Jeg vet ikke snart om jeg klarer mer!

[AnonymBruker]

Hei jeg er lærling i en ganske så stor bedrift og trives veldig godt på arbeidsplassen min. Men den siste tiden har det vært utrolig tungt å se lyst på fremtiden.. 
Den siste mnd har det hendt utrolig mye! Min bror har prøvd å tatt livet sitt og ligger nå innlagt, min far har blitt banket opp og ligger innlagt med hjerneblødning, og exsen min gjorde det slutt med meg.. 
Alt dette har hendt den siste mnd, og jeg har tatt det veldig tøft, men det som har gjort det enda verre er det at jeg blir behandlet som en dritt på jobb! Sjefen min viste veldig misnøye da jeg på 2 uker måtte ringe inn å fortelle at jeg ikke klarte å komme på jobb, da min bror holdt på å ta livet sitt og jeg måtte reise for å treffe han og være der for han, en uke senere får han tilbakefall og prøver en gang til.. Og da sa det stop og jeg knakk sammen og klarte ikke sove eller noen ting.. Forklarte sjefen når jeg kom på jobb etter jeg måtte ta meg fri, men virket ikke som om dette var en så veldig god grunn for å være borte fra jobb.. 
Nå har ting roet seg litt ned og jeg trudde endelig at ting skulle bli mer positivt, men neida.. Vi fikk en nyansatt på jobb, en ansatt som sjefen min elsker mer enn alt annet virker det som.. Hun har kanskje vært på jobb 40% av dagene hun har jobbet på en mnd.. Og jeg har vært den som måtte avvikle for hun så og si hele tiden, jeg må jobbe veldig mye overtid, og har veldig mye arbeid som blir slengt i tryne på meg.. Jeg har en leder som skal veilede meg igjennom lærlinger tiden, men hun blir like overkjørt som meg, og legen hennes har lyst til å ta ut sykemelding på hun.. 
Jeg vet at lærlinger ikke har de beste oppgavene, og det er jeg helt okei med.. Men når jeg ikke klarer å sove om nettene, jobber mange timer overtid og har mye dritt å tenke på så sier det stopp. og i dag gjorde det, jeg brøyt sammen på jobb.. Men jeg kan ikke vise det til noen andre.. og jeg kan heller ikke reise hjem, for jeg har så mye ansvar, og den nyansatte er borte fra jobb i dag, så jeg må jobbe for 2 i dag også.... 
hva gjør jeg, jeg merker at jeg snart ikke klarer mer av det som skjer i rundt meg, og nok er nok. 
 

Anonymkode: 2ee6e...75c

[AnonymBruker]

Ingen som har noen råd :/ ? 

Anonymkode: 2ee6e...75c

[AnonymBruker]

Hvis moren din har forsøkt å ta livet sitt og er innlagt, faren din banket opp, broren din har forsøkt selvmord mm så hadde jeg ikke, av frykt for å bli sett litt rart på, fortalt så mye om det på arbeidsplassrn din. Er stor mulighet for at du vil bli ansett for å være av "samme ulla" og bli behandlet deretter.  

Anonymkode: c2a9f...f3f

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis moren din har forsøkt å ta livet sitt og er innlagt, faren din banket opp, broren din har forsøkt selvmord mm så hadde jeg ikke, av frykt for å bli sett litt rart på, fortalt så mye om det på arbeidsplassrn din. Er stor mulighet for at du vil bli ansett for å være av "samme ulla" og bli behandlet deretter.  

Anonymkode: c2a9f...f3f

Har ikke skrevet noe om min mor? 
og hvorfor skal jeg ikke være ærlig? 
Jeg kommer så absolutt ikke til å bli sett på sånn en av de? Måtte faktisk flire litt av det du skrev.. Noe så latterlig.. Skal jeg lyge å si at jeg var syk? Er ikke det best å være ærlig, sånn at folk forstår at ting er som det er? er faktisk bare sjefen som ikke forstår, har snakket med lederen min, og hun er forbannet for måten sjefen min reagerte på..

jeg er en ærlig person, er det noe som gjør at jeg ikke kommer meg på jobb forteller jeg hvorfor... Jeg dikter ikke opp noe for å slipper billigere unna. 

Anonymkode: 2ee6e...75c

[AnonymBruker]

Først:

Så mye vanskelig som har skjedd på en gang, og så blir du møtt så dårlig av lærlingplassen din! Det synes jeg faktisk er skikkelig dårlig gjort.

Har du ikke en veileder du kan ta kontakt med, foruten om hun som skal gi deg veiledning på selve lærlingplassen? Det er det første jeg ville gjort, lagt alle korta på bordet rett og slett.

Anonymkode: 3e773...89b

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Først:

Så mye vanskelig som har skjedd på en gang, og så blir du møtt så dårlig av lærlingplassen din! Det synes jeg faktisk er skikkelig dårlig gjort.

