AnonymBruker Skrevet 25. november 2016 #1 Skrevet 25. november 2016 Jeg og mannen har vært prøvere i mange år og har egentlig holdt det skjult for å unngå mas. Vi sier bare at vi ikke ønsker barn for å bli ferdig med det. Men jeg har nylig betrodd meg til en venninne som begynte å prøve for omtrent ett år siden og kjente på frustrasjonen hennes hver gang det ikke klaffet den måneden. Hjulpet henne med en del tips og råd, tester osv osv og støttet henne når hun hadde det tungt. Etter 7måneder klaffet det endelig for henne og mannen og de var lykkelige. Jeg var kjempeglad på hennes vegne. Jeg har gitt henne bøker om graviditet, navnebøker og vært samtalepartner når hun hadde sine bekymringer. Vi har vært mye sammen i det siste og jeg nevnte for henne i en bisetning om at jeg ikke kommer til å treffe henne så ofte den kommende tiden da vi skal igang igjen med ny ivf for 9.gang og liker da å være i ro også etter anbefaling fra lege. Til å begynne med var hun støttende og jeg takket. Dessverre ble jeg kraftig overstimulert denne gangen og det gikk ikke så bra med dette forsøket heller og har til tider vært langt nede. Dette fortalte jeg til venninnen som ønsket meg god bedring. Mens jeg var sykmeldt ville hun ha meg på forskjellige altiviteter for hun var hjemme og kjedet seg. Det var alt fra turer i skogen, shoppe barneklær eller dra på kafé eller konsert. Jeg forklarte henne at det er jeg dessverre ikke i form til og hun ble så snurt. Jeg klarer å gå på do og tilbake i senga og da er jeg utslitt. Nå er det silent-treatment fra hennes side og det sårer meg at hun ikke engang har gratulert meg med dagen igår. Jeg skjønner ikke hvorfor hun er sånn nå og unnskylder det med graviditeten for hun har ikke pleid å være sånn før. Anonymkode: 5b282...cbc
AnonymBruker Skrevet 25. november 2016 #2 Skrevet 25. november 2016 Er du sikker på at hun er sur? Første steg er å forsikre seg om at hun er det, at det ikke har skjedd misforståelser. Anonymkode: fbef4...a3a 1
AnonymBruker Skrevet 25. november 2016 #3 Skrevet 25. november 2016 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Er du sikker på at hun er sur? Første steg er å forsikre seg om at hun er det, at det ikke har skjedd misforståelser. Anonymkode: fbef4...a3a Ja, hun ble sur da jeg sa at jeg ikke hadde energi til å bli med på konsert. Da la hun på. Jeg trodde først at vi ble brutt og ringte tilbake, men ble avvist. Jeg pleier å høre fra henne hver dag og det har vært stille fra henne siden. Jeg tenkte også at hun kanskje holder avstand fordi hun ikke klarer helt å glede seg over graviditeten når jeg er ufrivillig barnløs, men dette har jeg tatt en prat med henne om. Anonymkode: 5b282...cbc
Ruccula Skrevet 25. november 2016 #4 Skrevet 25. november 2016 For ei drittkjærring!! slenge på røret til en i din situasjon 2
AnonymBruker Skrevet 25. november 2016 #5 Skrevet 25. november 2016 Du virker jo veldig avvisende da, og selv om det er forståelig så er det grenser for hvor lenge man dytte folk vekk før de får nok. Kanskje hun oppriktig har prøvd å støtte og dra deg ut i verden igjen så du ikke bare skal sitte hjemme og sture, men du er bare er avvisende tilbake? Jeg skjønner du er i sorg og det er vondt, men husk det er ikke enkelt å være "pårørende" for deg heller. Ofte blir det til at det er feil uansett hva man gjør, om man tar kontakt er det feil for man maser og krever, tar man ikke kontakt er det feil det også... Anonymkode: c6c51...f07 4
