med meg å gjøre" er bare destruktivt. 

Anonymkode: f3a81...4a9

[JenniferA]

2 timer siden, Dolores skrev:

Jeg skjønner ikke helt. Det er vel ikke at du prater mye som er problemet, men hva du sier? Hva er det du sier som er galt når du blir nervøs og prater mye? Pleier du å lyve, siden du har blitt kalt en løgner?

Jeg pleier ikke å lyve, men jeg synes faktisk at min far hadde et godt poeng. Mulig jeg bør dempe meg noen hakk ned, og være mer konkret i hva jeg sier. Ikke gjenta meg selv for mye.

Når det gjelder en eks så kan han fortelle at jeg er en løgner for å komme seg bort fra situasjonen. Som en unnskyldning, selv om det ikke er sant. Men alle gjør feil. Jeg ser feil hos min eks og. Så om han føler at han ser noen feil i meg, så ser jeg det samme i han. Vi er bare mennesker. 

Endret 27. november 2016 av JenniferA

[JenniferA]

2 timer siden, Tourmaline skrev:

Jeg tror mange av oss begynner å analysere hva vi gjorde feil og lete etter ting vi kunne gjort annerledes når et forhold tar slutt. Vi begynner å skylde på oss selv og tenker "om jeg bare hadde gjort det og ikke sagt det, så hadde han kanskje blitt hos meg". Det må vi prøve å slutte med. Vi må slutte å spekulere i hvorfor noen forlot oss. De har sine helt egne grunner til det, og det er ikke sikkert at det engang har noe med deg å gjøre.

Uansett hva slags grunn disse mennene (eller evt. kvinnene) har hatt til å forlate deg, så bunner det ut til denne ganske enkle faktaen: de ville bare ikke være i det forholdet. Det er alt vi vet, men det er også det eneste vi trenger å vite! Vi drømmer jo alle om ordentlig kjærlighet, men da vil vi jo gjerne være sammen med noen som også virkelig vil være med oss. Snu om denne tankegangen, snu den om til: vil jeg virkelig være med denne personen? -En person som ikke har lyst til å høre på at du prater, og svarer med at de aldri vil ha noe med deg å gjøre..? En person som bare stikker av?

Den eneste måten dette kan fungere på, er om du kan leve med at de er slik, og leve med at du må gå på tå hev så du ikke gjør noe som fører til at de forlater deg. Derfor vil jeg si; ikke forandre deg selv for å passe sammen med noen. Du er verdt mer enn det, og du fortjener noe ekte. Om vi skal begynne å oppføre oss på en annen måte enn den vi er, så blir jo kjærligheten og forholdet bare fantasi. Du er noen andre enn deg selv, og han elsker en fiktiv person tilbake. Hva er det å sikte etter? Fortsett med å være deg selv, -når du endelig finner den store kjærligheten så vet du at personen virkelig elsker deg, den ekte deg.

Ja jeg driver å skylder på meg selv fordi at han forlot meg. Sier til meg selv at jeg er en "idiot" , og derfor klarte jeg å ødelegge det. Han fortalte meg at jeg var en løgner og gikk. Har gått å klandret meg mye for det, men det er vel få forhold som tar slutt som ender med at man er bestevenner og treffes etterpå. Det ble slutt av en grunn. Og det behøver ikke å ha med meg å gjøre i det hele tatt. 

Han stakk av. Jeg spurte om vi kunne prate om hva som var problemet. Men han ville ikke. Jeg satt igjen oppgitt over at dette kunne vært unngått om jeg hadde tredd litt mer varsomt. Altså dersom jeg hadde vært mer avslappet og konkret i situasjonen. Men for alt jeg vet: det kan være en helt annen årsak til han gikk. Nytter ikke å sitte å gremme seg selv over sine feil når det ikke kan rettes. Og alle gjør feil. 

Du sier noe i dette:" Uansett hva slags grunn disse mennene (eller evt. kvinnene) har hatt til å forlate deg, så bunner det ut til denne ganske enkle faktaen: de ville bare ikke være i det forholdet. Det er alt vi vet, men det er også det eneste vi trenger å vite! Vi drømmer jo alle om ordentlig kjærlighet, men da vil vi jo gjerne være sammen med noen som også virkelig vil være med oss. Snu om denne tankegangen, snu den om til: vil jeg virkelig være med denne personen? -En person som ikke har lyst til å høre på at du prater, og svarer med at de aldri vil ha noe med deg å gjøre..? En person som bare stikker av?" -------- når han bare stakk av så fikk jeg jo ikke en sjanse til å fikse eller rette på mine "feil". Jeg kunne ønske at han ga meg sjansen, og jeg gikk å anklaget meg selv fordi han ikke ville gi meg den sjansen engang, men for alt jeg vet så behøver det ikke å være noe med meg å gjøre. 

