Frustrert og lei meg...

[AnonymBruker]

Hei dere,

Kjenner jeg blir så frustrert over meg selv, og lei meg.

Jeg er singel, og har gjennom den siste perioden nå hatt et ønske om å treffe en ny mann. Jeg har opplevd at flere har vist genuin interesse, men så blir jeg kald, avvisende og "trekker" meg. Jeg skjønner meg ikke på meg selv...   

Hva er galt med meg?!

Anonymkode: 7dadd...1aa

[Gjest made4u]

Brent barn skyr ilden, kanskje du er et...

[AnonymBruker]

18 minutter siden, made4u skrev:

Brent barn skyr ilden, kanskje du er et...

Jeg skjønner hva du mener... Kan være det er noe sannhet i det, på et underliggende nivå.

Jeg blir bare så frustrert og lei meg for jeg vil virkelig treffe noen som jeg ønsker å være sammen med. Nå føler jeg at jeg bare ødelegger for meg selv uten at jeg kan noe for det... At jeg på en måte saboterer for meg selv... Om du skjønner.

Jeg begynner å bli kraftig irritert på meg selv...

-ts

Anonymkode: 7dadd...1aa

[Gjest made4u]

Tror det er fordi du er redd for å bli såret, og således beskytter du deg selv så bra at du ikke setter deg i sårbar situasjon.

Men ett tips er at det er bedre å satse for så å feile enn å møte folk slik du gjør, for du tar fra deg selv muligheten for at noe kan gå bra også - jeg har veldig annerledes holdning til akkurat det en deg. Jeg tar nemlig sats selv når det nærmest er umulig, slik har jeg alltid levd mitt liv.

Endt med å gå på trynet mang en gang ja, men er slik livet får innhold, man må ta sjanser. Så våge mer neste gang er mitt tips.

[AnonymBruker]

Menn som satser alt uansett, gjør meg kjempeeee skeptisk. Før trodde jeg at jeg var ganske treg, dum og rar. At jeg ødela for meg selv, slik du tenker ts. Men jeg datet feil sort. - Ikke at det var dårlige kandidater, ikke noe personlig ment. Men de var nok mer sånn som made4u skriver ang. datesituasjonen, fremstøtene og hastigheten på ting. Jeg følte konstant at jeg måtte rygge eller slakke ned litt... rakk ikke å kjenne etter på ting og følelsene mine før neste steg måtte taes!

Kjæresten min, som jeg har vært sammen med i 1 år, har avvist jenter han liker fordi han ikke ser for seg et forhold med de på sikt, når vi ble kjærester så hadde han brukt tid på å bli kjent med meg og henge med meg. Jeg kunne altså vite at vi ble sammen etter nøye vurdering og ikke bare i villfase. Sånn gjør jeg også det.

Anonymkode: c128e...47d

[Gjest made4u]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Menn som satser alt uansett, gjør meg kjempeeee skeptisk. Før trodde jeg at jeg var ganske treg, dum og rar. At jeg ødela for meg selv, slik du tenker ts. Men jeg datet feil sort. - Ikke at det var dårlige kandidater, ikke noe personlig ment. Men de var nok mer sånn som made4u skriver ang. datesituasjonen, fremstøtene og hastigheten på ting. Jeg følte konstant at jeg måtte rygge eller slakke ned litt... rakk ikke å kjenne etter på ting og følelsene mine før neste steg måtte taes!

Kjæresten min, som jeg har vært sammen med i 1 år, har avvist jenter han liker fordi han ikke ser for seg et forhold med de på sikt, når vi ble kjærester så hadde han brukt tid på å bli kjent med meg og henge med meg. Jeg kunne altså vite at vi ble sammen etter nøye vurdering og ikke bare i villfase. Sånn gjør jeg også det.

Anonymkode: c128e...47d

Vurderer man for mye så blir det en for kjedelig relasjon om man ikke er veldig heldig, jeg liker det intense og ting kan gjerne ha ett vill utgangspunkt - så å falle for ei i Australia hadde ikke skremt meg. Stor beslutning ja, hvem av oss skal ofre alt og være den som flytter?

Hadde ikke en gang falt meg inn å stusse og heller vurdere noen andre. Jeg vurderer aldri situasjonene, bare personene, og velger gjerne den som av praktiske grunner er den vanskeligste å velge, om fornuften så sier at det kan gå virkelig på trynet fordi det er irrasjonelt, Jeg følger magefølelsen i kjærlighetsvalgene, og bare den, hodet og fornuften får ingen prioritet her i gården.