AnonymBruker Skrevet 25. november 2016 #6 Skrevet 25. november 2016 14 minutter siden, AnonymBruker skrev: Du virker jo veldig avvisende da, og selv om det er forståelig så er det grenser for hvor lenge man dytte folk vekk før de får nok. Kanskje hun oppriktig har prøvd å støtte og dra deg ut i verden igjen så du ikke bare skal sitte hjemme og sture, men du er bare er avvisende tilbake? Jeg skjønner du er i sorg og det er vondt, men husk det er ikke enkelt å være "pårørende" for deg heller. Ofte blir det til at det er feil uansett hva man gjør, om man tar kontakt er det feil for man maser og krever, tar man ikke kontakt er det feil det også... Anonymkode: c6c51...f07 Jeg skjønner at du mener det, men som jeg ble anbefalt av lege, måtte jeg være i ro og dette forklarte jeg venninnen min. Det har ikke vært meningen å være avvisende og dette forklarte jeg venninnen. Tidspunktene som passet henne passet meg dårlig med tanke på medisiner jeg måtte ta til riktig tidspunkt hver gang. Det var heller ikke bare-bare å ta med meg medisinen ut i mange timer i varmen og i bevegelse og dette har jeg forklart henne. Jeg har vært ellers vært tingjelgelig på telefon, så det er ikke slik at jeg har vært fraværende. Anonymkode: 5b282...cbc
AnonymBruker Skrevet 25. november 2016 #7 Skrevet 25. november 2016 Men er det sånn at du ikke har sagt noe til henne om dine egne problemer med å bli gravid, selv ikke da dere snakket masse om hennes egne problemer, før du plutselig nevner i en bisetning at du er igang med ditt 9. IVF-forsøk? I så fall kan hun vel ha blitt såret over at du ikke har betrodd deg til henne før mens hun har betrodd seg masse til deg? Eller at hun ikke forstår helt hvorfor du ikke orker å bli med på ting nå hvis du ikke har sagt noe om dette ved tidligere forsøk? Eller misforstår jeg helt nå? Uansett tenker jeg det kan være lurt å ta en prat med henne før du avskriver henne som kald og egoistisk. Anonymkode: 40372...1dc 4
AnonymBruker Skrevet 25. november 2016 #8 Skrevet 25. november 2016 8 minutter siden, AnonymBruker skrev: Men er det sånn at du ikke har sagt noe til henne om dine egne problemer med å bli gravid, selv ikke da dere snakket masse om hennes egne problemer, før du plutselig nevner i en bisetning at du er igang med ditt 9. IVF-forsøk? I så fall kan hun vel ha blitt såret over at du ikke har betrodd deg til henne før mens hun har betrodd seg masse til deg? Eller at hun ikke forstår helt hvorfor du ikke orker å bli med på ting nå hvis du ikke har sagt noe om dette ved tidligere forsøk? Eller misforstår jeg helt nå? Uansett tenker jeg det kan være lurt å ta en prat med henne før du avskriver henne som kald og egoistisk. Anonymkode: 40372...1dc Vi prater ikke så mye om meg. Det går mest om henne. Jeg nevnte det i en bisetning fordi det passet å si det da. Også forklarte jeg at jeg ikke kan være med på mye aktiviteter fremover pga det. Da var den samtalen over også fortsatte vi å prate om henne. Det er hennes første og hun har mye tanker og bekymringer. Derfor ville jeg ikke pålegge henne mine egne problemer. Det har egentlig gått fint mellom oss frem til at jeg har måttet takke nei til ulike aktiviteter, men jeg har hele tiden forklart hvorfor. Det er to uker siden vi hadde vår siste samtale og jeg har sendt henne SMS og ringt i en uke, men har kkke fått svar. Den siste uken har jeg latt henne bære. Grunnen til at vi ikke har snakket om tidligere forsøk var fordi vi ikke orket alt maset om å få barn når vi sliter med å få barn. Det har vært så mye mas om dette at det rett og slett har vært ekstra belastende. Anonymkode: 5b282...cbc
AnonymBruker Skrevet 25. november 2016 #9 Skrevet 25. november 2016 Okei, men det er ikke sånn at alle bare elsker å snakke om seg selv, sine problemer og bekymringer uten å bli betrodd tilbake i noe annet enn en bisetning.... Egentlig er dere bare fortrolige en vei og det er hun som deler, ikke du. Jeg har hatt slike venninner som elsket å være hobbypsykolog, men aldri viste meg tilliten ved å dele sine sorger. Strengt tatt, man kan fort føle seg litt utnyttet hvis man ikke er typen som bare elsker å snakke om seg selv i utgangspunktet. HUn vet du sliter, hun blir avvist og du vil ikke betro deg til henne. Klart det sår tvil om hvor dypt det vennskapet stikker? For alt det du vet, det kan være hun antar du ikke vil være med henne pga graviditeten og da har hun vel på en måte rett... Anonymkode: c6c51...f07 3
