Om det å bry seg.. igjen

[Gjest 1111]

Ennå litt irritert/sjokkert/forbauset (kall det hva dere vil) over oppførselen til mennesker når noe alvorlig skjer.

Jeg var på bussen i morges med en kamerat, vi sto helt bakerst og hele bussen var full. kameraten min klager over at han er kvalm og sier han må av på neste buss-stopp. plutselig segner han om og før jeg får reagert ligger han på gulvet med vidåpne øyne, helt hvit i ansiktet. jeg fikk ikke kontakt med han og ble selvfølgelig redd. det virket ikke som om han pustet ordentlig heller.

Og det eneste en gutt får gulpet fra er; "går det bra med han..?"

Heldigvis våknet han til slutt og jeg fikk han ut av bussen på neste buss-stopp, men hva om det hadde vært snakk om noe galt med hjertet? hva om han hadde vært alene der? hadde ingen brydd seg da, over en gutt som ligger i bussen med vidåpne øyne og ikke reagerer?

[Superlammet]

Har opplevd et par slike hendelser i jobben min. Utrolig hvor mange som ikke vil bry seg.. Ene fikk et anfall og slo hull i bakhodet på Oslo S.. Jeg var den eneste som hjalp. Var selvsagt et par nesevise som sto og så på og begynte å kommentere at jeg burde flytte på han, legge han i stabilt sideleie osv. Lurt når det kommer blod fra bakhodet, og jeg ikke aner hvor store skadene er. Kort fortalt, han klikka da han kom til seg selv, prøvde å angripe meg og en kollega, men vi fikk holdt han til ambulansen kom. Han slo deretter ned en av ambulansepersonalet og ble tjora fast til båra hvor han fikk "saus" og ble rolig.

Det andre tilfelle hendte på Sandvika togstasjon. Der fikk en hjertesvikt og gikk i bakken med ansiktet først. Det så først ut som et hvilket som helst anfall, men når han ble blå i ansiktet begynte jeg og to andre med førstehjelp. Ambulansen kom og jeg ble igjen og assisterte dem med hjerte- lungekompresjoner og fant frem utstyret de trengte. Han var klinisk død i over 20 min før hjertet hans begynte å slå igjen. Hvordan det gikk med han i ettertid vet jeg dessverre ikke, men har tenkt meget mye på det.

Av alle de som stod på stasjonen i rushen var det kun 3 personer som ville hjelpe. Alle andre stod passivt og så på eller nærmest sloss for å komme seg på toget. Skammelig mener nå jeg.

[Dru]

Uten at jeg skal begynne å unnskylde folk, men jeg tror veldig mange blir livredde når sånt skjer. Og det er sikkert en del som så inderlig gjerne vil at noen andre skal gjøre noe, for tenk om det går galt...

Selv prøver jeg alltid å hjelpe hvis noe skjer. Men det er ikke så veldig ofte jeg kommer over det sånn midt på gata. Men siden jeg har jobbet som dørvakt, så har jeg sett veldig mye, og renset en god del sår.

Litt på siden, men det kan fort bli galt når for mange prøver å hjelpe også. Jeg var på jobb, og der var det en som besvimte. Han kom til seg selv relativt kjapt, og visste hvem han var, så jeg ringte ikke noe sted, men sørget for at vennene hans fikk han med hjem. Problemet var bare at medisinerstudentene hadde revy der, og 4-5 av de hang på telefonen til 113. Skulle jaggumeg tro de visste bedre når de studerer medisin, altså. Ingen av de sjekket om han var ok, det var det bare jeg som gjorde.

[Kelsey]

Når jeg kommer utfor sånne situasjoner reagerer jeg helt annerledes enn jeg ville gjort i en normal situasjon. I en helt hverdagslig hendelse (f.eks. vi skal finne ut hvor en restaurant ligger og når den er åpen) er det jeg som tar styringen, ordner, delegerer oppgaver osv.

Har kommet til ulykkessted et par ganger, og da har jeg reagert helt annerledes. Blir stående på samme sted, klarer nesten ikke å røre meg, aner ikke hva som er lurt/mindre lurt å gjøre, osv osv. Blir helt handlingslammet. Og desverre er nok ikke jeg den eneste som har det sånn. Det er faktisk litt skummelt å tenke på.

[Gjest Gjesta]

Uten at jeg skal begynne å unnskylde folk' date=' men jeg tror veldig mange blir livredde når sånt skjer.[/quote']

Det tror jeg du har rett i, og som Kelsey sier at noen plutselig blir handlingslammet.

En venninne av meg er veldig åpen og sprudlende, men når hun havner i "vanskelige" situasjoner blir hun handlingslammet og klarer knapt snakke.

