Når noen må drepe en annen. Og leve videre.

[Lanista1984]

I Brooklyn husker jeg masse bråk. Jeg var vel seks når politibilene stoppet rundt bygården og lette febrilsk etter en som hadde skutt en annen mann. Jeg kan huske at jeg stod ute ved branntrappene og stirret. Jeg var spent. Noen hadde drept en annen mann. Jeg har ofte tenkt på det. Jeg husker det så godt. Jeg husker til og med regnet. Småvått. Litt døsig pjuskete vestlandsvær.

Noen hadde stjålet fremtiden til en annen mann. I mange år, lurte jeg på det. Å stjele livet til en annen. Hvorfor? Så utrolig grusomt å gjøre.

Jeg var så heldig at jeg slapp oppveksten i Brooklyn. Vi bodde ikke så veldig bra, slik jeg kan huske og senere har hørt.

Jeg vokste opp i Oslo. En langt tryggere og veldig liten by sammenlignet med det andre. Brooklyn er fortsatt bare en forstad. I en enorm by vi alle kjenner. Den første verdensbyen.

I første og andre klasse, ble jeg mobbet for mine italienske fakter. Jeg brukte hendene for å forklare. Alle lo. Jeg kunne ikke godt nok norsk. Bare nesten. Den siste delen er det man ler av. Små vokale feil. Min amerikansk på den tiden var preget av italiensk. Og for 8-åringer I Oslo må det ha vært latterlig.

Jeg husker å føle meg så lite verdt. Jeg savnet pappa som døde på en måte min mor aldri ville snakke om. Jeg hadde to tvillingsøstre som var så utrolig små. De bare skrek. Det er det jeg husker. Jeg husker også å ville ta livet av noen på skolen. Noe hang igjen fra Brooklyn.

Jeg ville drepe. Jeg drømte om det. De som mobbet meg. Jeg fantaserte om det. Knuse skaller. Og se alle bli forskrekket. Kose meg ved det. Jeg var bare 8.

Jeg tror kanskje det var da jeg bestemte meg for å løpe en militær linje livet ut. Selv om jeg på den tiden selvfølgelig ikke visste hva militæret var. Så skjedde det noe i hjernen. Jeg ble ikke ond. Bare bestemt. Jeg skal aldri la meg bli kjørt over igjen. Noe slikt var det jeg sa da.  Aldri la noen se ned på meg. Aldri. Ikke igjen.

Og senere tror jeg fortsatt at jeg har hjernen i behold. Til tross for ting jeg har gjort som ikke bør skrives. Ingen skal mobbes. Vi vet ikke hva som kommer ut på den andre siden. Og for meg verdsetter jeg livet. Til tross for at jeg har tatt det og løpt videre. For mange ganger.

Når du kommer hjem etter å ha tatt liv, er du bare tom. Du ser mot Gud og finner ingen svar. Jeg har gjort ting som ingen er stolt av. Jeg har skutt noen til døde og jeg har brukt kniv i redsel for mitt eget liv og vunnet. Det sier seg selv at sånt snakker man bare ikke om.

Og den lille gutten som var meg, vandret pent til skolen og forsøkte å finne en slags fred. Det skulle vise seg at den fant han aldri.    

[AnonymBruker]

Kanskje du skal fortsette å diskutere på VG debatt.

Anonymkode: 4bf03...e95

[Lanista1984]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje du skal fortsette å diskutere på VG debatt.

Anonymkode: 4bf03...e95

Ja, jeg tror det. Dette var det siste i en rekke av dårlige innlegg fra meg.

[AnonymBruker]

Jeg har sagt det før. Skriv bok om livet ditt @Lanista1984

Anonymkode: dd146...bfe

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Lanista1984 skrev:

Ja, jeg tror det. Dette var det siste i en rekke av dårlige innlegg fra meg.

Supert! Håper du holder det løftet!

Anonymkode: 35bc3...a94

[Lanista1984]

Jeg er egentlig en veldig koselig fyr. Som ikke dømmer noen eller ønsker noen noe vondt. Men jeg drar snart og da bli det ofte lett å "leke" forfatter;) 

[Gjest Tsunade]

Tenkte det samme som en AB her i tråden, du kunne skrive bok om ditt liv. Du har en historie du tydeligvis ønsker å fortelle, og du skriver og uttrykker deg velformulert.

Jeg har sittet og hørt tidligere soldater fortelle om sine opplevelser, og vil tro de kan kjenne seg igjen i dine tanker og følelser.

[AnonymBruker]

 Kanskje du kan skrive blogg ?

Anonymkode: 81e1e...fd4

[AnonymBruker]

1 time siden, Tsunade skrev:

Tenkte det samme som en AB her i tråden, du kunne skrive bok om ditt liv. Du har en historie du tydeligvis ønsker å fortelle, og du skriver og uttrykker deg velformulert.

Jeg har sittet og hørt tidligere soldater fortelle om sine opplevelser, og vil tro de kan kjenne seg igjen i dine tanker og følelser.

Ja, soldater har opplevd mye skremmende, men de får sikkert brukt det til noe bra også.

Anonymkode: fd53a...9f5

[AnonymBruker]

Har drept noen så sover du ikke godt 

Anonymkode: 487a6...5a9

[Gjest Tsunade]

Derfor tenker jeg det er viktig arbeid når noen greier å sette ord på de erfaringene, både for sin egen og andres skyld. De jeg har snakket med, eller rettere sagt lyttet til, gir uttrykk for at det gjør dem godt å få fortalt om hvordan de har det.

[Lanista1984]

7 timer siden, Tsunade skrev:

Derfor tenker jeg det er viktig arbeid når noen greier å sette ord på de erfaringene, både for sin egen og andres skyld. De jeg har snakket med, eller rettere sagt lyttet til, gir uttrykk for at det gjør dem godt å få fortalt om hvordan de har det.

Alle skjønner jo at det er bra å fortelle om vanskelige situasjoner. Og jeg tror du mener godt. Og sikkert gjør mye bra. Det er bare tullete av meg å poste sånt. Jeg angrer hver gang jeg gjør det. Å skrive en bok, kan være noe. En eller annen gang. Tusen takk. 

[Z.Z]

Blir det noe appelsinjuice i kveld, eller tar du det med ro @Lanista1984? Hepp!

 

Endret 26. november 2016 av Z.Z