Om det å bry seg.. igjen

[Gjest Aurélie]

Tror det stemmer at desto fler folk som er til stede dersom en ulykke inntreffer, desto færre griper inn for å hjelpe. Det er riktig at det har blitt forsket på dette (Darley og Latanè) og at fenomenet heter tilskuereffekten, eller tilskuerpassivitet. Det er knyttet til spredning av ansvar. Man tror alltid at det er andre som vil ta affære. (..kanskje en lege som vet hva h*n gjør?) I tillegg tror jeg folk er redde for å gjøre feil, de mangler tiltro til egen kompetanse. Engstelige for å bli satt "in the spot" og kanskje ansvarliggjøres for feil behandling av situasjonen i etterkant. Kanskje løper man bort for å hjelpe, men så kommer det etterhvert en annen person til som vet bedre hva h*n driver med. Dette kan få enkelte til å føle at man taper litt ansikt.

[Gjest Anonymous]

Ninakanin,

Ja, det kan være en mulighet, men tviler... Det ver neimen ikke lett å holde denne damen i stabilt sideleie. Hun hadde krampetrekninger og blod pumpet ut av munnen hennes. Det så kanskje ut som om jeg hadde bedre kontroll enn det jeg virkelig hadde...

Uansett så gikk det bra med henne og hun kom til bevissthet like før ambulansen kom.

[Gjest *Sexy*Cat*]

Jeg besvimer av slikt.

Klarer ikke se sånt.

Jeg hadde dessverre ikke gjort noe er jeg redd.

[Gjest Anonymous]

Jeg er en type person som er sjenert og vanligvis holder meg i bakgrunnen...

Men i ulykkestilfeller og i bølletilfeller så er jeg en handletype, da går det på rent instinkt......... og så faller jeg sammen som en klut etterpå.

Jeg kan godt stoppe en sykkeltyv eller gå i mellom to bøller.......... uten tanke på kosekvenser....men kan nærmest besvime ved tanken på å bestige en gardintrapp .... logisk nei.. men jeg er veldig god å ha i krisesituasjoner.

Problemet er at alle andre tror at alle andre vil hjelpe og da trenger ikke jeg, og så er det noen som blir handlingslammet og noen som er redd for blod og noen som er redd for å involvere seg.

[Gjest Anonymous]

Da var vi 3 stk totalt. Det kom EN til som gikk av toget og ringte på ambulanse. Resten brydde seg ganske enkelt lite om å redde liv!

Tre stykk er mye mer enn nok. Hadde det kommet flere til hadde jeg nok i en slik stressende situasjon bedd 3. mann om få folk til helvete unna (så sant det ikke kom en ekspert på livredding).

Selv vurderer jeg slike situasjoner. Virker det ikke som folk trenger hjelp, går jeg videre. Jeg bidrar for den skadde personen, ikke for meg selv. Synes ikke det er så spennede å se på.

[Gjest Anonymous]

Det er greit nok at folk reagerer forskjellig.  Noen tåler rett og slett ikke å se blod, mens andre fryser helt.  Men likevel...noen burde ha reagert!

Du reagerte og tok ansvar. Det er slik det skal gjøres. Det hjelper ikke at folk løper rundt panisk med sin egen agenda. Som på et ulykkested ellers må en ta ansvaret og styre resten. Du gjorde det, og resultatet av det ble forhåpentligvis bra.

[Superlammet]

Tre stykk er mye mer enn nok. Hadde det kommet flere til hadde jeg nok i en slik stressende situasjon bedd 3. mann om få folk til helvete unna (så sant det ikke kom en ekspert på livredding).

Selv vurderer jeg slike situasjoner. Virker det ikke som folk trenger hjelp, går jeg videre. Jeg bidrar for den skadde personen, ikke for meg selv. Synes ikke det er så spennede å se på.

Med tanke på at toget jeg var på rakk å stoppe, og jeg rakk å komme emg av toget og bort til personen som lå 20 meter unna der jeg gikk av synes jeg det er utrolig at jeg var 2. mann på plass. Og når en person ligger med ansiktet i perrongen synes jeg det virket som om han trengte hjelp. Etter min observasjon klarte iallefall jeg å gjøre opp den meningen. Jeg har full forståelse for at enkelte blir handlingslammet, men hvis det virkelig gjelder 90% av befolkninge håper jeg for guds skyld at jeg ikke får et illebefinnede ute i det offentlige..

[Gjest Anonymous]

Jeg har full forståelse for at enkelte blir handlingslammet, men hvis det virkelig gjelder 90% av befolkninge håper jeg for guds skyld at jeg ikke får et illebefinnede ute i det offentlige..

Om det ikke gjelder 90%, så gjelder det brorparten så vidt jeg kan huske fra et kurs krisepsykiatri/håndtering. Folk trenger å bli styr i slike situasjoner, og man trenger en som kan lede operasjonen fram til profesjonelle kommer. Folk kan virke lammet, men de vil ha null problem med å lystre ordre (som regel).

[Superlammet]

Folk kan virke lammet, men de vil ha null problem med å lystre ordre (som regel).

Kjekt å vite

Jeg tror også det har litt med yrkesvalg og erfaring å gjøre. Jeg jobber som vekter, han andre som hjalp til i nevnte situasjon var offiser i militæret. Man opplever kanskje litt andre ting i "felten" i forhold til å sitte på et kontor..

