Glad på andres vegne?

[AnonymBruker]

Man hører ofte at folk sier at de er så glad på andres vegne. Jeg lurer på hvor reelt dette er. Føler folk virkelig glede for noen andre når de får noe som en selv ikke har fått for eksempel? Eller er det en høfflighetsfrase?

Noen eksempler: To bekjente som prøver å bli gravide samtidig, den ene blir gravid og den andre sier "Åh, jeg er så utrolig glad på dine vegne!" Jeg skjønner at man kan bli glad fordi man vet hvordan de har det, men blir man ikke samtidig litt sjalu? 

Eller: Du ser på facebook at en bekjent har kjøpt seg toppleilighet på Tjuvholmen, og du har selv akkurat tapt budrunde på en ettroms på Tøyen. Så kommenterer du "Åh, gratulerer så mye - så glad på dine vegne!"

Lurer på om det bare er jeg som er ekstremt bitter som ikke kan si at jeg blir genuint lykkelig på andres vegne når de får noe som jeg også gjerne vil ha. Er det noe galt med meg?

 

Anonymkode: a54f8...a64

[Gjest O.G.]

Nei, det er ikke noe galt med deg, men hvis det er sånn at du vil at noen skal være glade på dine vegne når det skjer deg noe godt, så hjelper det på å være generøs overfor dine medmennesker. 

[AnonymBruker]

Man kan være begge deler. Jeg er oppriktig glad på andres vegne, men det kan fint stikke litt for det..

Anonymkode: 8130d...988

[AnonymBruker]

Jeg blir ikke glad på andres vegne, ei heller føler noe hvis de sliter med noe, det skjer noe trist osv. Fullstendig mangel på empati her, altså. Aner ikke hvordan det skal kjennes ut heller, det å føle noe for andre..

Anonymkode: 90219...e43

[Inwe]

Jeg blir oppriktig glad på andre vegne, men det betyr ikke at jeg ikke skulle ønske jeg også hadde oppnådd det.

[AnonymBruker]

Jeg vil tro at de aller fleste mener det genuint. Samtidig er sjalusi og bitterhet også vanlige og naturlige følelser, så det er heller ikke noe merkverdig å kjenne på dette dersom noen har noe du ønsker. Det er lettere for meg å være glad på andres vegne når jeg ikke har et forhold til det de andre har fått/oppnådd eller allerede har fått/oppnådd det. Det har jeg ingen problemer med å innrømme. Jeg prøver imidlertid å være mer raus selv om det kan stikke litt i blant. 

Når det gjelder graviditet, ekteskap, huskjøp etc. er jeg imidlertid alltid genuint glad på andres vegne. 

Anonymkode: 5e16c...82f

[AnonymBruker]

Som AB over sier, man kan være begge deler. Jeg er kronisk syk og når jeg hører om folk som har blitt friske/bedre av sykdommen jeg har så blir jeg oppriktig glad på deres vegne, fordi jeg vet at denne sykdommen er helvete på jord. Men jeg blir også uendelig sjalu og tenker smålige tanker som "hvorfor ikke meg?".

Anonymkode: e11ee...c4b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, O.G. skrev:

Nei, det er ikke noe galt med deg, men hvis det er sånn at du vil at noen skal være glade på dine vegne når det skjer deg noe godt, så hjelper det på å være generøs overfor dine medmennesker. 

Det gir jo forsåvidt ikke meg så mye å høre "åååååååh jeg er så utrolig glad på dine vegne" fordi jeg automatisk tenker at det er ikke mulig at folk som ikke har en nær relasjon til meg er så vanvittig lykkelig fordi jeg har fått noe/gjort noe. Jeg vet ikke... Det er nok jeg som er litt skrullete der.

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg blir ikke glad på andres vegne, ei heller føler noe hvis de sliter med noe, det skjer noe trist osv. Fullstendig mangel på empati her, altså. Aner ikke hvordan det skal kjennes ut heller, det å føle noe for andre..

