Jeg skammer meg over fortiden og valg jeg har tatt

[Gjest timmie]

Ja det gjør jeg altså. Jeg føler at alle forhold jeg har hatt (fem-seks, ikke tusen) har bare ført elendighet med seg. Og at jeg hver gang burde ha skjønt at det ikke kunne føre til noe godt. Det har ført til dårlig økonomi, psykisk mishandling, knust hjerte, en (dengang) uønsket graviditet (som førte til barnet mitt, ville selvsagt aldri vært uten, men kunne klart meg uten omstendighetene). Det har også ført til tapte vennskap og mye annen elendighet.

Jeg er selvfølgelig skyld i dette selv, og må selv ta konsekvensene. Det er blant annet at jeg nå, rett over 30, ikke eier noen ting, bor i en knøttliten leid leilighet uten eget soverom, med økonomiske problemer. Eier bare gjeld.

Men ett lysglimt er det, og det er at jeg har truffet en fantastisk mann. Og denne gangen tror jeg faktisk det er muligheter for at ting kan gå min vei. Men så skammer jeg meg sånn over fortiden min. Jeg kan ikke fortelle om det som har skjedd. Noe vet han, men jeg vil ikke fortelle mer enn nødvendig.

Samtidig er jeg redd for at den mistroen jeg har etter disse mislykkede forholdene vil ødelegge mitt nåværende forhold. Jeg har jo problemer med å stole både på min egen dømmekraft og på menn.

Egentlig hadde jeg nok trengt litt tid til å fordøye ting, men nå har jeg altså truffet en mann jeg ikke vil gi slipp på. Har aldri følt noe slikt før....

Så hva gjør jeg? Er livredd for at fortiden min skal ødelegge fremtiden...

[Femme;)]

Kjære deg!

Jeg har også gjort ting i fortiden som jeg har angret på i ettertid (det var fordi jeg ikke fulgte mitt eget hjerte!). Nå har jeg endelig funnet mitt livs kjærlighet og frykter mange ganger at fortiden skal ødelegge for fremtiden. Jeg har fortalt kjæresten min om noe, men han vet at jeg ikke har fortalt ham hele historien og respekterer at enkelte ting er best å la ligge...Jeg har ikke glemt fortiden, men har bestemt meg for ikke å la fortiden styre livet jeg har nå. Det viktigste er livet du lever i øyeblikket. Ikke skam deg over fortiden. Det går bare ut over deg selv. Det som er gjort i fortiden kan ikke endres på nå, men heller se tilbake som ren erfaring og forhåpentligvis lære av det.

Jeg leser at du har vært gjennom den del vanskelige utfordringer (og fortsatt har en del å stri med). Stå på og ikke gi opp!! Ha et mål og en plan for hvordan du skal løse problemene, og ikke minst følg ditt eget hjerte når det gjelder kjærligheten Lykke til!! Gir deg en stor klem

[Gjest timmie]

Takk for støtten, det var nok akkurat det jeg var ute etter. :klem2:

[Blomsterenka]

Alle har en fortid. Å skamme seg er noe som er tillært og som stammer fra oppdragelsen. Samer f.eks. kjefter aldri på barna sine, bare avleder dem. Men en del samer er kristnet, av en eller annen gal svenskfinske som ikke ga noen lov til å danse, plystre eller feile.

Å gå rett fra forhold til forhold, det sies at det ikke er bra for en selv. Men om du føler som du føler, så følger du følelsene dine, eller varselklokkene. Uansett, så må du kaste vekk alt som heter dårlig samvittighet (spør deg selv hva du kan bruke den til som er til det gode for deg selv. Finner du noe svar? neppe...det fører bare til grubling)

Og om mannen du har truffet, ikke takler dine feil og din fortid, så er han uansett ikke noe for deg å satse på.

Olga

[Gjest Atheena]

Tro meg alle har et eller annet som de skammer seg over. Jeg har en tendens til å gjøre destruktive ting når jeg er fortvilet... og da blir det enda mer å skamme seg over... uff skulle ønske jeg kunne slutt med det.

[Champagne]

Det er fortiden din som har gjort deg til den du er i dag, og selvom man har gjort dumme ting har man lært av dem (forhåpentligvis) og blitt en sterkere og visere person enn man hadde vært ellers. Jeg er sikker på at mannen du har truffet liker deg sånn du er, og vil heller ha deg med dine feil og mangler enn slik du ville vært uten de erfaringene du sitter inne med. Da ville du vært et "kjedligere" og mer ensartet menneske.

[Gjest Anonymous]

Alle feiler og noen feil får større konskvenser enn andre. Er ikke alt i min fortid jeg er like stolt av, men det er en del av meg og har vært med på å gjøre meg til den jeg er.

Var som deg redd da jeg traff samboern for å fortelle han alt og for at mistro fra tidligere forhold skulle ødelegge. Kom frem til at jeg er meg med alle mine feil, mangler, suverene intelligens og sjarmerende smil - skal noen elske meg må de ta hele pakka

Snakket med han om det meste (de store linjer) og det gikk veldig bra og vi har det kjempefint nå to år etter vi møttes!

Og hadde han gått så hadde det vært veldig veldig trist, men da hadde han ikke elsket meg og vi hadde ikke hatt noe å bygge på.

Si til han hva du føler - god kommunikasjon er alfa og omega for å få et fint forhold! Det er dømt til å mislykkes om du skal "gjemme bort" noe!

:trøste: