Hvorfor kan ikke jeg bli belønnet??

[AnonymBruker]

Jeg har hatt deltidsjobb i tillegg til studier siden jeg var 16 år. Var russ i år, men droppet å være med på buss. Selvsagt hadde jeg lyst når det har blitt en så stor del av ungdomskulturen, men jeg valgte å spare pengene både for min egen del og til mine foreldres glede. Det årlige sommerturen til en partyøy med fyll i en uke har jeg heller ikke deltatt på. Hele veien gjennom barndommen har jeg vært flink til å spare penger, jobbe og gjøre mine foreldre stolte. Nå studerer jeg i tillegg til en deltidsjobb, lønnen er ikke så mye å skryte av da det er begrenset hvor mye jeg får jobbet med skole som prioritering.

Jeg har nå over lenger tid måtte betale alle nødvendigheter som jeg bor hjemme, absoutt alt. Får mat på bordet og diverse, men busskort, legetimer etc. må jeg betale selv. Min mor mener fortsatt på at det er riktig at jeg ikke blir sponset med noen penger ettersom jeg er i jobb og etter dems generasjon var i militæret var det helt normalt.

Jeg skjønner tankegangen da det er noe de er vandt med, men jeg føler det så utrolig sårt når dagens generasjon dessverre er veldig bortskjemt. Jeg har helt siden jeg var liten jobbet hardt for å få en god start på den voksne liv ved å ha spabil økonomi, en grei bolig etc, men de ønsker ikke å sponse meg med noe. Flere i min krets fikk tilogmed sponset deler av sin russetid og fylleturer, mens jeg var flink å valgte det bort. Føles så kvalmt å tenke på at flere av disse menneskene har bedre kapital enn meg til å få en god økonomisk start grunnet spandable foreldre, når de i tillegg har kommet seg gjennom ungdomsårene og russepresset som en lek. Er det urimelig av meg å synes det er dårlig gjort av mine foreldre og ikke sponse meg med noe? Jeg har alltid hatt lyst til å reise, så min eneste utenlandstur har vært en helg i Praha med en venninne, selv ikke dette ville de være med å spandere på da de hele tiden har ment de unner meg å reise. (Mamma tør ikke fly så jeg har vært minimalt med steder). Syns virkelig jeg kunne fortjent å bli belønnet for å være så fornuftig. Forventer selvfølgelig ikke å mamma betaler for nye klær, alkohol og diverse, men å bli unnet litt annet..

Hilsen jente 19 som bor hjemme

 

Anonymkode: 5cca1...73e

[Fantastica]

Jeg skjønner at det er sårt at du ikke blir belønnet, som du sier, men tro meg når jeg sier at du vil få igjen for det senere. Du lærer nemlig nå å klare deg selv, en egenskap som betyr absolutt alt når du er voksen.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Fantastica skrev:

Jeg skjønner at det er sårt at du ikke blir belønnet, som du sier, men tro meg når jeg sier at du vil få igjen for det senere. Du lærer nemlig nå å klare deg selv, en egenskap som betyr absolutt alt når du er voksen.

Takk for svar og jeg er helt enig med deg. Heldigvis har jeg den lærdommen med meg, men nå som jeg har vist i så lang tid at jeg er pliktoppfyllende kommer ikke belønning som feks å sposne meg med en helgetur, betale busskort etc. til å gjøre endringer på mine holdninger. Jeg står opp kl 6 og er hjemme 7 hver dag pga skole og jobb, og kjenner jeg begynner å miste litt livsgnist fordi jeg er så sliten. Hadde kanskje følt meg bedre om jeg kunne fått litt belønninger. Se på de elevene som får betalt for hver 5er de får, feks. Uff føler meg nesten egoistisk som skriver slikt, men dette har gnagd inni meg lenge.  

TS

Anonymkode: 5cca1...73e

[Bachata]

Den dagen du ikke lenger bor hjemme, så er det akkurat de tingene du nå får gratis som kommer til å være den største utgiften. 

Bo, mat og diverse i hjemmet er der man faktisk bruker mest penger. 

Hvis du bor gratis, spiser gratis og jobber deltid, klarer du ikke da å legge unna litt til en tur eller noe av det du ønsker deg? 

