Hvor sjeldne er introverte? Siden det er så vanskelig å finne dem..

[AnonymBruker]

Jeg er alltid den som faller "utenfor". Vi kan være to, men når vi blir tre er det meg og de to andre. ikke at det fryser meg ut, men jeg blir passiv og mindre sett. Andre finner hverandre så fort. Jeg får bilder på insta, snap osv av at folk jeg bodde i kollektiv med fremdeles henger sammen, folk jeg gikk i klasse med osv osv. Og de kan snakke med nye bekjente som om de har kjent hverandre hele livet. Jeg er derimot alltid den som tar kontakt, får ofte et"har dessverre ikke tid i dag" til svar og få spør hvordan det går. Jeg er så irriteret på meg selv for at jeg er slik!!!

Anonymkode: 490d7...a8b

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er alltid den som faller "utenfor". Vi kan være to, men når vi blir tre er det meg og de to andre. ikke at det fryser meg ut, men jeg blir passiv og mindre sett. Andre finner hverandre så fort. Jeg får bilder på insta, snap osv av at folk jeg bodde i kollektiv med fremdeles henger sammen, folk jeg gikk i klasse med osv osv. Og de kan snakke med nye bekjente som om de har kjent hverandre hele livet. Jeg er derimot alltid den som tar kontakt, får ofte et"har dessverre ikke tid i dag" til svar og få spør hvordan det går. Jeg er så irriteret på meg selv for at jeg er slik!!!

Anonymkode: 490d7...a8b

Slik er det for meg også.. 

Anonymkode: 37929...426

[AnonymBruker]

Hvis du ikke trives i eget selskap vet jeg ikke helt om du kan kalles introvert. Jeg er introvert, og jeg foretrekker å sitte hjemme med en god bok og et glass vin fremfor å være ute med folk. Har ikke et så stort behov for å være sosial, og jeg blir fort sliten i selskaper. Men uansett, det finnes mange introverte folk, vi er absolutt ikke en sjelden rase  Men for å finne meg, må du nok oppsøke meg på jobb, eller hjemme. Jeg er ikke ofte ute på byen eller cafe, og når jeg er på byen sitter jeg ofte og observerer andre. 

 

Anonymkode: b7845...bc3

[Forundret..]

Jeg vet ikke om jeg er introvert, men jeg unngår oftest relasjoner jeg ikke "må" ha. Altså jeg vil ikke si at jeg føler meg utenfor, jeg er like mye en del av gjengen når jeg er med dem men jeg unngår på en måte å være med folk hvis jeg ikke må, dette gjelder også familie, selvsagt ikke min mann og mine barn da. 

Jeg er og har alltid vært godt likt og har alltid fått mange tilbud om å være med å finne på noe å treffest osv. Problemet er at jeg har ikke lyst, synes faktisk det er slitsomt, tiltak er det rett og slett. Jeg har plukket ut noen få gjennom årene som kjenner "hele" meg, resten deler jeg minimalt med av meg selv og jeg liker heller ikke at andre forteller om meg. 

Det er som om jeg på en måte unngår det å få sterke relasjoner til folk fordi det er tidkrevende. Jeg er ikke på Facebook Instagram o.l fordi jeg orker ikke dette " maset" om å dele på informasjon om meg, jeg har ikke noe behov for å spre alt jeg har foretatt meg. Jeg har ikke behov for å bli sett av mange men heller å bli sett fir den jeg er av noen få så jeg føler i motsetning til deg ikke noe negativt over at jeg er slik jeg er. 

Det kan for all del være at jeg vil forbanne meg over mitt vesen i årene som kommer da jeg er blitt mor og må slippe inn nye mennesker med tanke på barna og de relasjonene de vil få til andre mennesker men den kampen får jeg ta underveis. 

[Forundret..]

Ikke har jeg behov for å vite masse om alle andre heller.

[Silfen]

De er ikke sjeldne. De henger på nett. Ikke irl.

