Fertilitetsutredning

[Augustjente86]

Valgte å ta bort hele historien min, siden jeg føltes for personlig og det ikke var noe respons  

Lurer likevel på hvordan dere opplevde fertilitetsutredningen? Følte dere dere godt ivaretatt? 

 

Endret 21. november 2016 av Augustjente86

[AnonymBruker]

Det var en lang og slitsom prosess med mye tankekjør og vonde følelser. Følte egentlig at ingen tok meg seriøst siden jeg var ung, men med en gang de fant ut at jeg ikke kunne bli gravid og hvis jeg ble det så var sjansen svært stor for ex.u forandret legene seg veldig. Etter operasjon nr 2 tok alle oss seriøst og på klinikken var de utrolig flinke. 

Anonymkode: 626fa...b3a

[LittleBabyBlue]

Det varierte. Fastlegen henviste til gyn. Gyn var veldig beroligende og imøtekommende. Legen som opererte var elendig. Null info og følte hun egentlig ikke hadde 2min tilovers for å fortelle hvordan det gikk. Endte opp med å bestille time hos gyn så han kunne fortelle meg resultatet av operasjonen, siden legen var håpløs.

Jeg har noen medisinske problemer som vanskeliggjør graviditet. Det ble bestemt at jeg skulle til Ullevål, og gyn mente at de der ville ta en beslutning på om jeg skulle opereres igjen. Imens var det oppfølging på lokalsykehuset (en annen lege enn hun som opererte). Denne nye legen ville sette meg på noen piller. Fikk intrykket at det var fordi de var nye og derfor "spennende" for legen å prøve. Vi snakker piller med ganske 50/50 sjangse for at de skulle funke. Sa da at jeg skulle på undersøkelse på Ullevål, så hun ringte dit. Glad for at jeg gjorde det, for Ullevål ville at jeg skulle undersøkes før en beslutning ble tatt. 

Hadde jeg blitt satt på de pillene hadde det gått minst 6 måneder. Kan bare skryte av personalet på Ullevål. De er nøye, profesjonelle og alltid i godt humør. Ja det er litt samlebånd, men nå skal de rekke mye iløpet av dagen. De har uansett alltid tatt seg tid til en pep talk.

Endret 22. november 2016 av LittleBabyBlue

[Augustjente86]

Takk for svar!! Jeg føler meg ikke ordentlig undersøkt og føler ikke jeg har fått ordentlig svar på hvorfor jeg ikke blir gravid... Ble først lovet å få starte prosessen med prøverør i januar 2017  og synes det var akseptabelt å vente 6 mnd.  Ble kalt inn til saltvannsonografi i september og besvimte av smerte, og fikk etter det beskjed om at jeg måtte gå ned mer i vekt og at hun ikke trodde jeg hadde eggløsning hver mnd. Dette var en annen lege. Var fysisk og emosjonelt utslitt etter undersøkelsen så husker ikke veldig mye av samtalen. Hun sa i hvert fall at jeg måtte vente 12 mnd til før jeg tok kontakt igjen (september 2017) og de satt i gang prøverørsprosessen. Leser i papirene mine at jeg visstnok skal ha sagt meg enig i det... Føles veldig tungt å først få en dato og deretter en ny dato 9 mnd etterpå  

[Augustjente86]

Må også legge til at jeg er innenfor BMIgrensa for sykehuset og at blodprøver har vist eggløsning ved to anledninger. Tar jevnlig eggløsningstester som er positive, men har ikke funnet ut før nå at det ikke betyr at et egg blir sluppet selv om testene er positive... Dette er ting jeg skulle ønske lege ville fortalt meg! 

[LittleBabyBlue]

Virker som om du fikk like lite svar fra sykehuset som det jeg fikk. Hvorfor ble sonografien tatt? Sa de noe om hvorfor de valgte den utredningen, eller bare sa de det var en del av løpet? Og hvorfor må du vente enda lenger?

Min redning var å få en time hos gynekologen og be han fortelle meg hva resultatet ble (siden sykehuslegen var håpløs). Han fortalte hva de hadde funnet, hva det betydde og hva det mest sannsynlige løpet framover ville bli, og at løpet ikke var kjørt. Han roet meg veldig ned, og det viste seg at han fikk rett på alle punkt. 

[Augustjente86]

Så frustrerende at de ikke kan gi mer utfyllende svar! Er jo i en veldig sårbar posisjon. Vet ikke hvorfor sonografien ble utført, gikk ut i fra at det var del av utredningen, har ikke hatt noen infeksjoner eller kjønnssykdommer som skulle tilsi at de egglederen er tette. På meg i ettertid virker det bare som hun mente vekta mi var avgjørende og at jeg måtte gå ned. Skjønner ikke dette helt siden jeg er godt innenfor deres BMI grense. 

Kanskje jeg skal gjøre som deg og kontakte gynekolog, høre om han kan fortelle meg mer om svarene som eventuelt ligger i papirene mine. For en slitsom prosess!