Hva så om man går på trynet, da satset man - betyr det all verden?

[AnonymBruker]

7 minutter siden, made4u skrev:

Vurderer man for mye så blir det en for kjedelig relasjon om man ikke er veldig heldig, jeg liker det intense og ting kan gjerne ha ett vill utgangspunkt - så å falle for ei i Australia hadde ikke skremt meg. Stor beslutning ja, hvem av oss skal ofre alt og være den som flytter?

Hadde ikke en gang falt meg inn å stusse og heller vurdere noen andre. Jeg vurderer aldri situasjonene, bare personene, og velger gjerne den som av praktiske grunner er den vanskeligste å velge, om fornuften så sier at det kan gå virkelig på trynet fordi det er irrasjonelt, Jeg følger magefølelsen i kjærlighetsvalgene, og bare den, hodet og fornuften får ingen prioritet her i gården.

Hva så om man går på trynet, da satset man - betyr det all verden?

For meg spiller dette en stor rolle ja, når jeg er på jakt etter en partner og tar både meg selv og han seriøst. Det betyr ikke kjedsomhet for øvrig, kjedsomhet er noe annet. Men det du beskriver hadde jeg ikke funnet spenning i når jeg tok noen seriøst

Ser ikke vitsen i å kaste seg inn i forhold i blinde, det er flott med lidenskap, men her foregår lidenskapen på en annen måte enn å gå på tryne og satse alt i blinde.

Anonymkode: 95445...ebd

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei dere,

Kjenner jeg blir så frustrert over meg selv, og lei meg.

Jeg er singel, og har gjennom den siste perioden nå hatt et ønske om å treffe en ny mann. Jeg har opplevd at flere har vist genuin interesse, men så blir jeg kald, avvisende og "trekker" meg. Jeg skjønner meg ikke på meg selv...   

Hva er galt med meg?!

Anonymkode: 7dadd...1aa

Det har ofte med at man beskytter seg selv fra å bli såret som en annen skriver. Ironisk nok, så er det gjerne de trygge som viser interesse tilbake som blir skjøvet vekk, mens de som ikke ønsker mer enn et raskt ligg er de som satses på. På den måten går man i sirkel og blir bare mer og mer redd for å knytte seg til andre mennesker.

Å være klar over det er en god start, men det krever litt disiplin og det å tørre og satse på mennesker som ikke bare kommer til å bruke deg.

Anonymkode: 988f8...4d5

[AnonymBruker]

14 timer siden, made4u skrev:

Tror det er fordi du er redd for å bli såret, og således beskytter du deg selv så bra at du ikke setter deg i sårbar situasjon.

Men ett tips er at det er bedre å satse for så å feile enn å møte folk slik du gjør, for du tar fra deg selv muligheten for at noe kan gå bra også - jeg har veldig annerledes holdning til akkurat det en deg. Jeg tar nemlig sats selv når det nærmest er umulig, slik har jeg alltid levd mitt liv.

Endt med å gå på trynet mang en gang ja, men er slik livet får innhold, man må ta sjanser. Så våge mer neste gang er mitt tips.

Tusen takk for ditt råd!

Jeg har blitt såret i fortiden, så det er muligens det som henger igjen, ja. Men, jeg har liksom følt at jeg har lagt alt det bak meg, og at jeg ikke lenger tenker på dette. Allikevel, kan det være at det er noe som ligger i underbevisstheten også handler jeg på bakgrunn av dette uten å ha vært bevisst på det.

Jeg har møtt flere, men bare føler at presset så fort blir så stort. Så, da trekker jeg meg unna. Jeg sliter med å forklare det på en annen måte. Jeg har bestemt meg for å være mer forsiktig, ja, men jeg er ikke redd for å satse om det bare føles greit å satse.

Jeg er ikke redd for å " gå på trynet", for det er ikke synonymt med at en person sårer deg. Å date noen kan jo ta slutt av flere grunner. Noe så enkelt som at man finner ut at man ikke passer sammen eller ikke nok gjensidig interesse f eks. Da har man jo ikke såret noen, det er jo bare en ærlig sak...