*blir gal av en telefon som ringer!*

[Gjest Melk]

Folk trenger å bli styr i slike situasjoner, og man trenger en som kan lede operasjonen fram til profesjonelle kommer. Folk kan virke lammet, men de vil ha null problem med å lystre ordre (som regel).

Dette er også min erfaring fra ulykker, der jeg har vært en av de med kontroll og handlingsevne. Når man ber folk om å gjøre noe, så gjør de det. De vil så gjerne hjelpe, men vet liksom ikke hva de kan gjøre.

[Gjest Anonymous]

Dette er også min erfaring fra  ulykker, der jeg har vært en av de med kontroll og handlingsevne. Når man ber folk om å gjøre noe, så gjør de det. De vil så gjerne hjelpe, men vet liksom ikke hva de kan gjøre.

Så et tips er selv om man føler man ikke mestrer en slik situasjon, fordi man ikke har erfart noe tilsvarende, er å ta kontroll. Er det en mer kompetent person i nærheten vil h*n ta over, men i mellomtiden er det å sette folk i arbeid. I større ulykker (trafikkulykker etc) er det viktig at noen har oversikten, og vet at alle som trenger hjelp får hjelp. Da er det bra at folk blir litt handlingslammet, og ikke løper rundt og er sine egne sjefer, men heller venter ordre fra den som har tatt kontrollen.

[Gjest gjest1]

For å forklare situasjonen litt bedre' date=' Melk, før du begynner å spytte mer: Jeg var på toget som kom inn på stasjonen da jeg så denne mannen ligge med ansiktet ned i perrongen. Toget stoppet og jeg løp bort. Da var det EN person som løp til for å hjelpe. Jeg var den andre som kom bort til han. Resten prøvde å presse seg på toget mens de så på. Toget rakk altså å stoppe, og jeg rakk å løpe bort dit han lå (ca 20 meter) før det i det hele tatt dukket opp en person til. Da var vi 3 stk totalt. Det kom EN til som gikk av toget og ringte på ambulanse. Resten brydde seg ganske enkelt lite om å redde liv![/quote']

Jeg tror garantert at jeg ville gått videre om jeg så at det allerede var et par andre som tok grep om situasjonen.

Ellers må jeg bare med skam melde at jeg er fryktelig inne i mitt eget hode når jeg haster til og fra tog og buss, og dertil lite observant. Så kanskje jeg ikke ville sett fyren en gang.... :oops:

[Superlammet]

Du og mange andre. Tro meg. Jeg har jobber på Oslo S som billettkontrollør og jeg VET hvor blinde og nærmest desperate folk kan være for å nå akkurat det ene toget. Skremmende faktisk, men lite man kan få gjort. Fleder meg til det kommer helautomatisk sperre jeg

[Gjest 1111]

Og dere lurer på hvorfor folk ikke vil hjelpe??? Hvem vil hjelpe når man etterpå blir kalt nesevis mm? :-?

Jeg sier gulpet fram i ettertid fordi jeg er irritert over at jeg ble stående der alene, uten å vite hva jeg skulle gjøre, og det eneste noen fikk sagt var om det gikk bra med han. selvfølgelig går det ikke bra med en gutt som ligger med vidåpne øyne og er grønn i ansiktet

[Gjest Melk]

Jeg sier gulpet fram i ettertid fordi jeg er irritert over at jeg ble stående der alene, uten å vite hva jeg skulle gjøre, og det eneste noen fikk sagt var om det gikk bra med han. selvfølgelig går det ikke bra med en gutt som ligger med vidåpne øyne og er grønn i ansiktet

Og hvordan kunne denne gutten vie hva slags forhold dere to hadde? Har selv venner med epilepsi, som kan se ganske grusomt ut. Jeg vet det går ok med dem, mens for andre kan det se helt jævlig ut. Men jeg blir jo ikke irritert fordi om folk spør om det går bra med dem...

Jeg går ut fra at du svarte gutten at det ikke gikk bra, og fortalte ham hva han burde gjøre? For han BRYDDE seg faktisk.

[Sniglå]

Som du sier her så stemmer det at jo flere folk som er til stede' date=' jo færre trår til. Som jeg sa så heter det "the bystander effect"[/quote']

Så for å sette det på spissen, så er det bedre å dette om på gata på Voss f.eks enn på karl johan???

[Gjest Ninakanin]

ja faktisk, veldig godt eksempel!!

eller det er bedre å falle om når du er på samme rom som kun 2-3 stykker

[Gjest Utflyttet Vossing]

Så for å sette det på spissen, så er det bedre å dette om på gata på Voss f.eks enn på karl johan???

Skal love deg du hadde blitt tatt fort hånd om på Voss.

(Bilene stopper til og med lenge før du har vurdert å krysse gaten)

[Loolaa]

Jeg har aldri vært i en situasjon med en skadet person, men har et eksempel om en fortvilet mor. Det var en sommerdag med fullt av folk i Oslo. Moren min og jeg var på vei inn i en butikk på Karl Johan, da vi ser en dame som ser helt fortvilet ut, helt desperat. Alle bare går forbi, men vi stopper og spør om hun trenger hjelp. Hun forteller at hun ikke finner igjen den lille jenta si, og vi vil tilbyr oss å lete sammen med henne. Etter ca 5-10 minutter finner vi henne heldigvis, uskadd bakerst i en butikk. Moren takker og forteller at hun hadde spurt andre om hjelp, men ingen ville stoppe og hjelpe henne å lete. Trist