Det gagner sjeldent noen i det lange løp å være bortskjemt, så se hva du får og vær taknemmelig for det istedenfor å ønske deg enda mer. Det å lære seg å sette pris på godene du har, fremfor å fokusere på ting drikke har, vil gjøre deg sterkere til senere. 

Spar og husk at dette er bare en periode. Ja, dine foreldre er kanskje mer hjemme en deg, men de har langt flere økonomiske forpliktelser en deg. Har de jobbet seg til godene de har idag? eller har de fått det av sine foreldre? 

[ElisabethGD]

Tror du ikke det mere er anerkendelse og støtte du savner end penge?

[fulladet]

Delvis enig bare.

Det er også viktig å lære verdien av å ha noe å strebe etter. At ikke det gode en gjør blir tatt for gitt. Når de som får alt det gode kastet etter seg ender opp bedre enn den som jobbet forgjeves så blir det feil. Da lærer man at det ikke nytter å være flink likevel, og det er ikke riktig.

Belønning for det gode man gjør er viktig. Slik det er nå opplever jo ts det som negativt å være flink.

 

[Shopp]

................

Endret 6. desember 2016 av Shopp

[AnonymBruker]

Jeg føler med deg.

Er like gammel som deg og har erfart lignende situasjoner. Jeg jobber ikke (studerer i likhet med deg) og bor ikke hjemme, men jeg har selv følt på det å ikke få anerkjennelse for kloke valg. Siden jeg var 15 har jeg ønsket meg alt fra kjøkkenutstyr, regnbukse, skolebok-konto (til lærebøker før jeg begynte å studere), og andre fornuftige ting istedenfor ting jeg faktisk ønsket meg. Jeg drar ikke ut på byen og drikker heller ikke fordi det er dyrt, heller ikke kino eller kafé-besøk med venner. Det meste jeg kjøper av mat er på tilbud eller hermetikk, med andre ord så lever jeg et liv som gjerrig og jobber hardt med skole  Jeg får en del pes av å holde på slik som jeg gjør av venner, men jeg lever med det. Ellers så er det bestandig frustrerende når søskenbarnet på 23 er såå flink og ønsker seg en mixmaster til jul, mens jeg som har gjort slike ting i flere år ikke får hverken anerkjennelse eller positive kommentarer for å være fornuftig av natur. 

Anonymkode: 3ef63...4a8

[Gjest 2Bhonest]

Kanskje foreldrene dine sparer på de pengene du betaler til de i måneden og gjerne spytter i den dagen du skal kjøpe ditt eget?

Om de ikke gjør det, så skjønner jeg ærlig talt ikke hvorfor de tar betalt av deg annet enn de faktiske utgiftene de har med at du bor hjemme. 

[AnonymBruker]

Du bor fremdeles hjemme og blir dermed sponset allerede, mtp at du er voksen. Tenk på de andre studenter som må ut med 5.000 bare i husleie og alt annet i tillegg. Du har en deltidsjobb og alle pengene du tjener er dine. Nå kjenner jeg ikke dine foreldres økonomiske situasjon, men ikke alle har flere tusen kroner til eget forbruk.

Jeg og mannen har grei nok råd, men vi sponser ikke dyre mobiler, dyre merkeklær, russetid, ferieturer og annet moro. Vi har brukt millioner i løpet av snart 20 år med barn og tenåringer og en gang får det være nok. Du er voksen. Oppfør deg deretter. Tiden der det var innenfor med argumentasjonen "alle andre får xxx"  er over.

Anonymkode: f6fcd...c46

[AnonymBruker]

Du er 19 år? 

Da jeg var 19 bodde jeg fortsatt hjemme pga skole, flyttet ut året etter for å studere. Har jobbet ved siden av skole/studier siden jeg var 17. Fikk bo gratis og mat, men alt annet betalte jeg selv, sparte også til lappen. Samme gjorde alle vennene mine. Ville jeg dra på tur sparte jeg til det selv. Du er jo faktisk voksen nå, hvorfor skal du ha belønning? Du sparer masse utgifter på å bo gratis og få mat på på bordet. 

Både jeg og kjæresten min jobbet ved siden av studiene (og alle jeg kjenner gjorde det samme) for å få det til å gå rundt ved siden av studielånet. 

Anonymkode: 8591d...66e

[Måbarefåsiat...]

