Ivf etter å ha prøvd en måned?

[Gjest Lilja1]

Beklager, dette er sikkert er helt forferdelig spørsmål å stille, men jeg har ingen andre å snakke med dette om. Jeg og kjæresten min har prøvd å bli gravide en måned, men uten hell. Jeg vet at det er helt vanlig å vente lenger. Vi er begge 25 år, og har vært sammen i ca tre år. Men jeg tenker på om vi i det hele tatt kan få barn sammen, og dette tenker jeg på 24/7. Derfor vil jeg bare bestille time til ivf. Noen tanker rundt dette?

[Leo]

Ja. Ta deg sammen! Dere er unge og dere har prøvd i bare en måned. Ivf er ingen enkel løsning hvis du tror det. Det er tvert i mot en enorm belastning både på kropp og psyke. I tillegg til at det i deres tilfelle vil bli svært kostbart hvis du/dere i det hele tatt finner noen som er villige til å starte behandling på det nåværende tidspunkt.

[Gjest Lilja1]

7 minutter siden, Leo skrev:

Ja. Ta deg sammen! Dere er unge og dere har prøvd i bare en måned. Ivf er ingen enkel løsning hvis du tror det. Det er tvert i mot en enorm belastning både på kropp og psyke. I tillegg til at det i deres tilfelle vil bli svært kostbart hvis du/dere i det hele tatt finner noen som er villige til å starte behandling på det nåværende tidspunkt.

Det er helt sant som du sier. Jeg tror ikke at ivf er en lett løsning, ikke i det hele tatt. Jeg klarer bare ikke å tenkte på annet enn at jeg sikkert ikke kan få barn, og det går ut over alle de andre tingene jeg egentlig skulle ha gjort. 

[AnonymBruker]

En måned? Da har dere vel ikke akkurat prøvd. Det er jo snakk om èn syklus! 

Anonymkode: 662c6...170

[AnonymBruker]

Jeg tenkte på samme måte som deg. Men vi fikk klaff etter to måneder. Så fikk vi klaff igjen rett etter fødselen og venter tvillinger. Så ingen grunn til bekymring her som du skjønner, selv om jeg var helt sikker på at det kunne bli vanskelig pga en bekkeninfeksjon for noen år siden.

gi det litt tid, slutt å lese om de som strever og tenk heller på alle menneskene i verden som har blitt til uten problemer.  

Anonymkode: fa30f...a07

[AnonymBruker]

Du får ikke IVF bekostet av det offentlige før dere har vært prøvere mye lenger og har gått igjennom en haug med tester som viser at dere vil ha problemer med å få barn naturlig. Det er ikke bare å "bestille time til IVF". Hvorfor tenker du i det hele tatt på IVF nå? Dere har bare vært prøvere i 1 måned! De aller færreste får klaff på første forsøk. 

Anonymkode: 3258b...24c

[Gjest Lilja1]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenkte på samme måte som deg. Men vi fikk klaff etter to måneder. Så fikk vi klaff igjen rett etter fødselen og venter tvillinger. Så ingen grunn til bekymring her som du skjønner, selv om jeg var helt sikker på at det kunne bli vanskelig pga en bekkeninfeksjon for noen år siden.

gi det litt tid, slutt å lese om de som strever og tenk heller på alle menneskene i verden som har blitt til uten problemer.  

Anonymkode: fa30f...a07

Takk<3 

[AnonymBruker]

Bestill deg time til psykolog/fastlege så du får snakket med noen hvis du grubler så fælt at det overskygger alt annet. Ingen leger vil iverksette noe hjelp på dette tidspunkt, men du kan jo ikke gå rundt å være redd for dette et år, så du burde prate med noen slik at det kanskje blir lettere for deg å takle at det tar tid.. 6-12 måneder er normalt, men man blir jo prentet inn med at man omtrent kan bli gravid bare man ser ett mannlig kjønnsorgan fra ung alder, og da blir det vanskelig å takle at det tar tid når man ønsker barn, for det burde jo skje med en gang. 

 

 

Anonymkode: d258c...7f5

[AnonymBruker]

Du kan bestille en time hos fastlegen, evt gynekolog, så får du kanskje noen gode råd ( men antageligvis beskjed om å gå hjem, slappe av og kom tilbake hvis dere ikke har lyktes etter et år).

Det du bør, er å nettopp sette deg noen realistiske mål: Nå prøver du i seks måneder uten å stresse, så tar du en time til fastlegen og diskuterer om utredning er på sin plass, eller en tur til gynekolog, teste sperm osv, så evt seks måneder til, så ber du om henvisning til utredning, så kan dere få IVF hvis det er nødvendig (eller inseminasjon, mindre omfattende hvis det ikke er noe galt). Hvis det ikke lykkes på de tre forsøkene man har, kan dere tenke på adopsjon. Det er nemlig ingen ting du kan få gjort nå, man blir ikke henvist til utredning før dere har forsøkt naturmetoden. Forsøk å se for deg livet om fem år, med et lite barn. Ikke til sommeren dette året.

Anonymkode: 0a5d2...2dc

[AnonymBruker]

Det kan fort ta opp til 1 år å bli gravid uten at noe er galt. Du er i din mest fruktbare alder, det er veldig liten sannsynlighet for at dere ikke skal kunne bli gravide. Mitt råd er; spis sunt, lev som normalt og ha regelmessig sex,  men ikke gjør det fordi du skal bli gravid, gjør det for dere er glad i hverandre og kos dere. Så skal du se at du blir gravid. Begynner man å stresse, og tempe og alt det der, blir det fort bare stress og det liker ikke kroppen når den prøver å bli gravid.

