Vi som må "leke" sterke.

[Gjest Sjørøveren]

Skrev dette for meg selv på pc'en for å få litt ut men ville kopiere og lime det inn her. 

Alle tror jeg er sterk, for jeg er mann og ser sterk ut. Har muskler. Er macho. En mann må tåle alt. Så jeg må bare leke at jeg er sterk psykisk også. Noe jeg ikke alltid klarer. Sprekker ofte, nettopp pga jeg må late som ingenting. Hvor lenge må jeg ha det sånn? 

 

Når jeg sprekker lurer folk på hva som feiler meg. Jeg må skjerpe meg, og ta det som en mann. Ikke oppføre meg som en sytete kvinne. Det er jævlig lett å si for folk som ikke vet hvordan det er. Hvor vonde smerter jeg må leve med hver dag (selv om de ikke er synlige). I tillegg har jeg en evig kamp for å ikke røre rus igjenn. Heldigvis minker lysten for hver dag, men på de mørkeste dagene kommer fristelsen tilbake. Så i tillegg til å være på bånn så må jeg kjempe for å ikke la fristelsene ta overhånd.

 

Folk raser på meg for jeg ikke er i en fast jobb. (Jeg er en aktiv mann som hjelper andre når de trenger det og jobber for folk når de trenger. Klarer ikke sitte hjemme å synes synd på meg selv. Da blir jeg koko). De raser for jeg er ufør og det får jeg høre så lenge jeg lever. Samfunnet trenger meg ikke, jeg stjeler skattepengene deres. Har til og med hørt at jeg burde henges for dette. Jeg ødelegger Norge. Hvorfor dette hatet? Hva har jeg gjort dem? Jeg har ikke bedt om å bli født og få et sånt liv. Kan ikke folk forstå det? Eller vil de at jeg skal gi etter så de blir kvitt meg? Jeg har ingen fast jobb, er ufør, så da fortjener jeg ikke leve. Det de mener. Hjelp har jeg prøvd å fått i mange år. Nytter ikke.

 

Noen dager har jeg så vondt inni meg at det er vondt å puste. Når alle mørke tankene kommer og det føles som jeg faller ned i et svart hull uten noe særlig med oksygen. Der blir jeg værende noen dager før det blir bedre, og da er jeg helt utslitt. Men når jeg er ute blant folk så må jeg leke sterk. Som om ingenting har skjedd, som om ingenting plager meg og folk tror jeg er lykkelig. Det er sånn det må være. Om natten har jeg ofte våknet av jeg hiver etter pusten. Om det har med dette å gjøre vet jeg ikke. Ofte ligger jeg våken hele natten men kraftig hjertebank. Hva det kommer av vet jeg ikke. Bryr meg ikke heller. Jeg har mye inni meg som jeg aldri har kunnet si til noen og aldri kan si til noen. Mange tunge og tårevåte netter. Tenk hvis folk hadde fått vite det. En mann griner som en unge for seg selv! Ser ofte mørk på framtiden.

 

Litt glede har jeg i livet. Takk og lov for det. Det holder meg i livet og er det lille lyset i de mørke hverdagene. Sex er glede for meg. Det gjør meg lykkelig. Det samme med trening og være aktiv. Det er ikke mange som orker det så jeg er heldig der. Heldig for å ha blitt en aktiv fyr. Jeg har utseendet med meg og er fornøyd med det. Men utseendet betyr ikke alt. Det er ikke det som gjør meg litt lykkelig. Jeg har en sønn jeg elsker over alt. Som jeg ofte får se og være med. Selv om jeg absolutt ikke var klar for barn!

