Vanskelige familieforhold = vanskelig med jul?

[AnonymBruker]

Julen er en veldig familiekjær tid, hvor vanskelige familieforhold synliggjøres. Selv har jeg et komplisert forhold til både min far og min mor. De har aldri vært sammen, men har fått to barn med fem års mellomrom og vi barna er nå blitt "godt voksne" (i 20-årene). Min mor er alene og har selv et vanskelig forhold til sin familie og har brutt kontakten med store deler av den (har bare kontakt med en bror og litt med sin mor). Frem til for kanskje 7-8 år siden pleide jeg og lillesøsteren min å feire jul annenhvert med mamma og pappa, men etter dette har vi vært sammen med vår mor. Dette fordi hun blir helt alene i julen, mens vår far har en mye større familie som han er sammen med i julen. De bor langt unna hverandre (nordnorge og sørnorge). Etter fjorårets julefeiring med mamma, min søster, min samboer og svigerfar (samboers foreldre er også skilte), sa pappa at han ville at vi (meg og min søster) skulle feire sammen med han. Jeg har derfor prøvd å overtale vår mor til å komme hit for å feire jul sammen med oss. Vår far har vært positiv til dette, mens min mor har vært skeptisk. For ca. en måned siden fortalte min far meg at hans nye filippinske kjæreste (som vi har møtt kanskje 3 ganger) skulle komme fra Filippinene og være sammen med oss i julen. Jeg ble da sint på min far som ikke gav meg og min søster mulighet til å være med å bestemme dette, og fordi det da kommer til å være umulig å få min mor til å være her med oss i julen. Hun ble selv forlatt av en kjæreste som ble sammen med en filippinsk dame og sliter fortsatt etter bruddet, dessuten er min fars nye kjæreste bare et par år eldre enn meg selv. Jeg har ikke sagt til mamma at pappas  nye kjæreste kommer, i stedet har jeg bare sluttet å prøve å få henne til komme hit (noe hun heller ikke hadde så lyst til og derfor ikke fremstår som merkelig).

Problemet nå er bare at jeg sliter med dårlig samvittighet fordi min mor kommer til å sitte alene på julaften. Dette er selvfølelig selvvalgt, men det gjør det likevel ikke noe lettere for meg. Sliter generelt mye med dårlig samvittighet for min mor som er alene, bor langt unna og har veldig dårlig økonomi. Er det flere som har det slik i julen? Er det andre der ute med kompliserte familieforhold? Hvordan gjør dere det i jula?

Anonymkode: ca832...108

[AnonymBruker]

Jeg hadde feira med den som har det verst i dette tilfelle. Bedre at far er litt sur på dere, enn at mor sitter alene og gråter på julaften. Jeg hadde valgt det "lesser evil"

Anonymkode: bfd88...4d1

[AnonymBruker]

Hadde du sett inn i de tusen hjem, så hadde du og sett at julen er noe annet enn familiekos og hygge. Hos mange er fasaden strålende utad, mens de innenfor husets fire vegger har bare tragedier. Tragedier som blir ekstra synlige og vekkes liv i i julehøytider og andre familietider. 

Vil ikke din mor flytte på seg så er hun voksen nok til å enten være alene i jula, eller finne andre å være sammen med. Jeg forstår henne godt som ikke vil til hennes eksmann. 

Anonymkode: 1c4ff...c8f

[AnonymBruker]

TS, skjønner deg godt. Sånt er skikkelig, skikkelig vanskelig. Jeg ble til slutt så lei og sliten av å ha dårlig samvittighet og følelsen at jeg "måtte" ta "ansvar" for at "alle" hadde det fint i jula, at jeg nå reiser bort hver jul. Enten reiser jeg alene, sammen med kjæreste eller sammen med venn(er) som heller ikke ønsker å være en del av jula.

Anonymkode: 85277...e3a

[AnonymBruker]

Ts: du må innse at både din far OG din mor er 100% ansvarlige for eget liv og egen lykke. Det er ikke ditt ansvar at mor har valgt å ikke finne et bredere kontaktnett, ikke ditt ansvar om hun foretrekker å sitte hjemme og leke martyr heller enn å feire med sine barn. 

 

Så du og din søster må gjøre som dere vil. Er det å feire hos mor? Ok. Er det å feire hos far? Ok. Hos svigers? Også ok. Hjemme uten noen foreldre? Helt i orden. Hjemme med "den som vil kan komme"? Helt greit. Det som ikke er greit er dersom en av familiemedlemmene dine prøver å "guilte" seg frem til å få viljen sin. Da må det settes grenser.

Jeg, personlig, ville sagt at den som vil får komme. Får du på forhånd beskjed om hvem de andre gjestene er? Nei. Bryr jeg meg om hvem du ikke har lyst å feire med? Nei. 

Anonymkode: 8707e...a0b

[AnonymBruker]

Jeg hadde det sånn da jeg var på din alder, konstant dårlig samvittighet for begge foreldrene mine som aldri hadde skikk på livet og relasjonene sine og lett gikk i offerposisjoner. Jula var et stress uten like for å få kabalen til å gå opp, ta vare på alle, reise hit og dit, sørge for at ingen var ensomme eller ble urettferdig behandlet.. Til slutt fikk jeg en psykisk knekk etter nok en trasig jul, og skjønte at jeg bare måtte kutte ut hele julefeiringen med foreldre, fordi det tappet meg for energi i ukesvis etterpå og ga meg negative følelser rundt jul i seg selv.

De siste åtte årene har jeg feiret uten foreldre: enten alene (og gjort det veldig koselig), eller reist til utlandet med en venninne, og de siste tre årene har jeg feiret med samboer og barnet vårt - og svigers da, hvis vi drar til samboers hjemby. Foreldrene mine synes selvsagt ikke det er så hyggelig av meg, men jeg har blitt mye tøffere, mer egoistisk og orker ikke ofre min egen juleferie for å sitte "barnevakt" for voksne mennesker som alltid lager drama, ikke tar ansvar for sine egne liv og nettverk, og som tenker mer på seg selv enn på at jeg skal ha det fint og avslappende. Nå er julen hyggelig igjen, siden jeg tar hensyn til meg selv og hva jeg ønsker, ikke bare hva jeg burde. Man må rett og slett frigjøre seg og sette noen tydelige grenser for seg selv, ellers går man på en mental smell gang på gang.

Anonymkode: cec9e...ada