Anonymkode: 90219...e43

Her kjenner jeg meg riktig nok ikke helt igjen. Jeg kan bli trist på andres vegne, og jeg føler med andre mennesker. Men akkurat det å være glad på andres vegne, der er det nok en kobling i hjernen min som mangler

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil tro at de aller fleste mener det genuint. Samtidig er sjalusi og bitterhet også vanlige og naturlige følelser, så det er heller ikke noe merkverdig å kjenne på dette dersom noen har noe du ønsker. Det er lettere for meg å være glad på andres vegne når jeg ikke har et forhold til det de andre har fått/oppnådd eller allerede har fått/oppnådd det. Det har jeg ingen problemer med å innrømme. Jeg prøver imidlertid å være mer raus selv om det kan stikke litt i blant. 

Når det gjelder graviditet, ekteskap, huskjøp etc. er jeg imidlertid alltid genuint glad på andres vegne. 

Anonymkode: 5e16c...82f

Jeg er også raus, og kan godt si at jeg er glad på andres vegne. Jeg mangler ikke sosiale antenner på den måten. Jeg lurer rett og slett på om det er mer en ting man sier for å være litt raus. Opplever du ingen form for sjalusi om en bekjent har kjøpt det du ser på som drømmeboligen? Men mindre man allerede har drømmeboligen selv. Dette er kun snakk om når folk får ting du ikke har selv, men som du gjerne skulle hatt.

 

 

Jeg tror problemet mitt er at sjalusien er sterkere en lykkefølelsen jeg får ovenfor andre. Jeg lurer liksom på om andre ikke kjenner på at det føles litt ugreit. Er det noen som genuint blir lykkelige når andre får noe de også gjerne vil ha? Som kjenner glede på andres vegne uten å kjenne noen form for sjalusi? 

Anonymkode: a54f8...a64

[Purple Basil]

Jeg blir oppriktig glad på mine venners vegne, men det gjelder ikke folk jeg ikke kjenner. Nå skal det nevnes at jeg aldri sier jeg er glad på noens vegne om jeg faktisk ikke er det. 

[Gjest O.G.]

Akkurat nå, Purple Basil skrev:

Jeg blir oppriktig glad på mine venners vegne, men det gjelder ikke folk jeg ikke kjenner. Nå skal det nevnes at jeg aldri sier jeg er glad på noens vegne om jeg faktisk ikke er det. 

Nemlig. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det gir jo forsåvidt ikke meg så mye å høre "åååååååh jeg er så utrolig glad på dine vegne" fordi jeg automatisk tenker at det er ikke mulig at folk som ikke har en nær relasjon til meg er så vanvittig lykkelig fordi jeg har fått noe/gjort noe. Jeg vet ikke... Det er nok jeg som er litt skrullete der.

Her kjenner jeg meg riktig nok ikke helt igjen. Jeg kan bli trist på andres vegne, og jeg føler med andre mennesker. Men akkurat det å være glad på andres vegne, der er det nok en kobling i hjernen min som mangler

Jeg er også raus, og kan godt si at jeg er glad på andres vegne. Jeg mangler ikke sosiale antenner på den måten. Jeg lurer rett og slett på om det er mer en ting man sier for å være litt raus. Opplever du ingen form for sjalusi om en bekjent har kjøpt det du ser på som drømmeboligen? Men mindre man allerede har drømmeboligen selv. Dette er kun snakk om når folk får ting du ikke har selv, men som du gjerne skulle hatt.

 

 

Jeg tror problemet mitt er at sjalusien er sterkere en lykkefølelsen jeg får ovenfor andre. Jeg lurer liksom på om andre ikke kjenner på at det føles litt ugreit. Er det noen som genuint blir lykkelige når andre får noe de også gjerne vil ha? Som kjenner glede på andres vegne uten å kjenne noen form for sjalusi? 

Anonymkode: a54f8...a64

Å være raus handler jo om genuine følelser. Å komme med høflighetsfraser, men samtidig være sjalu og bitter, er ikke raushet etter min mening. 

Nei, jeg blir ikke sjalu om noen andre kjøper en bolig jeg gjerne skulle ha hatt. 

Anonymkode: 5e16c...82f

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Lurer på om det bare er jeg som er ekstremt bitter som ikke kan si at jeg blir genuint lykkelig på andres vegne når de får noe som jeg også gjerne vil ha. Er det noe galt med meg?

Anonymkode: a54f8...a64

Blir glad for de som er nærmest i livet og blir ikke sjalu på dem (sannsynligvis bare fordi jeg ikke er dem og ikke har de samme ønskene i livet som dem). Blir ikke sjalu på andre heller, men må si jeg bryr meg fint lite om hva de har, ikke har..