AnonymBruker Skrevet 25. november 2016 #10 Skrevet 25. november 2016 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: Okei, men det er ikke sånn at alle bare elsker å snakke om seg selv, sine problemer og bekymringer uten å bli betrodd tilbake i noe annet enn en bisetning.... Egentlig er dere bare fortrolige en vei og det er hun som deler, ikke du. Jeg har hatt slike venninner som elsket å være hobbypsykolog, men aldri viste meg tilliten ved å dele sine sorger. Strengt tatt, man kan fort føle seg litt utnyttet hvis man ikke er typen som bare elsker å snakke om seg selv i utgangspunktet. HUn vet du sliter, hun blir avvist og du vil ikke betro deg til henne. Klart det sår tvil om hvor dypt det vennskapet stikker? For alt det du vet, det kan være hun antar du ikke vil være med henne pga graviditeten og da har hun vel på en måte rett... Anonymkode: c6c51...f07 Det er feil at jeg har bare vært avvisende. Da jeg fortalte henne om ivf tok hun jo over samtalen ved å snakke om seg og sitt. Jeg syns det er vanskelig å sette fokus over på meg da, når en venninne prater om sine bekymringer. Det er heller ikke slik at jeg ikke vil være sammen med henne pga graviditetet da jeg har vært med henne på det meste når ikke mannen kunne stille opp. Jeg var f.eks med på hennes første yogatime for gravide fordi hun ikke torte å dra alene. Det var ikke noe hyggelig å være den eneste som ikke var gravid når man ønsker det så sterkt, men jeg stilte da opp som en god venninne. Anonymkode: 5b282...cbc
AnonymBruker Skrevet 25. november 2016 #11 Skrevet 25. november 2016 Kan det rett og slett være hormonene og det at dere er i så ulike situasjoner som gjør det vanskelig? Jeg tenker umiddelbart: Gi det tid. Hun hadde gjerne regnet med deg, skjønner nå at det ikke ble som hun hadde trodd, og har vanskelig for å forholde seg til det, og så mangler hun gjerne impulskontrollen til å ta et steg tilbake og se hvordan hun selv hadde ønsket å bli møtt om hun var i dine sko. Det kan være så mange forklaringer- det trenger ikke å være at hun er "kald". Gi det tid, er mitt råd. Og så håper jeg at det ordner seg for deg også! <3 Anonymkode: c9a54...4d3 2
AnonymBruker Skrevet 25. november 2016 #12 Skrevet 25. november 2016 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Kan det rett og slett være hormonene og det at dere er i så ulike situasjoner som gjør det vanskelig? Jeg tenker umiddelbart: Gi det tid. Hun hadde gjerne regnet med deg, skjønner nå at det ikke ble som hun hadde trodd, og har vanskelig for å forholde seg til det, og så mangler hun gjerne impulskontrollen til å ta et steg tilbake og se hvordan hun selv hadde ønsket å bli møtt om hun var i dine sko. Det kan være så mange forklaringer- det trenger ikke å være at hun er "kald". Gi det tid, er mitt råd. Og så håper jeg at det ordner seg for deg også! <3 Anonymkode: c9a54...4d3 Tusen takk for svar<3 Det var kanskje feil å skrive at hun er kald, for hun er egentlig ikke det. Jeg vet ikke hvordan det er å være gravid, så jeg vet ikke hvordan det er. Også grunnen til at jeg lagde denne tråden for å få svar. Anonymkode: 5b282...cbc
AnonymBruker Skrevet 25. november 2016 #13 Skrevet 25. november 2016 Nå skal jeg være litt slem men alt jeg leser her er; Du har hjulpet henne med tips, råd, tester og vært der hun har hatt det tungt Du har gitt henne flust av bøker om graviditet og navn Du sliter med å bli gravid men har vist henne at du gleder deg over hennes graviditet Du må ta medisiner så det passer ikke for deg å finne på noe på de tidspunktene Du forsøker å snakke om dine problemer men blir avvist Du sier du ikke er avvisende men at hun er det Du stiller opp for henne fordi du er en god venninne Hun ville dra deg med ut på aktiviteter fordi hun kjedet seg enda du var i dårlig form Hun ble snurt Hun driver med silent treatment Hun la på røret i sinne Hun avviste deg på telefonen Hun pendler samtalen over på seg selv når du så smått snakker om din barnløshet Du fremstiller deg selv i et ganske godt lys i motsetning til hva du gjør med din venninne. Enten så har du null selvinnsikt eller så er venninna di ei heks. Skulle likt å hørt venninnen din sin versjon. Anonymkode: 482c9...8cb 4