Har du ikke en veileder du kan ta kontakt med, foruten om hun som skal gi deg veiledning på selve lærlingplassen? Det er det første jeg ville gjort, lagt alle korta på bordet rett og slett.

Anonymkode: 3e773...89b

Jeg har snakket med veilederen min på jobb, men sjefen vi har fått er ikke god i hodet.. og veilederen min blir også overkjørt av henne.. 
Jeg må vurdere å snakke med min kontakt person gjennom lærlingkontoret ja, men er redd det kan skape større problemer enn det jeg allerede har :/ 

Anonymkode: 2ee6e...75c

[AnonymBruker]

Snakk for all del med lærlingkontoret sånn at du ikke risikerer å ikke få godkjent lærlingtiden din pga. fravær.

Anonymkode: 15eeb...e06

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Snakk for all del med lærlingkontoret sånn at du ikke risikerer å ikke få godkjent lærlingtiden din pga. fravær.

Anonymkode: 15eeb...e06

Det er snakk om 2 dager! 

Anonymkode: 2ee6e...75c

[seips]

Huff, dette hørtes ut som en vanskelig situasjon å være i. For det første er jeg enig i at du bør snakke med lærlingkontoret, slik at du kan du drøfte det med en nøytral person. For det andre ville jeg anbefalt deg å gå til legen. Jeg vet ikke så mye om det å være lærling, men i arbeidslivet forøvrig er det ikke bare å ringe å si at man må ta seg fri. Enten må du bruke egenmelding eller må du bruke sykemelding, evt søke om fri. Selv om det ikke er du som er syk så er også du under stor belastning. Det kan hende du kan bli sykemeldt en kort periode for en type stressrelatert diagnose, evt depresjon/angst. Uansett så kan også legen være en fin nøytral samtalepartner som kan følge deg opp. Pass på at du ikke står i dette alene.

 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, seips skrev:

Huff, dette hørtes ut som en vanskelig situasjon å være i. For det første er jeg enig i at du bør snakke med lærlingkontoret, slik at du kan du drøfte det med en nøytral person. For det andre ville jeg anbefalt deg å gå til legen. Jeg vet ikke så mye om det å være lærling, men i arbeidslivet forøvrig er det ikke bare å ringe å si at man må ta seg fri. Enten må du bruke egenmelding eller må du bruke sykemelding, evt søke om fri. Selv om det ikke er du som er syk så er også du under stor belastning. Det kan hende du kan bli sykemeldt en kort periode for en type stressrelatert diagnose, evt depresjon/angst. Uansett så kan også legen være en fin nøytral samtalepartner som kan følge deg opp. Pass på at du ikke står i dette alene.

 

Jeg skal snakke med lege, men er ikke interessert i sykemelde meg, da det er jobben i hovedsak som har gjort sånn at jeg har knekt sammen.. Jeg vil heller vise at jeg klarer å stå i mot det som skjer, jeg har en medarbeidersamtale om noen dager så jeg skal ta det opp da.. Og fortelle hvordan jeg har hatt det den siste tiden.. Det kan gå to veier, men jeg vil heller være ærlig og få endret på det enn å sykemelde meg for så å komme tilbake til det samme.. 

Anonymkode: 2ee6e...75c

[Gjest Lykke_]

Oi, du har opplevd mye vondt i det siste, så sender deg først og fremst en god klem!  

Jeg syntes du skal ha skryt for å i det hele tatt ha klart å møte opp på jobb i denne situasjonen, hadde jeg vært deg så hadde jeg nok ligget godt gjemt under dyna med hundre prosent sykemelding. Du er veldig sterk og dette virker det som om du ikke er klar over selv. Det å ikke se lyst på fremtiden tenker jeg er normalt i den situasjonen du står i nå, det skjer jo noe på alle kanter av deg som er både psykisk og fysisk nedbrytende. Det er viktig å tenke "det blir bedre!" når alt dette pågår. Når jeg selv har hatt motgang så har jeg trøstet meg med: "Nå kan jeg ikke være lenger på bunn enn jeg allerede er, nå kan det bare gå en vei og det er oppover".

Sjefen din opplever jeg som usympatisk. Hadde jeg vært sjef og en ansatt hadde ringt og fortalt at hun ikke maktet å gå på jobb pga broren hadde prøvd å ta livet sitt, så hadde jeg forstått dette SVÆRT godt. Jeg hadde nok til og med luftet om sykemelding kanskje var det beste akkurat nå, så den ansatte kunne komme seg til hektene igjen og få være der for sin bror. 

Det er flott at du trives på arbeidsplassen og jeg håper ikke denne sjefen ødelegger denne gleden. En dårlig sjef kan gjøre mye med arbeidsplassen og hvis sjefen fortsetter som dette så hadde jeg vurdert å få bytte lærlingplass hvis dette er mulig. Du fortjener en god arbeidsplass OG en god sjef! 

