Døren til å få venner/sosial omgang for meg er direkte stengt!

[AnonymBruker]

Har slitt med relasjoner hele livet. Er 25 år nå. Jeg skulle ønske jeg hadde mer energi sammen med andre og var mer intressert. Det er litt vondt for meg når jeg ser andre finner hverandre, de har planer il hver kveld eller helg, de skal ut og treffe gamle bekjente uten at de spør meg.  Jeg kan konme i prat med folk, og vi utveksler kontakt. Men det er stort sett slike som avlyser like før vi skal treffes, eller aldri svarer. Er jeg veldig kjedelig? Helvetes introvert faenskap!! Jeg blir så flau og.....liker en fyr, men føler meg truet av de med utstråling og energi. Hvem vil ha en kjedlig kvinne som meg? 

Anonymkode: 85883...9bc

[aghj]

Jeg er noe den samme typen som deg. Jeg mangler energi i møte med andre og jeg har funnet ut at jeg nok har en grunnleggende tanke om at ingen egentlig finner meg og mine tanker interessante. Tror det skinner gjennom på en slik måte at de jeg ønsker å bli kjent med senser dette og dermed ikke blir interessert i meg. 

Aner ikke hva jeg skal gjøre med det og det er fortvilt. Føler jeg blir valgt bort på et vis. Sjeldent noen oppsøker meg. Har de muligheten snakker de heller med noen andre har jeg inntrykk av. Kan hende jeg virker avvisende og utilgjengelig. Eller uinteressant. 

[AnonymBruker]

Finn noen som er som dere?

Anonymkode: 74f7f...6b2

[AnonymBruker]

Jeg er helt lik. Har søsteren min også en nær venninne, men det er det. Jeg vet ikke, men jeg har aldri klart å få venner. 
Ble mye mobbet på ungdomsskolen og er sjenert så det er nok derfor.

Anonymkode: 5a43d...460

[AnonymBruker]

Jeg er veldig ekstrovert, men har en del venner som er introvert. De har gjerne ikke så mange venner, men jeg liker godt å være med dem fordi vi har det hyggelig sammen. Det finnes alltid folk man kan knytte vennskap med. Men dersom noen viser interesse for deg som er introvert, prøv å gå litt utenfor komfortsonen og ta initiativ til å finne på ting, slik at det blir en toveiskommunikasjon. Dette gjelder selvsagt kun med personer som viser interesse for å bli kjent med deg.

Men dersom du får lite ut av å være med andre, gjør det egentlig så mye om man ikke har noen å være med? Er det sånn at du kjenner du har et sosialt behov som ikke blir dekket, eller er det mer samfunnets forventninger om at man skal være sosial som gjør at du vil ha venner? Bare lurer fordi jeg ikke vet hvordan det føles selv. 

Anonymkode: 02df1...691