Endret 27. november 2016 av JenniferA

[Gjest Tourmaline]

4 minutter siden, JenniferA skrev:

når han bare stakk av så fikk jeg jo ikke en sjanse til å fikse eller rette på mine "feil". 

Du sier det, akkurat der på slutten. Du fikk jo ikke en sjanse til å fikse eller rette på det. Du spurte han om dere kunne snakke om det og løse det sammen, men han ville ikke gi dere og forholdet deres den sjansen. Jeg håper du klarer å akseptere at dette bare var hans måte å løse den situasjonen han selv sto i, slik at du ikke trenger å klandre deg selv for alt.

Du sier at du ville prate om det, du lurer på om du kunne gjort noe annerledes, og du ville ha en sjanse til å ordne opp i dette og rette på de feilene du kanskje gjorde. Ut i fra det tror jeg at du har masse kjærlighet som du gjerne skulle gi til noen, du må bare finne noen som virkelig vil ha den, og som vil gå all-in sammen med deg. Det håper jeg du finner, for det fortjener du, og det håper jeg du selv vet også!

[AnonymBruker]

4 timer siden, JenniferA skrev:

Jeg fikk en kommentar som traff meg rett i "brystet" i dag. Pratet med min far på telefonen om tema jobb, og jobbsøking, osv. Han sier til meg: "Du bør skjerpe deg og ikke prate så mye, og være mye mer konkret med hva du sier i livet. Fordi det er lettere å finne feil når en person prater mye selv om det er like mye feil eller mer feil på de som er konkrete og korte." Han hadde jo et poeng i det. Jeg er med på den. 

Jeg tok den litt til meg fordi jeg tenkte på de gangene jeg har blitt dumpet. Har vært uheldig i kjærlighetslivet Og noen av gangene så har jeg fått høre at jeg er en løgner og thats it: "vil ikke prate med deg mer, og vil ikke ha mer med deg å gjøre". Jeg har tatt meg veldig nær av det, men begynte å tenke at hadde jeg bare vært mer konkret og pratet mindre så kunne faktisk jeg ha hatt det bedre i dag. 

Noen som forstår den angrende vanskelige følelsen jeg fikk, med tanke på at jeg kan ødelegge situasjoner med å prate mye? Jeg angrer på at jeg har pratet mye når jeg var nervøs i forholdene jeg har vært i, og tenker at det kan være skylden på at de tok slutt. Jeg kunne vært foruten all hjertesorgen dersom jeg bare hadde pratet mindre sikkert..... Og da hadde jeg kanskje ikke sittet her singel i dag. Jeg vet ikke. Men hva vet jeg om det? Jeg vet jo ingenting om jeg kunne endret noe. 

Noen som har det på samme måte? 

Hvorfor har du ikke samtaler med noen som vet hva de prater om? Det er jo åpenbart at din far ikke vet det.
Det du skriver er ganske rotete, og blir litt meningsløs, fordi det har ingen sammenheng med det du starter å skrive om.

Så det du har opplevd er å blitt dumpet og din far blander seg på en måte er det det?

Nei, kjenner meg overhode ikke igjen i dette - det er nok alltid noen der ute som gjør det. Lykke til.  

Anonymkode: e7a33...251

[fuglekvitter__]

2 timer siden, JenniferA skrev:

Jeg pleier ikke å lyve, men jeg synes faktisk at min far hadde et godt poeng. Mulig jeg bør dempe meg noen hakk ned, og være mer konkret i hva jeg sier. Ikke gjenta meg selv for mye.

Når det gjelder en eks så kan han fortelle at jeg er en løgner for å komme seg bort fra situasjonen. Som en unnskyldning, selv om det ikke er sant. Men alle gjør feil. Jeg ser feil hos min eks og. Så om han føler at han ser noen feil i meg, så ser jeg det samme i han. Vi er bare mennesker. 

Men kjære deg, du kan ikke tvinge noen til å være kjæreste med deg. Hvis han du liker stikker av så er det et tydelig tegn på at han ikke har noen interesse for deg. Det hjelper vel ikke hva din far mener vil jeg tro... 

[JenniferA]

19 minutter siden, Tourmaline skrev:

Du sier det, akkurat der på slutten. Du fikk jo ikke en sjanse til å fikse eller rette på det. Du spurte han om dere kunne snakke om det og løse det sammen, men han ville ikke gi dere og forholdet deres den sjansen. Jeg håper du klarer å akseptere at dette bare var hans måte å løse den situasjonen han selv sto i, slik at du ikke trenger å klandre deg selv for alt.