- ts

Anonymkode: 7dadd...1aa

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Menn som satser alt uansett, gjør meg kjempeeee skeptisk. Før trodde jeg at jeg var ganske treg, dum og rar. At jeg ødela for meg selv, slik du tenker ts. Men jeg datet feil sort. - Ikke at det var dårlige kandidater, ikke noe personlig ment. Men de var nok mer sånn som made4u skriver ang. datesituasjonen, fremstøtene og hastigheten på ting. Jeg følte konstant at jeg måtte rygge eller slakke ned litt... rakk ikke å kjenne etter på ting og følelsene mine før neste steg måtte taes!

Kjæresten min, som jeg har vært sammen med i 1 år, har avvist jenter han liker fordi han ikke ser for seg et forhold med de på sikt, når vi ble kjærester så hadde han brukt tid på å bli kjent med meg og henge med meg. Jeg kunne altså vite at vi ble sammen etter nøye vurdering og ikke bare i villfase. Sånn gjør jeg også det.

Anonymkode: c128e...47d

Takk for ditt svar  

Mye av det du sier her kjenner jeg meg igjen i. En mann jeg ble kjent med nå nettopp begynte å snakke om ekteskap etter første date... Altså... ?? Han valgte jeg å date fordi han virket totalt annerledes enn de jeg har involvert meg i tidligere. Han virket trygg, stabil, omsorgsfull og en skikkelig god mann. Alt skulle gå så fort, og det ble rett og slett ukomfortabelt for meg. Det virket som om han syntes jeg var litt "rar" fordi jeg ønsket tid til å fordøye ting, bli godt kjent og la følelsene utvikle seg.

I tillegg er det det konstante maset om bilder. Er det virkelig blitt normalt å sende utallige bilder av seg selv til gud og hvermansen som man nesten ikke kjenner? Ikke bare normale bilder, men lettkledde bilder også. Altså; jeg har vært i to veldig lange forhold, så jeg har nesten ikke datet i "voksen" alder (er 31 nå). Men; er det dette det har blitt til? At man oppfører seg slik?? Dette føles ikke ok for meg! Så da trekker jeg meg!

Kan noen fortelle meg om det bare er jeg som er gammeldags? Er det blitt helt unormalt å bare ta en kaffe, starte rolig og bli kjent??

Anonymkode: 7dadd...1aa

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det har ofte med at man beskytter seg selv fra å bli såret som en annen skriver. Ironisk nok, så er det gjerne de trygge som viser interesse tilbake som blir skjøvet vekk, mens de som ikke ønsker mer enn et raskt ligg er de som satses på. På den måten går man i sirkel og blir bare mer og mer redd for å knytte seg til andre mennesker.

Å være klar over det er en god start, men det krever litt disiplin og det å tørre og satse på mennesker som ikke bare kommer til å bruke deg.

Anonymkode: 988f8...4d5

Takk for svar!

Jeg er helt enig med deg. Som regel er det de gode som blir skjøvet bort til fordel for de som bare er ute etter en ting. Men, det har jeg vært bevist på å unngå. Ref, innlegget mitt tidligere om du leser det. Jeg ønsker ikke å involvere meg med noen som bare er ute etter det.

Mitt problem er at jeg føler jeg trekker meg unna alle. Så klarer jeg ikke å sette fingeren på om det er frykt, det å beskytte meg selv eller andre ting som ligger i underbevisstheten som jeg rett og slett ikke er klar over.

Jeg vil mer enn gjerne møte noen som ønsker å date på "normal" måte, som er trygge og viser interesse. Det er slike jeg leter etter.

- ts

Anonymkode: 7dadd...1aa

[Gjest Lykke_]

Istedenfor å tenke at det er noe galt med deg, hva med å heller spørre seg selv: Hva er galt med dem? Er det en viss type menn du går etter? Det er fort å falle for samme type menn og derfor oppleve det samme gang på gang. Samtidig må jeg tillate meg selv å si at dating er ikke en dans på roser. Noen syntes kanskje dating er gøy, men jeg ser på det mer som slitsomt og energislukende. Det er jo ikke lett å finne en mann som det klaffer med og ønsker det samme. Noen er heldige og finner den utvalgte lett, andre må kanskje lete litt mer. Jeg har dessverre måttet innfinne meg med at jeg er av det sistnevnte.  

En ting er hvertfall sikkert: Ikke gi opp. Jeg tror det først vil skje når man slutter å stresse og roer ned. Kjærligheten må komme naturlig. Mitt råd er ro ned, ha is i magen og ikke hastverk, så håper jeg drømmemannen etterhvert dukker opp.  