Jeg måtte betale for meg hjemme da jeg brukte et år etter vgs på å jobbe og ta opp fag. Disse pengene skulle settes til side og gis meg når jeg flyttet ut og skulle bo for meg selv. Dette var et løfte og penger jeg faktisk regnet med. Det var helt "ukjent" da jeg bragte det på bane og jeg startet voksenlivet og bo for meg selv, seriøst på økonomirævva.

Var vel ikke noe råd i den forstand... men som noen har skrevet over, det er vel helst anerkjennelse du vil ha!

[Shopp]

.........

Endret 6. desember 2016 av Shopp

[Måbarefåsiat...]

1 minutt siden, Shopp skrev:

 

Så du ble snytt for penger du skulle ha hatt? Det var jo forferdelig dårlig gjort mot deg, isåfall.

Jeg syntes nok det. Men nå er jeg voksen med familie og vet at selv om de beste intensjoner er der...vi hadde ikke så god råd, så de pengene kom nok godt med. Føler ikke at det er noe noe traume, men... og jeg har fått masse hjelp av foreldrene mine, ikke bare økonomisk, opp gjennom voksenlivet. Så jeg klandrer dem ikke. Men har lært.

[fuglekvitter__]

1 time siden, Fantastica skrev:

Jeg skjønner at det er sårt at du ikke blir belønnet, som du sier, men tro meg når jeg sier at du vil få igjen for det senere. Du lærer nemlig nå å klare deg selv, en egenskap som betyr absolutt alt når du er voksen.

Få igjen for det? Hvordan definerer du det?

[-Skylar]

Jeg kan forstå hvor du kommer fra, men som andre her sier sponser de deg jo allerede ved at du får bo gratis hjemme. Det er ingen menneskerett etter du har fylt atten. Du sammenligner deg selv i overkant mye med de rundt deg, og jeg snakker av erfaring når jeg sier at det virkelig ikke er sunt. Det du med rett kan hige etter er dine foreldres verbale anerkjennelse og deres kjærlighet. Du har mer enn mange andre har, som jeg nok tror du vet og er glad for, men trekk det i større grad inn i din betraktning. 

Når det er sagt kan jeg godt forstå at du er sliten. Det er utfordrende å leve opp til sine egne og andres forventninger når man studerer og jobber ved siden av. Men ærlig talt tror jeg ikke du vil føle deg bedre ved at busskortet ditt sponses av foreldrene dine. Det er hardt og skal være det! Jeg ble nesten utbrent slik jeg holdt på for å få hjulene til å gå rundt, men det var verdt det. Lite tips om du trenger motivasjon og en belønning du selv kan skape; ta deg et friår etter studiene/mellom studiene hvor du jobber et halvt år og reiser et halvt år. 

Verden skylder deg ingenting, vil du ha noe må du jobbe for det selv! Å være forberedt på det før du forlater redet er bare godt. 

[Shopp]

.........

Endret 6. desember 2016 av Shopp

[Fantastica]

1 time siden, fuglekvitter__ skrev:

Få igjen for det? Hvordan definerer du det?

Når alle de andre bortskjemte ungdommene kastes ut i den virkelige verden og må klare seg selv har de som regel så store puter sydd under armene at de ikke får på seg jakke. De må lære ting "the hard way", mens TS har møysommelig opparbeidet seg egenkapital i form av sunne og gode arbeidsvaner. TS vil definitivt ha en fordel der.

Likevel synes jeg kanskje foreldre som har lovet bort ting burde holde løftene sine.

[AnonymBruker]

Belønningen kommer gjerne senere. Jeg har selv jobbet "offisielt" siden jeg var 14 (jobbet også før det, men da uten skattekort ol.). Jeg har fått noe støtte etter jeg flyttet hjemmefra som nittenåring for å studere (bidrag til vinterjakke, en flybillett hjem osv.), men har fortsatt stort sett greid meg selv med husleie, mat og lignende. Jeg tror det har bidratt til at jeg har blitt veldig selvstendig, jeg har fått en god deltidsjobb grunnet CV-en min og jeg tror ikke det blir noe problem når jeg en gang skal ut i arbeidslivet. Arbeidsvaner har jeg inne og unge arbeidstakere stiller mye sterkere om de har noe på CV-en fra før/under studiene.

Anonymkode: 98b44...94d

[Gjest O.G.]

Det at de andre ungdommene er bortskjemte er et feilgrep foreldrene har gjort. De har gjort ungene sine bortskjemte, veike og sårbare for forandringer.