AnonymBruker Skrevet 25. november 2016 #14 Skrevet 25. november 2016 1 time siden, AnonymBruker skrev: Nå skal jeg være litt slem men alt jeg leser her er; Du har hjulpet henne med tips, råd, tester og vært der hun har hatt det tungt Du har gitt henne flust av bøker om graviditet og navn Du sliter med å bli gravid men har vist henne at du gleder deg over hennes graviditet Du må ta medisiner så det passer ikke for deg å finne på noe på de tidspunktene Du forsøker å snakke om dine problemer men blir avvist Du sier du ikke er avvisende men at hun er det Du stiller opp for henne fordi du er en god venninne Hun ville dra deg med ut på aktiviteter fordi hun kjedet seg enda du var i dårlig form Hun ble snurt Hun driver med silent treatment Hun la på røret i sinne Hun avviste deg på telefonen Hun pendler samtalen over på seg selv når du så smått snakker om din barnløshet Du fremstiller deg selv i et ganske godt lys i motsetning til hva du gjør med din venninne. Enten så har du null selvinnsikt eller så er venninna di ei heks. Skulle likt å hørt venninnen din sin versjon. Anonymkode: 482c9...8cb Jeg skulle gjerne hørt på forklaringen hennes jeg og. Hva er galt å støtte en venn? Jeg liker å gjøre de tingene for henne og hun har vært støttende de gangene jeg har trengt hjelp. Det er bare den siste tiden hvor hun ikke har vært seg selv og derfor har jeg søkt etter svar her. Anonymkode: 5b282...cbc
AnonymBruker Skrevet 25. november 2016 #15 Skrevet 25. november 2016 Skjønner godt at du er skuffet over henne. Jeg tror hun bare ikke skjønner hva du går gjennom og tenker verden for mye ut fra sitt eget perspektiv og misforstår slitenheten din som avvisning (blandet med hormoner som neppe bidrar til rasjonalitet) Ta en prat med henne når du føler deg bedre. Skriv en mail eller noe. Anonymkode: eb3d5...0a3 1
Gjest Mythic Skrevet 26. november 2016 #16 Skrevet 26. november 2016 22 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg skulle gjerne hørt på forklaringen hennes jeg og. Hva er galt å støtte en venn? Jeg liker å gjøre de tingene for henne og hun har vært støttende de gangene jeg har trengt hjelp. Det er bare den siste tiden hvor hun ikke har vært seg selv og derfor har jeg søkt etter svar her. Anonymkode: 5b282...cbc At hun ikke er seg selv, kan komme av svangerskapshormoner. Da blir man gjerne ekstra sensitiv. Hva med å sette deg ned med henne ansikt til ansikt og ta en skikkelig prat. Hvis dere begge går og "furter" på hver deres kant, kan det til slutt bli helt umulig å ordne opp igjen.
AnonymBruker Skrevet 26. november 2016 #17 Skrevet 26. november 2016 Dette minner mye om ei venninne jeg har. Helt topp så lenge fokuset er på henne, og hun får turen frem med seg og sitt. De få gangene jeg forsøker å snakke om noe jeg har på hjertet blir samtalen fort penset tilbake på henne. Uansett hvordan man vrir og vender på det. Det er ekstremt uhøflig å legge på tlf fordi noen må takke nei til en aktivitet. Når ts i tillegg har forklart, om enn i en bisetning, at hun vil måtte ta det mer med ro en periode virker det for meg veldig merkelig. Så lenge hun har fått beskjed om at ts i denne perioden er i dårlig form burde hun respektere dette. Og, hadde denne venninnen vært interessert i å vite mer/snakke mer om den andre kunne hun vel bare spurt? Selv om ts muligens ikke er den som utbroderer mest om sitt eget liv, kan det da godt være hun svarer om den andre viser interesse. Jeg vet både hvordan det er å være ufrivillig barnløs (tok 3 år), og å være gravid. Begge deler overtar mye fokus, så godt mulig dere er litt på hver deres planet akkurat nå. Men det unnskylder uansett ikke å slenge på røret midt i en samtale. Anonymkode: a4069...262
AnonymBruker Skrevet 26. november 2016 #18 Skrevet 26. november 2016 Når man er gravid er man veldig, veldig, veldig, veldig ,veldig ,veldig, veldig hormonell Anonymkode: 9bff8...397
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå