Angst og alkohol eller andre midler

[AnonymBruker]

Hva tenker dere om folk som har angst og bruker midler (enten alkohol eller medisiner forskrevet av lege) for å dempe angsten?

Spesielt i sosiale settinger kanskje, da det er mest relevant. 

Man får jo slappet av nok til å kunne fungere normalt og "være seg selv".  Er det ok, eller burde man heller være seg selv fullt ut? Innebærer vel for mange at man skjelver, stutter, flakker med blikket eller i verste fall ikke klarer å møte opp i sosiale settinger. 

Er folk med angst seg selv om man bruker angstdempende midler?

Fordeler/ulemper?

Har noen eventuelt egne erfaringer?

 

Anonymkode: 73cb8...794

[AnonymBruker]

Blir ikke påvirket av alkoholen når jeg er superstresset, før jeg plutselig er dritings (går seriøst fra 0-100 på et blunk), så er litt skummelt å drikke i selskap med andre. Men syns folk får ta det valget selv, så lenge de tåler alkohol og ikke drikker så mye at de blir en irritasjon for andre.

Anonymkode: ac256...376

[AgentFassbender]

For et par år siden ville jeg sagt at alkohol er et fint hjelpemiddel. Men nå etter å ha søkt både hjelp og fått hjelp vil jeg mye heller si: ta steg uten alkohol. Du vokser så mye mer som menneske. 

Jeg var den som satt med en 6'er med tuborg aleine, mens de andre fint kunne henge uten alkohol. Hvis jeg ikke drakk eller hadde røyka cannabis på forhånd var det veldig sjeldent jeg møtte opp på sosiale settinger. Fordelen er jo at jeg kunne drikke 6 øl uten en gang å oppføre meg som om det var fest. Blei bare bedagelig og rolig. 

Ulempen er jo selvfølgelig at du bruker alkohol til å løse dine problemer med, det er relativt korttenkt og lite fremtidsrettet. Det er mye deiligere å ta steg uten alkohol. Nå i ettertid ser jeg jo at det er en ufattelig dårlig uvane, og ikke minst en kort, kort løsning. 

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva tenker dere om folk som har angst og bruker midler (enten alkohol eller medisiner forskrevet av lege) for å dempe angsten?

Spesielt i sosiale settinger kanskje, da det er mest relevant. 

Man får jo slappet av nok til å kunne fungere normalt og "være seg selv".  Er det ok, eller burde man heller være seg selv fullt ut? Innebærer vel for mange at man skjelver, stutter, flakker med blikket eller i verste fall ikke klarer å møte opp i sosiale settinger. 

Er folk med angst seg selv om man bruker angstdempende midler?

Fordeler/ulemper?

Har noen eventuelt egne erfaringer?

 

Anonymkode: 73cb8...794

Dersom man er nervøs, skjelver, stammer og ikke kommer på noe å si - fyll på to glass vin - så er man avslappet og føler seg komfortabel slik man vanligvis bare gjør med familie, kanskje en venn eller to - men selvsagt uten å være full.

Da synes jeg man kan si at man "er seg selv". Det er så frustrerende hver gang nervøsiteten kommer, det er da at jeg føler at jeg ikke er den virkelige meg.

Men jeg skjønner absolutt problemstillingen, og det må være litt rart for folk som "er seg selv" hele tiden og aldri merker at gode og kropp liksom stopper opp og ikke vil mer i ulike settinger.

Anonymkode: 9b3ca...cea

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AgentFassbender skrev:

For et par år siden ville jeg sagt at alkohol er et fint hjelpemiddel. Men nå etter å ha søkt både hjelp og fått hjelp vil jeg mye heller si: ta steg uten alkohol.

Takk for egen erfaring. Kan jeg spørre hvorfor du mener det? Hvilken hjelp fikk du, og hvordan hjalp det?

 

Anonymkode: 73cb8...794

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dersom man er nervøs, skjelver, stammer og ikke kommer på noe å si - fyll på to glass vin - så er man avslappet og føler seg komfortabel slik man vanligvis bare gjør med familie, kanskje en venn eller to - men selvsagt uten å være full.

Det er akkurat dette jeg føler! 

Anonymkode: 73cb8...794

[AgentFassbender]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Takk for egen erfaring. Kan jeg spørre hvorfor du mener det? Hvilken hjelp fikk du, og hvordan hjalp det?

 

Anonymkode: 73cb8...794

Fordi alkohol ikke er bra for kroppen først og fremst, og fordi du ikke lærer å takle problemene overhodet. Du bare utsetter de eller finner en kort løsning på det. For du kan være like sosial som de andre, du må bare finne motivasjonen din eller hva du sliter med. 

Begynte å gå til psykolog, og har gått til rusbehandling i ettertid pga alkoholen. Men psykolog anbefaler jeg virkelig, om du føler det er nødvendig. 

[Gjest Lykke_]

Hei!

Jeg har gått på anti depressiva i flere år og dem tar bort det verste av angsten. Før jeg begynte på dem og i terapi så sleit jeg med å handle på butikken, være i selskaper, gå på kino osv. Nå kan jeg alle disse tingene. Jeg har fortsatt perioder hvor jeg er dårlig og perioder hvor jeg er bedre. Men jeg er mye bedre nå enn før. 

Jeg reagerer veldig dårlig på alkohol. Jeg føler meg bra kvelden og natta jeg drikker, men blir veldig dårlig i flere dager etterpå. Angsten min blir verre, så derfor drikker jeg så sjelden som mulig.

Jeg har veldig angst for å være på flyplasser og ta fly. Da tar jeg en Sobril og da forsvinner angsten min totalt. Tar ikke Sobril ellers. 

[JenniferA]

Jeg har merket det av og til at alkohol døyver ned angst og at jeg får sove bedre om natten. Men nå har jeg ikke drukket alkohol denne helgen, men føler allikevel meg bra i dag uten å ha drukket. Men av og til når jeg får skikkelig angst så blir jeg bedre når jeg drikker en boks med øl eller et glass eller to med vin. Jeg sover også bedre om natten. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AgentFassbender skrev:

Fordi alkohol ikke er bra for kroppen først og fremst.

Har hørt det argumentet så mange ganger, og for meg betyr det så lite egentlig. 
Folk flest drikker jo en god del i Norge, forskjellen er at jeg drikker når jeg har "behov" for det. Har ikke behov om jeg ikke må gjøre noe som trigger angst. Merka du det på kroppen eller noe?

Ellers har jeg jobbet med problemet mitt i mange, mange år. Jeg skjønner ikke hva mer jeg kan gjøre, kanskje jeg bare hater mennesker eller er et avvik av noe slag. 

Syns du rusbehandling var en positiv opplevelse? Takk for at du orker å svare. 

Anonymkode: 73cb8...794

[AgentFassbender]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Har hørt det argumentet så mange ganger, og for meg betyr det så lite egentlig. 
Folk flest drikker jo en god del i Norge, forskjellen er at jeg drikker når jeg har "behov" for det. Har ikke behov om jeg ikke må gjøre noe som trigger angst. Merka du det på kroppen eller noe?

Ellers har jeg jobbet med problemet mitt i mange, mange år. Jeg skjønner ikke hva mer jeg kan gjøre, kanskje jeg bare hater mennesker eller er et avvik av noe slag. 

Syns du rusbehandling var en positiv opplevelse? Takk for at du orker å svare. 

Anonymkode: 73cb8...794

Nei, du får tro meg når jeg sier at du vil merke det den dagen du slutter å drikke/velger å drikke mindre.

Jeg merker stor forskjell på kroppen min ja, både i hode og kropp. Du får lese deg litt opp på hva alkohol gjør med kroppen, så slipper du tenke "siden alle andre gjør det, er det ok for meg også". 

Ja, for meg var rusbehandling jævla bra. Selvfølgelig er det kjipt å høre på dette "alkohol er ikke bra for deg", og det blir repetitivt, men noen ting må man bare gjennom for å ta steg. Vil du være der du er, eller vil du virkelig forandre deg/situasjonen din? 

Jeg sleit med angst og depresjon og fikk for meg at mennesker var "jævla sære og egne". Satt i en jævla boble fra morgen til kveld. Hata alt.  At jeg aldri kom til å komme overens med mennesker igjen, men der tok jeg jævla feil. Halvannet år siden jeg satt med angstanfall, og nå kan jeg fint invitere folkemengder til leiligheten uten problemer. Men så er det opp til deg. Det er ikke alltid så lett å se hvor man er før man havner enda lenger ned. 

[AnonymBruker]

Alkoholen fjernet uroen for en kort periode for min del, men innså etterhvert at den egentlig bare skapte mer uro og problemet man prøver å "medisinere" bort kan bli større selv om man ikke er bevisst på det selv.

Anonymkode: 44ea5...a0f

[AnonymBruker]

1 time siden, Lykke_ skrev:

Hei!

Jeg har gått på anti depressiva i flere år og dem tar bort det verste av angsten. Før jeg begynte på dem og i terapi så sleit jeg med å handle på butikken, være i selskaper, gå på kino osv. Nå kan jeg alle disse tingene. Jeg har fortsatt perioder hvor jeg er dårlig og perioder hvor jeg er bedre. Men jeg er mye bedre nå enn før. 

Jeg reagerer veldig dårlig på alkohol. Jeg føler meg bra kvelden og natta jeg drikker, men blir veldig dårlig i flere dager etterpå. Angsten min blir verre, så derfor drikker jeg så sjelden som mulig.

Jeg har veldig angst for å være på flyplasser og ta fly. Da tar jeg en Sobril og da forsvinner angsten min totalt. Tar ikke Sobril ellers. 

Hei, og takk for åpent svar!

Jeg har vurdert antidepressiva selv, men har hørt så mye negativt. Blant annet at alt blir verre i mange måneder før det endelig virker, og at man bare blir likegyldig og legger på seg når det først gjør det. I tillegg har jeg hørt at man mister sexlyst og blokkerer ut alle entusiastiske følelser.

Syns du noe av dette stemmer, eller har du ikke merket noen negative bivirkninger?

 

Anonymkode: 73cb8...794

[AgentFassbender]

Mitt beste tips til deg: SLUTT å hør på hva alle andre sier og mener, finn ut hva som er riktig for deg.

For du nevner hva andre sier for ofte her. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AgentFassbender skrev:

Nei, du får tro meg når jeg sier at du vil merke det den dagen du slutter å drikke/velger å drikke mindre.

Jeg merker stor forskjell på kroppen min ja, både i hode og kropp. Du får lese deg litt opp på hva alkohol gjør med kroppen, så slipper du tenke "siden alle andre gjør det, er det ok for meg også". 

Ja, for meg var rusbehandling jævla bra. Selvfølgelig er det kjipt å høre på dette "alkohol er ikke bra for deg", og det blir repetitivt, men noen ting må man bare gjennom for å ta steg. Vil du være der du er, eller vil du virkelig forandre deg/situasjonen din? 

Jeg sleit med angst og depresjon og fikk for meg at mennesker var "jævla sære og egne". Satt i en jævla boble fra morgen til kveld. Hata alt.  At jeg aldri kom til å komme overens med mennesker igjen, men der tok jeg jævla feil. Halvannet år siden jeg satt med angstanfall, og nå kan jeg fint invitere folkemengder til leiligheten uten problemer. Men så er det opp til deg. Det er ikke alltid så lett å se hvor man er før man havner enda lenger ned. 

Veldig interessant dersom du mener det du sier. Jeg skulle inderlig ønske at jeg havna der du er nå, men jeg er nok muligens mer lik deg slik du var før. 

Har testa diverse behandlinger, og så langt har ingenting hatt en positiv effekt på meg. Kan jeg spørre hva som funket på deg, eksakt? 

Jeg misliker sterkt sosiale settinger med folk jeg ikke trives med. Misliker også å være med for mange av gangen. Ikke bare misliker jeg det, men jeg får helt jævlige, uutholdelige og kleine angstanfall. Med litt alkohol innabords fungerer jeg som normalt.

Problemet mitt -- slik jeg ser det -- er andres fordommer mot at jeg bruker midler for å dempe angsten. 

Tenkte du sånn?

Anonymkode: 73cb8...794

[Gjest Lykke_]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei, og takk for åpent svar!

Jeg har vurdert antidepressiva selv, men har hørt så mye negativt. Blant annet at alt blir verre i mange måneder før det endelig virker, og at man bare blir likegyldig og legger på seg når det først gjør det. I tillegg har jeg hørt at man mister sexlyst og blokkerer ut alle entusiastiske følelser.

Syns du noe av dette stemmer, eller har du ikke merket noen negative bivirkninger?