 

Jeg har blitt mye sviktet at folk. Folk jeg trodde var glad i meg. Det er mange som har opplevd det. Det er mange som har det sånn som meg. I dette rike gode landet. Vi får ikke klage for da blir folk sure. «Vi skal være glad vi bor i Norge og har det så godt så ikke klag!». Vi må leke sterke i denne verden. Du må leke sterk. Men husk, du er ikke alene som har det vondt. Alle dere som sliter med noe. Når dere ha mørke og tunge dager og netter. Få det ut. Grin, skrik, slå på noe (ikke noen!) å husk at det er flere som har det som deg akkurat nå. La oss være sterke sammen. For vi må godta at livet er som det er. Livet er ingen dans på roser og dessverre må noen av oss ha det vondere enn andre. Så tenk på de små gledene eller lag deg noen små gleder. Som kan gjøre deg litt lykkelig. Som kan få dagene til å bli bedre å komme gjennom. Lag deg et lite lys i en mørk hverdag, i en mørk verden. Ikke minst må du holde deg unna folk som drar deg ned, folk som er frekke og tenker kun på seg selv og folk som prøver å dytte deg ned for å føle seg selv bedre. Vi leker ikke bare sterk. Vi ER og MÅ være sterkere enn andre!

 

[-Skylar]

Vet du hva? Det er sterkt å tørre å vise følelser. Det er sterkt å anerkjenne dem i stedet for å skyve dem bort og velge den lette veien. Det gjør deg til "mer mann" enn mange. Du belyser hva jeg tror er et stort samfunnsproblem. Menn som stenger for mange følelser inne og lider stort som følge av det. 

Takk for at du delte dine tanker. Jeg heier på deg!

[QueenOfTheSidewalk]

Utrolig at du ikke får oppfølging etter at du har sluttet med rus. Gå til fastlegen og be om det, si annet enn at du sliter med å holde deg på matta og at du vil søke hjelp før du drukner.

[AnonymBruker]

Du må vel få noe oppfølging?Og sliter barnemoren også psykisk?

Anonymkode: 69cfb...23e

[Gjest Lykke_]

Hva slags mennesker er det som kommer med uttalelser om at du fortjener å bli hengt og "ødelegger" Norge? For noen hårreisende og ikke minst idiotiske utsagn! Hvis dette er folk du omgås med så håper jeg du kutter dem ut! Slike mennesker er ikke venner. Hvorfor du ikke er i jobb har andre ingenting med, så aldri føl på at du må begrunne eller rettferdiggjøre nettopp det. Det virker som om mange tror det er lett å få ufør, men sannheten er jo at man må igjennom mye for å faktisk få ufør, dette er ikke noe som bare blir lagt i fanget på folk. At du er ufør og utenfor arbeidslivet har ingenting med din verdi som menneske. Selv om du ikke jobber så kan du bidra i livet på andre måter. Les bare det siste du skrev i siste innlegget ditt, her formidler du et godt budskap. Ser også at du har kommet deg ut av rus. Kanskje du en dag kan snakke med noen som sliter med rus? Fortelle dem om din erfaringer og oppmuntre dem til et liv uten rus. 

Det å oppleve rus som en fristelse fra tid til annen tror jeg de fleste eksmisbrukere opplever, spesielt når man har dager som er tunge. Men slik jeg ser på rus, så er jo dette noe som hjelper bare der og da, men neste dag er de samme vonde tankene der, men desto sterkere. Du må tenke på at det å ruse seg faktisk gjør ting verre, kanskje ikke der og da, men etter at rusen forsvinner. Da sitter du der med styggen på ryggen, som har vokst seg enda større og verre. Rus er IKKE verdt det og du er sterkere enn rusen og det suget du har til den. Jo lenger du motstår rus, jo mer sterkere vil du bli. Se på rus som et avsluttet kapittel som du ikke vil bla deg tilbake til.

Vi er mange som ser sterke ut på utsiden, men som sliter med vårt på innsiden. Men ikke se på dette som en svakhet. Det er ikke et tegn på at du er syk, men at du er menneskelig. Du er et menneske som er verdt like mye som alle andre  

[Lanista1984]

Wow. Har jeg en broder der ute allikevel?