Du sier at du ville prate om det, du lurer på om du kunne gjort noe annerledes, og du ville ha en sjanse til å ordne opp i dette og rette på de feilene du kanskje gjorde. Ut i fra det tror jeg at du har masse kjærlighet som du gjerne skulle gi til noen, du må bare finne noen som virkelig vil ha den, og som vil gå all-in sammen med deg. Det håper jeg du finner, for det fortjener du, og det håper jeg du selv vet også!

Det er det som er fakta. Jeg ønsker å prate om hvilke feil jeg gjorde, og om jeg kunne få rette opp i dem. Men han ønsket ikke å prate i det hele tatt. Jeg må bare slutte å plage meg selv med det. Tenke at jeg gjorde mitt beste. Og når han ikke hadde interesse nok til å prate om det så kunne jeg ikke gjøre noe som helst. 

 

13 minutter siden, fuglekvitter__ skrev:

Men kjære deg, du kan ikke tvinge noen til å være kjæreste med deg. Hvis han du liker stikker av så er det et tydelig tegn på at han ikke har noen interesse for deg. Det hjelper vel ikke hva din far mener vil jeg tro... 

Jeg tvingte han ikke. Men vi var kjærester. Jeg regner ikke med at han var kjæresten min på tvang. Men det at han ikke ville prate med meg igjen må være tegn på at han ikke hadde noen interesse for meg. 

[fuglekvitter__]

1 time siden, JenniferA skrev:

Det er det som er fakta. Jeg ønsker å prate om hvilke feil jeg gjorde, og om jeg kunne få rette opp i dem. Men han ønsket ikke å prate i det hele tatt. Jeg må bare slutte å plage meg selv med det. Tenke at jeg gjorde mitt beste. Og når han ikke hadde interesse nok til å prate om det så kunne jeg ikke gjøre noe som helst. 

 

Jeg tvingte han ikke. Men vi var kjærester. Jeg regner ikke med at han var kjæresten min på tvang. Men det at han ikke ville prate med meg igjen må være tegn på at han ikke hadde noen interesse for meg. 

Okey.

[Gjest O.G.]

Jeg synes faren din virker creepy.

[JenniferA]

22 minutter siden, O.G. skrev:

Jeg synes faren din virker creepy.

Det var bare et tips om hvordan jeg prater i en jobbsituasjon osv. Altså han forklarte min negative tendens er at jeg prater for mye, uten å være konkret og presis i det som blir sagt. Jeg er faktisk enig med han. Men jeg begynte igjen å ta det innpå meg fordi jeg er singel og i den situasjonen og. Men jeg forstår nå at jeg ikke kan ta innover meg det siste bruddet fordi han ga meg ikke en sjans til å prate om det som gikk galt, og da har jeg uansett forsøkt det jeg kunne. Da har det med hans egen interesse å gjøre. 

Er faktisk glad for å få et "pek" på at jeg bør være mer konkret. Folk får lett dårlig inntrykk av folk som sier for mye. Jeg synes at det var et bra råd av min far. 

Endret 27. november 2016 av JenniferA

[Gjest O.G.]

1 minutt siden, JenniferA skrev:

Det var bare et tips om hvordan jeg prater i en jobbsituasjon osv. Altså han forklarte min negative tendens er at jeg prater for mye, uten å være konkret og presis i det som blir sagt. Jeg er faktisk enig med han. Men jeg begynte igjen å ta det innpå meg fordi jeg er singel og i den situasjonen og. Men jeg forstår nå at jeg ikke kan ta innover meg det siste bruddet fordi han ga meg ikke en sjans til å prate om det som gikk galt, og da har jeg uansett forsøkt det jeg kunne. Da har det med hans egen interesse å gjøre. 

Er faktisk glad for å få et "pek" på at jeg bør være mer konkret. Folk får lett dårlig inntrykk av folk som sier for mye. Jeg synes at det var et bra råd av min far. 

Men han har jo ingenting med hvorfor det ble brudd mellom deg og eksen. 

[JenniferA]

2 minutter siden, O.G. skrev:

Men han har jo ingenting med hvorfor det ble brudd mellom deg og eksen. 

Nei jeg pratet ikke om det. Vi pratet om en jobbsituasjon. Men jeg begynte å tenke på det. For det har med det samme tema å gjøre. Altså at jeg må skjerpe meg i kommunikasjonen med mennesker.