 

Anonymkode: 73cb8...794

Det kan stemme at man sliter litt mer de første ukene før tablettene begynner å fungere. For min del slet jeg med munntørrhet og søvn i begynnelsen. Angsten min var så ille fra før av at jeg strengt tatt ikke tror den kunne bli verre. Jeg la på meg 4 kg. Man legger jo på seg fordi tablettene gjør deg mer glad og når man er glad får man ofte bedre matlyst. Dette kan man jo selvfølgelig forhindre med å spise sunt eller motstå mer mat, men jeg valgte å kose meg siden jeg følte meg bedre, så med det kom de 4 kiloene. Tabelettene har ikke vært til å hinder for å gå ned i vekt, har tidligere gått ned ti kg, men dette var pga kjærlighetssorg. Jeg la på meg de kiloene igjen etter at jeg gikk ut av sorgen. Men poenget mitt er altså at man kan gå ned i vekt selv om man tar tabelettene.

For min del føler jeg jo heller at de entusiastiske tankene kom etter at tabeletter begynte å hjelpe. Jeg var jo veldig deprimert, men tabelettene var med på å få meg ut av det.

Har ikke merket noe på sexlyst, sexlysten min er ganske høy. Sexlysten ble vel heller forbedret da jeg begynte med tablettene. Man har jo ikke like mye lyst på sex når man er deprimert og har sterk angst. Jeg hadde jo også angst for å ha sex. 

[AnonymBruker]

11 timer siden, Lykke_ skrev:

Det kan stemme at man sliter litt mer de første ukene før tablettene begynner å fungere. For min del slet jeg med munntørrhet og søvn i begynnelsen. Angsten min var så ille fra før av at jeg strengt tatt ikke tror den kunne bli verre. Jeg la på meg 4 kg. Man legger jo på seg fordi tablettene gjør deg mer glad og når man er glad får man ofte bedre matlyst. Dette kan man jo selvfølgelig forhindre med å spise sunt eller motstå mer mat, men jeg valgte å kose meg siden jeg følte meg bedre, så med det kom de 4 kiloene. Tabelettene har ikke vært til å hinder for å gå ned i vekt, har tidligere gått ned ti kg, men dette var pga kjærlighetssorg. Jeg la på meg de kiloene igjen etter at jeg gikk ut av sorgen. Men poenget mitt er altså at man kan gå ned i vekt selv om man tar tabelettene.

For min del føler jeg jo heller at de entusiastiske tankene kom etter at tabeletter begynte å hjelpe. Jeg var jo veldig deprimert, men tabelettene var med på å få meg ut av det.

Har ikke merket noe på sexlyst, sexlysten min er ganske høy. Sexlysten ble vel heller forbedret da jeg begynte med tablettene. Man har jo ikke like mye lyst på sex når man er deprimert og har sterk angst. Jeg hadde jo også angst for å ha sex. 

Lov å spørre hvilke type antidepressiva du bruker?

Eller må alle prøve seg frem og finne en som fungerer best på en selv?

Anonymkode: caf87...776

[AnonymBruker]

Jeg pleide drikke før, og for meg gjorde det til at jeg fikk erfaring der jeg så at mennesker ikke brydde seg så mye om det jeg sa. For meg gjorde til at jeg ble generelt mer avslappet uten alkohol også.

Medisiner ødela hele livet mitt, så det angrer jeg på at jeg brukte. Jævlige bivirkninger som aldri går over

Anonymkode: 6d3c5...ec5

[waco]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Blir ikke påvirket av alkoholen når jeg er superstresset, før jeg plutselig er dritings (går seriøst fra 0-100 på et blunk), så er litt skummelt å drikke i selskap med andre. Men syns folk får ta det valget selv, så lenge de tåler alkohol og ikke drikker så mye at de blir en irritasjon for andre.

Anonymkode: ac256...376

Enda drikker du alkohol?

[AnonymBruker]

34 minutter siden, waco skrev:

Enda drikker du alkohol?

Nei, gitt opp å tro at jeg klarer å regulere rusen når jeg er blant folk. Driti meg ut så mange ganger, skammer meg virkelig... Men har lært nå.

Drikker fortsatt når jeg er alene da. Føler ikke at det er problematisk (for meg).

Anonymkode: ac256...376