Jeg vet jeg klarer å holde hodet klart og være rolig så lenge jeg ikke kjenner vedkommende (for det har jeg erfart). Har aldri vært i nærheten av ulykker hvor venner har vært innblandet så jeg aner ikke hvordan jeg vil reagere om det skjer.

Håper det går bra med vennen din Rhiakath

[Gjest Anonymous]

Uten at jeg skal begynne å unnskylde folk' date=' men jeg tror veldig mange blir livredde når sånt skjer. Og det er sikkert en del som så inderlig gjerne vil at noen andre skal gjøre noe, for tenk om det går galt...[/quote']

Denne tror jeg veldig på, synd å si det...

Jeg hadde nok hjulpet til, opplevd det en gang,

og da var det bare en reaksjon at jeg måtte gjøre noe...

Nå bor jeg i ei lita bygd, og her blir det nokså annerledes i slike situasjoner vil jeg tro, men det har jo noe med at alle kjenner alle, ialle fall de fleste... Dermed er det nok et fåtall som ikke hadde gjort noe...

I byer eller større tettsteder kjenner ikke folk hverandre, og da er det vel lettere at det blir slik trådstarter opplvede det. Mange står å ser på, og håper at noen gjør noe......

[Gjest Valhalla]

Det er menneskelig. Man ser rundt seg at ingen andre reagerer , men tenker at noen andre gjør det vel snart.

Så på discovery et eksperiment hvor det var en som hylte hjelp utenfor et rom der forsøkspersone satt, ingen reagerte. Så et tilfelle der røyk kom inn i lokalet, de så på hverandre etter tur, men ingen reiste seg fordi de ble beroliget av at ingen andre gjorde noe.

[Gjest Anonymous]

Selv om det er menneskelig,

er det også ganske skremmende...

[Gjest alisia ikke innlogget]

:evil

Har vært borti mangen tilfeller hvor folk

rett og slett IKKE bryr seg. Og Det verste man gjør er å ikke gjøre noe i det heletatt.

Det er en skam, går det virkelig ikke an å tenke lenger enn nesen er lang?

[Superlammet]

Silence er den største synden.. Hun får stener til å gråte.. Silence går rett forbi og sier ingenting når ugjerninger skjer.

[Gjest Anonymous]

I tilfellet med hjertestans på bussen tror jeg folk må ha tenkt følgende: Når personen allerede får hjelp av noen kan det jo bli kaos hvis det samler seg en folkemengde rundt, stresser opp de som hjelper til osv. Men jeg håper de fikk dårlig samvittighet for ikke å ha spurt om de kunne bidra med noe.

De få gangene jeg har opplevd situasjonen hvor noen trenger hjelp har jeg dessverre forholdt meg passiv, men sett an situasjonen for å se at personen får hjelp (det har da vært andre personer på stedet). Dessverre er jeg redd jeg ikke alltid ville ha grepet inn som den første om det skulle bli aktuelt - en skremmende tanke.

Ei venninne har en kjæreste med diabetes, og har opplevd at han har fått føling/anfall på gata uten at andre har grepet inn. Folk tror vel han er full, ikke sant? Men han kan faktisk falle i koma om han ikke får hjelp.

[Gjest Ninakanin]

I Sandnes ble en gutt banket opp bakerst i en buss som sto på terminalen og ventet på at ruten skulle begynne. Det var folk fremme i bussen, de snudde seg ikke.

Han døde av skadene.

En annen gang ble en gutt slått ned med balltre. Han er grønnsak nå.

Var riktignok en drittsekk selv har jeg hørt, men allikevel.. Det kunne vel ikke de som så på vite vel?

Men fenomenet er faktisk forsket på da Det heter the bystander effect! Veldig interessant lesestoff, vi mennesker er underlige.

[Gjest Anonymous]

Hva gjorde du?

Hva ville du at folk skulle gjøre? I denne trange lille bussen? Kanskje folk trodde du hadde kontroll? Hvis ikke, hvorfor formidlet du ikke dette til folk rundt deg?

Man har grovt sett tre hovedtyper mennesker i en krisesituasjon: Paniske, apatiske og handlere. Den siste er det færrest av.

[Sniglå]

Er det slik at jo mer folk det er til stede, jo færre er det som handler (i slike siuasjoner)? bare lurer jeg.... :oops:

[Gjest Melk]

Og det eneste en gutt får gulpet fra er; "går det bra med han..?"

Var selvsagt et par nesevise som sto og så på og begynte å kommentere at jeg burde flytte på han, legge han i stabilt sideleie osv. Lurt når det kommer blod fra bakhodet, og jeg ikke aner hvor store skadene er.

Og dere lurer på hvorfor folk ikke vil hjelpe??? Hvem vil hjelpe når man etterpå blir kalt nesevis mm? :-?