[AnonymBruker]

20 timer siden, Lykke_ skrev:

Istedenfor å tenke at det er noe galt med deg, hva med å heller spørre seg selv: Hva er galt med dem? Er det en viss type menn du går etter? Det er fort å falle for samme type menn og derfor oppleve det samme gang på gang. Samtidig må jeg tillate meg selv å si at dating er ikke en dans på roser. Noen syntes kanskje dating er gøy, men jeg ser på det mer som slitsomt og energislukende. Det er jo ikke lett å finne en mann som det klaffer med og ønsker det samme. Noen er heldige og finner den utvalgte lett, andre må kanskje lete litt mer. Jeg har dessverre måttet innfinne meg med at jeg er av det sistnevnte.  

En ting er hvertfall sikkert: Ikke gi opp. Jeg tror det først vil skje når man slutter å stresse og roer ned. Kjærligheten må komme naturlig. Mitt råd er ro ned, ha is i magen og ikke hastverk, så håper jeg drømmemannen etterhvert dukker opp.  

Tusen takk for svar!

Tidligere har jeg gjerne gått for de samme "typene". De to eksene min som jeg har nevnt er egentlig ganske like.

Nå i den siste perioden, som jeg er på "datingmarkedet" igjen, så har jeg forsøkt å finne noen som er bedre og mer rett for meg. Om du skjønner. Men, da har jeg hatt all slags rare opplevelser, som blant annet de jeg har nevnt overfor. Jeg har virkelig hatt fokus på å finne noen som er bedre for meg enn det jeg har vært involvert i før. Jeg har forsøkt å lære av feilene.

Vet du hva? Jeg er nok virkelig ikke laget for å date. Jeg synes det er et kav og et ork. Jeg er nok en forholds person. Jeg har nesten ikke datet i voksen alder, da jeg har gått fra det ene langet forholdet til det andre.

Jeg blir bare så frustrert over meg selv, for jeg føler jeg er den rare.

- ts

Anonymkode: 7dadd...1aa

[Gjest Lykke_]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for svar!

Tidligere har jeg gjerne gått for de samme "typene". De to eksene min som jeg har nevnt er egentlig ganske like.

Nå i den siste perioden, som jeg er på "datingmarkedet" igjen, så har jeg forsøkt å finne noen som er bedre og mer rett for meg. Om du skjønner. Men, da har jeg hatt all slags rare opplevelser, som blant annet de jeg har nevnt overfor. Jeg har virkelig hatt fokus på å finne noen som er bedre for meg enn det jeg har vært involvert i før. Jeg har forsøkt å lære av feilene.

Vet du hva? Jeg er nok virkelig ikke laget for å date. Jeg synes det er et kav og et ork. Jeg er nok en forholds person. Jeg har nesten ikke datet i voksen alder, da jeg har gått fra det ene langet forholdet til det andre.

Jeg blir bare så frustrert over meg selv, for jeg føler jeg er den rare.

- ts

Anonymkode: 7dadd...1aa

Jeg har også tidligere gått for de samme typene, problemet da er jo at man fort roter seg borti menn med de samme problemene. For min del er det "bad boys" jeg har blitt tiltrukket av, og med den type menn kommer det ofte mye trøbbel. Det kan være spennende på begynnelsen, inntil man skjønner at bad boyen er bad på mange måter som ikke er like så turn on. 

Har også hatt en del rare og negative opplevelser med menn, har vært på noen mildt sagt forferdelige dater! Akkurat nå har jeg en pause fra dating og menn, rett og slett fordi jeg ikke orker "jaget". Jeg føler ikke at jeg er laget for å date jeg heller, jeg vil gjerne få en stødig og fin mann levert på døren med sløyfe, som jeg kan gå inn i er trygt og varig forhold med som varer livet ut! Dating delen kunne jeg fint vært foruten! Når jeg tenker over det så kan dating minne om slanking: det er et helvete når det pågår, men når man endelig er i mål så føler man at det er verdt det! Jeg håper at det er slik med dating, at når man endelig møter en det klaffer med, så var det verdt "reisen" med å finne han.

Kanskje du skal gjøre som meg, ta litt pause fra dating og menn, tenke på deg selv og starte med dating igjen når du føler deg klar.  