Anonymkode: 5cf77...a87

[Stum481]

Nei. IVF er tidskrevende, svært kostbart og emosjonelt påfrestende. Det trur jeg neppe du har lyst å gå gjennom. Det er først etter et års aktiv prøving som dette blir finansiert av de offentlige etter du har blitt henvist av din fastlege. Jeg mener å ha lest at det er ca 20% å klaffe i hvert syklus og det tar i gjennomsnitt 6 måneder for en kvinne i sin mest fruktbare alder å bli gravid. For oss tok det 9 måneder.

[Ny Bruker]

45 minutter siden, Lilja1 skrev:

Beklager, dette er sikkert er helt forferdelig spørsmål å stille, men jeg har ingen andre å snakke med dette om. Jeg og kjæresten min har prøvd å bli gravide en måned, men uten hell. Jeg vet at det er helt vanlig å vente lenger. Vi er begge 25 år, og har vært sammen i ca tre år. Men jeg tenker på om vi i det hele tatt kan få barn sammen, og dette tenker jeg på 24/7. Derfor vil jeg bare bestille time til ivf. Noen tanker rundt dette?

Tror ikke noen tar dere seriøst bare etter en mnd. Det er mulig å sjekke alt hos gynekologen og andrologen først.

Mangler du begge eggleddere eller er mannen så å si steril, så blir dere henvist til IVF.

Husk at det er bare ca. 20% sjanse å bli gravid på første forsøk hvis dere er helt friske. Samtidig betyr det ikke at dere oppnår 40% sjanse etter å ha prøvd i 2 mnd. Det er bare 20% hver gang.

I deres alder skal det ikke være noe problem å prøve videre og vente. De fleste blir gravide i løpet av 1 år.

[Gjest Lilja1]

TS her. Takk for alle svar, de som mener at jeg er håpløs og de som sender trøstemde ord. For meg handler det ikke om at alt skal gå så fort. Men det er frykten for at jeg er steril som plager meg. Jeg har vært hos gyn, som sier at alt ser bra ut og at jeg har mange egg. Men jeg er bare overbevist om at jeg ikke kan få barn, og derfor er jeg langt nede psykisk.. Var i utgangspunktet skeptisk til å prøve å bli gravid..

[AnonymBruker]

Du må jobbe med deg selv og den trangen til å bli gravid. Som flere allerede har svart deg, er 1mnd prøving for tidlig for ivf. Jeg har selv vært gjennom mange runder og vil absolutt ikke anbefale det. Når du har så høye forventninger etter en mnd, er jeg usikker på om du vil takle den psykiske påkjenningen ved å gå gjennom ivf. 

Du skriver at du ikke har noen å snakke med om det. Hva med samboeren din? Hvorfor så utålmodig? Er baby en erstatning til noe annet, tror du? F.eks å redde forholdet eller ett eller annet problem? 

Anonymkode: a2ccd...e7c

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Lilja1 skrev:

TS her. Takk for alle svar, de som mener at jeg er håpløs og de som sender trøstemde ord. For meg handler det ikke om at alt skal gå så fort. Men det er frykten for at jeg er steril som plager meg. Jeg har vært hos gyn, som sier at alt ser bra ut og at jeg har mange egg. Men jeg er bare overbevist om at jeg ikke kan få barn, og derfor er jeg langt nede psykisk.. Var i utgangspunktet skeptisk til å prøve å bli gravid..

Det er ikke sikkert at du vil få ivf når du sliter psykisk. 

Jobb med deg selv. 

 

Anonymkode: a2ccd...e7c

[Gjest Lilja1]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du må jobbe med deg selv og den trangen til å bli gravid. Som flere allerede har svart deg, er 1mnd prøving for tidlig for ivf. Jeg har selv vært gjennom mange runder og vil absolutt ikke anbefale det. Når du har så høye forventninger etter en mnd, er jeg usikker på om du vil takle den psykiske påkjenningen ved å gå gjennom ivf. 

Du skriver at du ikke har noen å snakke med om det. Hva med samboeren din? Hvorfor så utålmodig? Er baby en erstatning til noe annet, tror du? F.eks å redde forholdet eller ett eller annet problem? 

Anonymkode: a2ccd...e7c

Jeg kan snakke med han, og det handler ikke om hastverk. Tristheten ligger i det at jeg føler at jeg er steril, og derfor bør jeg komme igang med ivf. Jeg hadde en klamydiainf som tenåring; fikk ingen komplikasjoner. Men jeg er redd for at dette har gjort meg steril, og får dårlig samvittighet ovenfor kjæresten. 

[AnonymBruker]

Har du tenkt på at et slikt innlegg som dette, ts, kan virke krenkende på enkelte? 

Anonymkode: edb89...06c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Har du tenkt på at et slikt innlegg som dette, ts, kan virke krenkende på enkelte? 

Anonymkode: edb89...06c

Godt spørsmål. Jeg er ikke ts, og jeg kjente det kokte i topplokket da jeg så tittelen. Hun er unnskyldt hos meg for at hun er ung og tja... 

Hun har uansett godt av å få svar fra noen andre her og kanskje roer hun seg ned med den stressinga. 

Anonymkode: a2ccd...e7c

[AnonymBruker]

Om dere vil betale for det selv, så for all del.

Anonymkode: 117d9...bad

[AnonymBruker]

Oi. Mer stresset enn meg jo.

Er i 7 pp nå. Uten hell, men blir mer positiv for hver måned. De fleste i min familie har blitt gravide på vinteren så jeg har troa!

Samtidig, fra før vi begynte å prøve så tvilte jeg på at det kom til å skje noe. Men prøving er gøy og lærerikt! Ikke stress!

Anonymkode: 49987...6d5