Av alle de som stod på stasjonen i rushen var det kun 3 personer som ville hjelpe. Alle andre stod passivt og så på eller nærmest sloss for å komme seg på toget.

Hvor mange mener du man trenger til hjerte/lungekompresjon?

Har selv reddet folk, og det holder mer enn nok med 2-4 personer. Andre synes jeg blir i veien.

Sist var på teater en tid tilbake, der hjalp jeg IKKE til, for det var alt noen som holdt på med å gjøre det rette. Av hensyn til pasienten er det ikke kult med 20 som henger rundt og glaner. Det samme gjelder når noen av mine venner med epilepsi har fått anfall.

Når det er sagt: Bedre å hjelpe til for mye enn for lite. Begrenset hvor mye skade man kan gjøre, og det er bedre å hjelpe til å gjøre noe litt feil enn å ikke gjøre noe som heslt. Synes jeg, da.

[Superlammet]

For å forklare situasjonen litt bedre, Melk, før du begynner å spytte mer: Jeg var på toget som kom inn på stasjonen da jeg så denne mannen ligge med ansiktet ned i perrongen. Toget stoppet og jeg løp bort. Da var det EN person som løp til for å hjelpe. Jeg var den andre som kom bort til han. Resten prøvde å presse seg på toget mens de så på. Toget rakk altså å stoppe, og jeg rakk å løpe bort dit han lå (ca 20 meter) før det i det hele tatt dukket opp en person til. Da var vi 3 stk totalt. Det kom EN til som gikk av toget og ringte på ambulanse. Resten brydde seg ganske enkelt lite om å redde liv!

Og dere lurer på hvorfor folk ikke vil hjelpe??? Hvem vil hjelpe når man etterpå blir kalt nesevis mm?

Når det er snakk om å redde liv burde man tenke litt lengre enn hva man blir kalt i ettertid, synes du ikke? Eller er du mer opptatt av at du ikke blir kalt stygge ting enn å utføre (livreddende) førstehjelp?

[Gjest Melk]

Eller er du mer opptatt av at du ikke blir kalt stygge ting enn å utføre (livreddende) førstehjelp?

Vel, som sagt har jeg reddet flere folk fra å dø, så nei, jeg er ikke redd for hva jeg blir kalt.

Jeg spytter ikke, jeg ber dere tenke på at ikke alle tenker og handler nøyaktig som dere. Kanskej de nesevise du henviste til prøvde å hjelpe til på sin måte, men var usikre og redde for å gjøre noe galt? Du påpeker jo selv at rådene deres var dårlie, hva er det du er sur for? At de ikke kan bedre førstehjelp? Ønsket du at de skulle dytte deg bort og begynne sine dårlige tips?

[Gjest Anonymous]

Jeg opplevde noe liknende:

Var på REMA1000 sommeren 2003 og stod ved kassen for å betale. Kunden foran meg hadde pakket ferdig varene og gikk mot utgangsdøren. Dermed sa det bang. Hun falt stiv som en stokk forover med pannen rett i flisene. Hun tok seg ikke en gang for.

Ettersom jeg har jobbet som badevakt fire somre på rad visste jeg hva jeg skulle gjøre og løp rett bort. Hun var bevisstløs og hadde anfall på gulvet. Fikk lagt henne i stabilt sideleie, og passet på at hun pustet samtidig som jeg prøvde å få kontakt.

Personalet stod pg så på, helt til jeg ba dem om å hente noe tørkepapir. Var nemlig blod over hele gulvet.

Slik satt jeg da, med hennes hode i fanget og sa trøstende ord til ambulansen kom.

Det er greit nok at folk reagerer forskjellig. Noen tåler rett og slett ikke å se blod, mens andre fryser helt. Men likevel...noen burde ha reagert!

[Gjest Ninakanin]

Er det slik at jo mer folk det er til stede' date=' jo færre er det som handler (i slike siuasjoner)? bare lurer jeg.... :oops:[/quote']'

Ja de færreste kan settes i bås slik som noen andre her i tråden gjorde (delte mennesker inn i tre typer). Forskning viser nemlig at de fleste av oss kan bli hva slags person som helst, det kommer helt an på omgivelsene.

Som du sier her så stemmer det at jo flere folk som er til stede, jo færre trår til. Som jeg sa så heter det "the bystander effect". Folk er ikke nødvendigvis slemme, kalde, giddeløse eller hva det nå skulle være. Mennesker er bare sånn, av en hel haug med grunner!

[Gjest Ninakanin]

Jeg opplevde noe liknende:

Det er greit nok at folk reagerer forskjellig. Noen tåler rett og slett ikke å se blod, mens andre fryser helt. Men likevel...noen burde ha reagert![/quote]

De gjorde ikke det på grunn av at de så at du hjalp