[AnonymBruker]

22 timer siden, Lykke_ skrev:

Jeg har også tidligere gått for de samme typene, problemet da er jo at man fort roter seg borti menn med de samme problemene. For min del er det "bad boys" jeg har blitt tiltrukket av, og med den type menn kommer det ofte mye trøbbel. Det kan være spennende på begynnelsen, inntil man skjønner at bad boyen er bad på mange måter som ikke er like så turn on. 

Har også hatt en del rare og negative opplevelser med menn, har vært på noen mildt sagt forferdelige dater! Akkurat nå har jeg en pause fra dating og menn, rett og slett fordi jeg ikke orker "jaget". Jeg føler ikke at jeg er laget for å date jeg heller, jeg vil gjerne få en stødig og fin mann levert på døren med sløyfe, som jeg kan gå inn i er trygt og varig forhold med som varer livet ut! Dating delen kunne jeg fint vært foruten! Når jeg tenker over det så kan dating minne om slanking: det er et helvete når det pågår, men når man endelig er i mål så føler man at det er verdt det! Jeg håper at det er slik med dating, at når man endelig møter en det klaffer med, så var det verdt "reisen" med å finne han.

Kanskje du skal gjøre som meg, ta litt pause fra dating og menn, tenke på deg selv og starte med dating igjen når du føler deg klar.  

Tusen takk for veldig gode råd og oppmuntring  

Vet du hva? Jeg skjønner deg så godt at du velger å ta en "pause". Jeg er så enig med deg; dette date greiene kunne jeg også glatt ønsket å få slippe. Hehe, ja, den sammenligningen med slanking traff du godt med  Jeg kjenner meg så igjen i det å ha rare opplevelser på date. Hjelpes at det er mulig!

Jeg har i utgangspunktet ikke stresset med dette dating greiene ennå, men vært åpen for å treffe de som jeg har "likt" og som har vist interesse. Men, altså; så langt er det jo egentlig bare en fadese hele greiene!

Tror kanskje det med litt pusterom kan være en god ide! Min erfaring er at ting egentlig skjer når man minst forventer det  

Anonymkode: 7dadd...1aa

[Gjest Lykke_]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for veldig gode råd og oppmuntring  

Vet du hva? Jeg skjønner deg så godt at du velger å ta en "pause". Jeg er så enig med deg; dette date greiene kunne jeg også glatt ønsket å få slippe. Hehe, ja, den sammenligningen med slanking traff du godt med  Jeg kjenner meg så igjen i det å ha rare opplevelser på date. Hjelpes at det er mulig!

Jeg har i utgangspunktet ikke stresset med dette dating greiene ennå, men vært åpen for å treffe de som jeg har "likt" og som har vist interesse. Men, altså; så langt er det jo egentlig bare en fadese hele greiene!

Tror kanskje det med litt pusterom kan være en god ide! Min erfaring er at ting egentlig skjer når man minst forventer det  

Anonymkode: 7dadd...1aa

Bare hyggelig!

Det siste du skriver er så sant! Jeg har ei venninne som er veldig kjærstesyk og har vært på så mange dater dette året at jeg ble helt utslitt bare av å høre om det! Så mange dater og så mange menn. Etter mye mas om at jeg også burde prøvde Tinder, noe jeg i utgangspunktet var veldig imot, så lot jeg meg overtale og prøve. Hadde hørt så mye negativt om Tinder og at det egentlig bare er en "knulleapp", noe jeg overhodet ikke er intressert i. I tillegg så jeg jo hvor uheldig venninna mi var med sine Tinder dater. Men etter flere måneder med oppmuntringer til å prøve så lot jeg meg overtale! Gikk på to dater, med to forskjellige. Første virket veldig grei, men jeg mistet lysten da han innrømte at han fortsatt bodde hjemme på gutterommet ( han var jo nesten 30 ). Andre daten viste seg å være mildt sagt en idiot, han viste seg å ha en del kriminelle uvaner. Så den appen har jeg slettet for godt! Det frister ikke til gjentagelse for å si det sånn:  

Jeg tror det er mye bedre å bare roe ned, ikke tenke på menn og dating, kose seg alene, så plutselig møter man en fyr som det klaffer med en dag i fremtiden. Det kan jo skje hvor som helst! På en gåtur, butikken, jobb, skole, trening, gjennom venner osv. Man vet aldri hva som lurer rundt hjørnet!  

[JenniferA]

På 22.11.2016 den 0.52, AnonymBruker skrev:

Hei dere,

Kjenner jeg blir så frustrert over meg selv, og lei meg.

