Er dette greit av meg å bli skuffa for?

[AnonymBruker]

Hei. 

Jeg har barna mine 50% deling med far. Vi ble bedt på en familiesammenkomst i far sin uke og jeg ringte barna og spurte om de ville bli med. Den ene vil, men den andre (8 åring) sier nei fordi h*n vil leke med stesøsken. (Som bor fast hos far/stemor så de har hele uken å leke på) 

kjenner at jeg blir lei meg og litt skuffa på barnet mitt som ikke vil bli med. Er dette noe jeg kan ta opp med barnet når det er min uke?

eller skal jeg bare godta det. Vet at faren ikke er noe entusiastisk pådriver heller.. Selvom vi har et ganske godt samarbeid. Bør jeg heller ta det med han? 

Eller er det bare meg som overreagerer?

Anonymkode: 870a6...2ea

[AnonymBruker]

Ungen er 8. SLAPP AV. Ikke ta det opp.

Anonymkode: cb05c...84f

[Veslefrikk]

Syns du skal respektere barnets ønsker og vilje. Det kommer du lengst med. Og du skrev at du ringte og spurte... vel, da må du også respektere et nei. Hvis ikke burde du tatt det opp med far først og avtalt at barna skulle være med.  

[Strixvaria]

Hva får deg til å tro at en 8-åring heller vil være med i familieselskap enn å leke med en venn? Hvilken 8-åring ville frivillig gjort det valget? Altså, forventningene dine er litt drøye..

[Sariou]

Dette er en sånn ting jeg ikke ville latt barnet mitt velge selv. Det er ikke så rart at en 8-åring velger slik din gjør.

[exictence]

nei

[Ananas.]

Hvis barna blir spurt, så må barna få svare, og det svaret må respekteres. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hei. 

Jeg har barna mine 50% deling med far. Vi ble bedt på en familiesammenkomst i far sin uke og jeg ringte barna og spurte om de ville bli med. Den ene vil, men den andre (8 åring) sier nei fordi h*n vil leke med stesøsken. (Som bor fast hos far/stemor så de har hele uken å leke på) 

kjenner at jeg blir lei meg og litt skuffa på barnet mitt som ikke vil bli med. Er dette noe jeg kan ta opp med barnet når det er min uke?

eller skal jeg bare godta det. Vet at faren ikke er noe entusiastisk pådriver heller.. Selvom vi har et ganske godt samarbeid. Bør jeg heller ta det med han? 

Eller er det bare meg som overreagerer?

Anonymkode: 870a6...2ea

Nei, dette er det ikke greit å bli skuffet over. 

Hvis du spør barnet må du også respektere svaret, hvis ikke får du bestemme at det skal være med.  En 8 åring lever her og nå og synes selvfølgelig det er mer morro å leke enn å dra i selskap. 

Hvorfor i alle verden skal du ta det opp med barnet? Det er jo dårlig gjort å gi barnet dårlig samvittighet for å ta et selvstendig valg.

Anonymkode: dc17c...d44

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hei. 

Jeg har barna mine 50% deling med far. Vi ble bedt på en familiesammenkomst i far sin uke og jeg ringte barna og spurte om de ville bli med. Den ene vil, men den andre (8 åring) sier nei fordi h*n vil leke med stesøsken. (Som bor fast hos far/stemor så de har hele uken å leke på) 

kjenner at jeg blir lei meg og litt skuffa på barnet mitt som ikke vil bli med. Er dette noe jeg kan ta opp med barnet når det er min uke?

eller skal jeg bare godta det. Vet at faren ikke er noe entusiastisk pådriver heller.. Selvom vi har et ganske godt samarbeid. Bør jeg heller ta det med han? 

Eller er det bare meg som overreagerer?

Anonymkode: 870a6...2ea

Jeg synes ikke du skal ta det opp hverken med far eller barnet. Hvorfor spør du hvis du ikke liker svaret. Enten får du bestemme og si at de skal være med, eller godta svaret du får.

Anonymkode: dc17c...d44

[Gjest Mythic]

Du ga barnet et valg, barnet valgte, og da må du respektere det. Hvis en spør barn, men overkjører svaret deres, hva tror du de lærer av det? 

[Strawberry Fields]

Dette er barnets uke hos far. Jeg synes det ikke er noe rart at han da vil tilbringe tid der, med far og stesøsken. 

[AnonymBruker]

jeg er 25 og jeg syns fortsatt familieselskap er gørrende kjedelig

Anonymkode: f3b68...36c

[GammelKaktus]

Du spurte om barnet ville bli med, hen sa nei.  Da aksepterer du det. Neste gang så trenger du ikke å spør, da sier du bare at på søndag skal vi på familiemiddag hos grandtante Bertha. 🤗 Altså hvis man gir barnet et valg så respekterer man svaret og prøver ikke å gi det dårlig samvittighet for det på et senere tidspunkt. 

[AnonymBruker]

Når du spør barnet om hn har lyst å bli med så bør du tåle svaret. Jeg forstår barnet jeg altså. Familiesammenkomster er ofte kjedelig og ekstremt slitsomt. Jeg ville også heller blitt hjemme og lekt om jeg var 8åringen 

Anonymkode: 8f785...332

[Ulrikke]

Du SPURTE barnet - da er det 50-50 sjanse for om svaret blir ja eller nei.

En 8-åring burde slippe å ha dårlig samvittighet for at h*n sa nei til noe mamma VILLE at h*n skulle være med på, uten at hun sa det.... Så lenge du spør, oppfatter barnet at det er fritt valg og velger selvfølgelig det som er mest morsomt i et veldig kortsiktig perspektiv. Du kan ikke forlange mer enn det. Jeg synes det er flott at barnet trives sånn med sitt stesøsken!

Dersom du en annen gang ønsker å bestemme at  begge MÅ bli med på noe, får du ringe far og avtale og formidle overfor barna at du har bestemt at de skal. Ingenting feil i det heller, men poenget er at så lenge du stiller spørsmålet og gir dem et valg, må du faktisk la dem velge.

[AnonymBruker]

Du spurte barnet, og dermed har du gitt barnet et valg. Dessuten er familiesammenkomster så gørr at du burde ha visst svaret.

Anonymkode: fd178...def

[AnonymBruker]

Nei, det kan du ikke bli skuffa for.

Anonymkode: 01ff7...84b

[AnonymBruker]

Du trenger ikke bli skuffet for at et barn heller vil leke enn å dra i familieselskap. Det hadde de fleste barn valgt om de kunne. Dette burde du ha skjønt på forhånd (eller har ihvertfall lært nå). Ønsker du å dra unger med på familieselskap, så forteller du dem at dere skal det. Ikke gi de et valg hvis du kun ønsker å godta ett av valgene.

Anonymkode: d70d5...842

[AnonymBruker]

Ok takk for svar:)

Da skal jeg droppe å nevne noe mer om det. Det er en sammenkomst med mange barn fra min side som kommer, så har jo barn å leke med der. Og neste gang spør jeg far fremfor barna. 

Anonymkode: 870a6...2ea

[AnonymBruker]

Om jeg spør mine barn om noe, så får jeg ofte et nei først. Og så overtaler jeg de, og så storkoser de seg. Så jeg har lært å ikke spørre så lenge jeg vet at det er noe som er kjekt (eller nødvendig) for de. Jeg gjør det jo ikke på noe tvingende måte. Det er bare at "i dag skal vi det og det, det blir jammen kjekt, og fetter anton kommer, og han gleder seg til å leke med deg".

Anonymkode: d70d5...842