Leser at du også har blitt singel. Prøv å gjøre noe godt ut av det, nå syntes jeg du skal både tenke og ta vare på deg selv. Selvfølgelig skal du jo få støtte faren og broren din også, men for all del: ikke glem deg selv oppi alt dette. Når ett fly styrter så må du først ta pustemasken på deg selv, før du setter den på andre. Skjønner du hva jeg mener? 

[ceacea]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei jeg er lærling i en ganske så stor bedrift og trives veldig godt på arbeidsplassen min. Men den siste tiden har det vært utrolig tungt å se lyst på fremtiden.. 
Den siste mnd har det hendt utrolig mye! Min bror har prøvd å tatt livet sitt og ligger nå innlagt, min far har blitt banket opp og ligger innlagt med hjerneblødning, og exsen min gjorde det slutt med meg.. 
Alt dette har hendt den siste mnd, og jeg har tatt det veldig tøft, men det som har gjort det enda verre er det at jeg blir behandlet som en dritt på jobb! Sjefen min viste veldig misnøye da jeg på 2 uker måtte ringe inn å fortelle at jeg ikke klarte å komme på jobb, da min bror holdt på å ta livet sitt og jeg måtte reise for å treffe han og være der for han, en uke senere får han tilbakefall og prøver en gang til.. Og da sa det stop og jeg knakk sammen og klarte ikke sove eller noen ting.. Forklarte sjefen når jeg kom på jobb etter jeg måtte ta meg fri, men virket ikke som om dette var en så veldig god grunn for å være borte fra jobb.. 
Nå har ting roet seg litt ned og jeg trudde endelig at ting skulle bli mer positivt, men neida.. Vi fikk en nyansatt på jobb, en ansatt som sjefen min elsker mer enn alt annet virker det som.. Hun har kanskje vært på jobb 40% av dagene hun har jobbet på en mnd.. Og jeg har vært den som måtte avvikle for hun så og si hele tiden, jeg må jobbe veldig mye overtid, og har veldig mye arbeid som blir slengt i tryne på meg.. Jeg har en leder som skal veilede meg igjennom lærlinger tiden, men hun blir like overkjørt som meg, og legen hennes har lyst til å ta ut sykemelding på hun.. 
Jeg vet at lærlinger ikke har de beste oppgavene, og det er jeg helt okei med.. Men når jeg ikke klarer å sove om nettene, jobber mange timer overtid og har mye dritt å tenke på så sier det stopp. og i dag gjorde det, jeg brøyt sammen på jobb.. Men jeg kan ikke vise det til noen andre.. og jeg kan heller ikke reise hjem, for jeg har så mye ansvar, og den nyansatte er borte fra jobb i dag, så jeg må jobbe for 2 i dag også.... 
hva gjør jeg, jeg merker at jeg snart ikke klarer mer av det som skjer i rundt meg, og nok er nok. 
 

Anonymkode: 2ee6e...75c

Det er nok viktig at du nå heretter staker ut ny kurs. Vær litt egoistisk,og sørg for at dine behov tas hensyn til mest av deg selv. Du har ingen ansvar for hva som skjer med dine nærmeste,og du skal ikke ta inn over deg sjefens manglende kompetanse på psykiske problemer. Hva om du fokuserer på å bli ferdig med lærlingetiden din, meld deg inn i fagforbundet ang arbeidssituasjonen og se til at du trives og har det godt i livet ditt på vei mot målene dine. Kanskje bytte av lærlingeplass evt nytt arbeid passer deg bedre?

Det fine er at livet har valg, og du kan plassere deg der du imøtekommer dine behov best. Trivsel og harmoni er nøkkelen til et godt liv.

[AnonymBruker]

Du viser ganske enkelt kynisme der du blir møtt med kynisme, du tar hun som er på jobb 40% av tiden til side og gir hun en skjennepreken så det ljomer etter.

Ja, arbeidslivet er tøft i dag, derfor må man bli jævlig selv for å ikke bli kjørt over. 

Anonymkode: 059a6...307

[Eneri]

Snakk med lærlingeansvarlig på opplæringskontoret. Forklar både privatsituasjon, men også jobbsituasjon. Ang sistnevnte må du ta opp både at din veileder er temmelig knekt for tida, og at du jobber for mange timer. Det er regler for hva som kan pålegges en lærling, og de er ganske strenge det første året av lærlingetida før vedkommende kommer i 'verdiskapingsfasen' i år to.  Det høres ut som du blir utnyttet med tanke på arbeidspress. En lærling skal ikke erstatte en 'vanlig ansatt'. 

[PhilosopherSe7en]

Bare et lite tips. Neste gang du ikke er i form til å gå på jobb så bare gir du beskjed om at du er syk. Du trenger ikke forklare ha som er gale, holder i massevis å si at du er syk og så bruker du egenmelding.

Alternativt så ringer du til fastlegen din og forklarer situasjonen der, så får du sykemelding du kan levere til arbeidsgiver. Arbeidsgiver har fortsatt ikke rett til å vite hvorfor du er vekke, all info de trenger får de via sykemeldingen.