Jeg er singel, og har gjennom den siste perioden nå hatt et ønske om å treffe en ny mann. Jeg har opplevd at flere har vist genuin interesse, men så blir jeg kald, avvisende og "trekker" meg. Jeg skjønner meg ikke på meg selv...   

Hva er galt med meg?!

Anonymkode: 7dadd...1aa

Har du blitt såret før? Da er det lett at man skyr ilden. Jeg er der selv. Er sliten og lei dating. Jeg orker ikke å drive med aktiv dating. Tar bare alt som det kommer. Hører at det er så mange som aktivt dater hele tiden, fra mann til mann til mann til mann. Eller omvendt. .. Høres ut som et stress. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, JenniferA skrev:

Har du blitt såret før? Da er det lett at man skyr ilden. Jeg er der selv. Er sliten og lei dating. Jeg orker ikke å drive med aktiv dating. Tar bare alt som det kommer. Hører at det er så mange som aktivt dater hele tiden, fra mann til mann til mann til mann. Eller omvendt. .. Høres ut som et stress. 

Takk for svar  

Ser at du kjenner deg litt igjen, ja. Jeg har blitt såret, ja. Jeg har vært skikkelig forelsket 2 ganger, og i det siste forholdet ble jeg skikkelig såret. Det tok nesten 1/2 år før jeg i det hele tatt var åpen for å treffe noen igjen. Men, det begynner å bli en stund siden nå, og jeg trodde helt ærlig at jeg hadde lagt det bak meg. At jeg ikke lenger var preget av det...

Som nevnt tidligere, så har jeg datet lite i voksen alder, da jeg har vært i to lange forhold. Jeg er så enig med deg; dating er slitsomt, og jeg er lei allerede. Flere av årsakene har jeg nevnt tidligere. Høres fornuftig ut, som du og flere over sier, at man bare bør roe ned og ta ting som det kommer. Om man skal hoppe fra mann til mann så høres det bare ut som mye jobb for meg... Det orker jeg ikke!

Anonymkode: 7dadd...1aa

[JenniferA]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar  

Ser at du kjenner deg litt igjen, ja. Jeg har blitt såret, ja. Jeg har vært skikkelig forelsket 2 ganger, og i det siste forholdet ble jeg skikkelig såret. Det tok nesten 1/2 år før jeg i det hele tatt var åpen for å treffe noen igjen. Men, det begynner å bli en stund siden nå, og jeg trodde helt ærlig at jeg hadde lagt det bak meg. At jeg ikke lenger var preget av det...

Som nevnt tidligere, så har jeg datet lite i voksen alder, da jeg har vært i to lange forhold. Jeg er så enig med deg; dating er slitsomt, og jeg er lei allerede. Flere av årsakene har jeg nevnt tidligere. Høres fornuftig ut, som du og flere over sier, at man bare bør roe ned og ta ting som det kommer. Om man skal hoppe fra mann til mann så høres det bare ut som mye jobb for meg... Det orker jeg ikke!

Anonymkode: 7dadd...1aa

Jeg kjenner meg igjen. Jeg er der nå. Jeg er snart 40 år. Men jeg har ikke interesse av å date fordi jeg føler at jeg har blitt såret for mye. Har møtt flere menn som sa at de var forelsket i starten og så etter en stund så sier de at de mister forelskelsen. Vet ikke hvorfor de gjør det, og det har vært veldig vondt å oppleve det, og derfor har jeg ingen tro om at noen vil like meg nok. Jeg tenker at utseende og kroppen min kanskje ikke strekker til osv. At andre er så mye bedre. Vanskelige tanker. 

Og det å hoppe fra mann til mann orker jeg heller ikke. Date ny mann hele tiden er et ork. Så jeg har kommet dit at jeg roer meg ned, og dersom jeg plutselig en dag føler giv og ork og motivasjon så går jeg på date. Og å date date date date.. nye nye nye nye.. nei jeg er lei det for det har jeg gjort før. Bruker så mye tid på å gå såret. Men jeg anbefaler deg å bare skrive litt på nettet iblant, og dersom du plutselig får giv til å date så gjøre det. Men ikke stress. 

Tror det er selvtilliten og. Vil noen ha meg osv? . Og den er jo litt brukket har man opplevd å bli såret. 

Jeg synes dating er slitsomt. Og det jeg kunne ønske var at man bare kunne trykke på en knapp og så kunne man hoppe inn i et forhold.  

Endret 25. november 2016 av JenniferA