[AnonymBruker]

To ting. Det ene er at du bør se på Susan Cains TED-talk om styrkene ved å være introvert:

For det andre, så tror jeg ikke det er det å være introvert som er det største problemet ditt. Jeg tror problemet ditt er at du ikke tar plass og ikke vedlikeholder vennskap. Å ta plass handler om å by på seg selv, for det er på den måten folk blir kjent med deg og du selv bygger opp selvtillit. Å vedlikeholde vennskap handler om å tørre og ta sjansen på at noen vil være vennen din også utenom situasjoner der dere er "tvunget" sammen. I eksempelet du bruker om folk i et tidligere kollektiv som fremdeles henger sammen, så er det fordi de har tatt initiativ til å møtes, sendt den andre en lenke til noe morsomt/interessant og ikke vært passive. Hvis du ikke viser interesse for den andre personen, men lar være å ta kontakt og venter på deres initiativ så kommer det aldri til å komme.

Jeg er introvert selv, og det er alt for lett å bli lat og tenke "jeg orker ikke" og "jeg har ikke energi" til å være sosial og si ja til ting. Men det er et grunnleggende behov i mennesker å være sosiale, og selv om vi som introverte henter energi ved å være alene så betyr ikke det at vi ikke trenger å være med andre mennesker. Derfor utfordrer jeg meg selv til å si ja oftere enn nei. Fordi jeg vet at hvis jeg sier nei mange nok ganger slutter de å invitere meg. Jeg må også gjøre mitt for å vedlikeholde vennskapet, og det gjør jeg bl.a. ved å si ja oftere.

Anonymkode: 53ea5...466

[AnonymBruker]

De er ikke vanskelige å finne og de er ikke sjeldne. Kanskje det kan virke sånn fordi du føler at du faller utenfor.

Det største problemet er ikke at "du er slik",men at du bruker mye tid på å være usikker på grunn av det og virker som du bruker det som en unnskyldning. Mange er slik og de har fortsatt venner.

De fleste introverte har vel ekstra behov for alene-tid,men om man finner rett type folk så er ikke det noe problem.

Anonymkode: 83f02...196

[AnonymBruker]

Man må faktisk melde seg på og kreve plass for å bli regnet med. For de av oss som ikke roper høyest eller har behov for å være på ballen hele tiden kan det være et ork, men det er nå en gang sånn det fungerer. 

Anonymkode: 9be7a...3dd

[Epiphany]

Virker heller som om at du er sjenert og ønsker å være med andre, spør du meg. Jeg er introvert og foretrekker meg alene. Vil heller sitte inne med en god film på en lørdagskveld, enn å være ute på byen. Jeg blir fort sliten av å være sosial, så har absolutt ingen store behover for å omgåes andre mennesker. Du finner kanskje ikke introverte så fort, fordi de rett og slett ikke de mest sosiale menneskene. Ikke i virkeligheten uansett. Jeg har definitivt flere internettvenner, enn venner på ekte. 

Tror ditt problem er at du ikke tørr å ta mye plass, og at du kanskje er litt usikker på deg selv. Man må ofte by på seg selv, for å få en plass i gjengen. Jeg har en fast vennegruppe jeg forholder meg til, men det tok tid for meg å komme inn i gruppen. Jeg har alltid slitt med å få venner fordi jeg tar lite plass, er ikke høylytt og foretrekker meg alene. Men jeg kjenner at det er fint å ha en fast gruppe jeg vet stiller opp for meg. 

[Snowbrigade]

Jeg selv er sånn som sier nei til ting ofte hvis tidligere venner/bekjente prøver å holde kontakten. Jeg regnes som så sosial at folk sikkert blir fornærmet av det eller tror det er dem det er noe galt med. Men saken er at jeg ikke har så stor behov for å "henge med folk" hele tida, når jeg har fri vil jeg sitte hjemme med nesa i en bok/spill/tegneblokk. Jeg setter pris på å være med folk jeg har mye til felles med, eller nære venner på tomannshånd, men å bare "henge" for å føles seg sosial, gå på kino sammen osv interesserer meg ikke. #utadventintrovert

Så det kan være du bare har støtt på feil folk, og ikke har tid/plass til mer sosialliv akkurat der og da. Så du må ikke gi opp, du må bare treffe mange folk og gå litt ekstra inn for å bli bedre kjent med folk man klaffer med, heller enn å tviholde på vennskap med folk man føler seg utenfor med osv.