Anonymkode: 66c59...2e2

[Purple Basil]

5 minutter siden, O.G. skrev:

Nemlig. 

Jeg ser ingen vits i å lyve for folk  Sier heller: "Så bra" eller noe lignende. For for den det gjelder er det jo bra. 

[Gjest O.G.]

Akkurat nå, Purple Basil skrev:

Jeg ser ingen vits i å lyve for folk  Sier heller: "Så bra" eller noe lignende. For for den det gjelder er det jo bra. 

Sant det.

...

Jeg forstår hvor Ts vil hen. Det er tøft å være generøs og glade for folk hvis man ønsker det samme selv, men man føler seg selv likere hvis man prøver. 

[Purple Basil]

Akkurat nå, O.G. skrev:

Sant det.

...

Jeg forstår hvor Ts vil hen. Det er tøft å være generøs og glade for folk hvis man ønsker det samme selv, men man føler seg selv likere hvis man prøver. 

Ja, er enig i det. Tenker det er viktig å ha i bakhodet at selv om man ikke nødvendigvis oppriktig ønsker noen godt, så betyr ikke det automatisk at man ønsker dem noe vondt heller. Det gjør en ikke til en dårlig person.

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Purple Basil skrev:

Jeg blir oppriktig glad på mine venners vegne, men det gjelder ikke folk jeg ikke kjenner. Nå skal det nevnes at jeg aldri sier jeg er glad på noens vegne om jeg faktisk ikke er det. 

Jeg tror at det er en del som sier at de er glade på andres vegne selvom de er sjalu. Vet ikke om det stemmer, men jeg vet jo selv at jeg har sagt det fordi jeg føler at det er det riktige å gjøre.

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Blir glad for de som er nærmest i livet og blir ikke sjalu på dem (sannsynligvis bare fordi jeg ikke er dem og ikke har de samme ønskene i livet som dem). Blir ikke sjalu på andre heller, men må si jeg bryr meg fint lite om hva de har, ikke har..

Anonymkode: 66c59...2e2

Hvis man føler man har alt man trenger så føler man vel kanskje mindre sjalusi? Jeg vet ikke.

Anonymkode: a54f8...a64

[Gjest O.G.]

3 minutter siden, Purple Basil skrev:

Ja, er enig i det. Tenker det er viktig å ha i bakhodet at selv om man ikke nødvendigvis oppriktig ønsker noen godt, så betyr ikke det automatisk at man ønsker dem noe vondt heller. Det gjør en ikke til en dårlig person.

Sant det.

[AnonymBruker]

 

2 minutter siden, Purple Basil skrev:

Ja, er enig i det. Tenker det er viktig å ha i bakhodet at selv om man ikke nødvendigvis oppriktig ønsker noen godt, så betyr ikke det automatisk at man ønsker dem noe vondt heller. Det gjør en ikke til en dårlig person.

Det er her jeg sliter. Jeg vil jo mine venner alt godt, men det er vanskelig for meg å ikke bli sjalu når de får noe jeg skulle ønske jeg kunne ha. Når jeg analyserer tankegangen min selv så føler jeg at jeg oppfører meg som et lite barn som roper "URETTFERDIG!". Jeg ser selv at det er skikkelig teit av meg, men jeg føler liksom at jeg mangler noe i hodet som gjør at jeg klarer å legge bort den sjalue delen for å oppleve gleden. 

Anonymkode: a54f8...a64

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man kan være begge deler. Jeg er oppriktig glad på andres vegne, men det kan fint stikke litt for det..

Anonymkode: 8130d...988

 

24 minutter siden, Inwe skrev:

Jeg blir oppriktig glad på andre vegne, men det betyr ikke at jeg ikke skulle ønske jeg også hadde oppnådd det.

Hvordan fungerer det i praksis? Hvordan oppleves den følelsen? Glad men litt sjalu? 

Anonymkode: a54f8...a64

[Epiphany]

Om noen bekjente får noe jeg skulle ønske jeg fikk, sier jeg det for å være høflig. Om en nær venn eller et nært familiemedlem får noe jeg skulle ønske jeg fikk, blir jeg glad på deres vegne, men også sjalu. En blanding av begge, faktisk.