Hvis ikke jeg tar initiativ, hører jeg aldri noe.

[AnonymBruker]

Flere som har det sånn? 

Om ikke jeg tar initiativ til å finne på noe, så hører jeg faktisk aldri noe. 

Har gjort flere forsøk, f eks i helgene. Hva skjer egentlig om man ikke spør selv om man skal finne på noe i helgen? Spør de deg? Nei. 

Burde jeg kanskje ta et hint rett og slett? Jeg må innrømme at jeg begynner å føle at vennene mine rett og slett ikke egentlig er så nære venner og at de egentlig ikke er så keen på å tilbringe tid sammen. 

Og jeg mener selvsagt ikke at man skal være sammen hver eneste dag eller hver eneste helg. Men én gang i måneden er vel ikke for mye å se på som naturlig. 

Anonymkode: f3c46...ade

[AnonymBruker]

Har det på akkurat samme måte :/ Når jeg tar kontakt er de veldig positive og nøler ikke med å finne på noe, men hører sjelden noe fra dem. Føler meg igrunn ganske glemt..

Anonymkode: f9bbe...cc1

[AnonymBruker]

Samme her også. Føles som at jeg anser de som nærmere venner enn de anser meg. For meg er de liksom selvsagte hvis noe skjer, altså det er en selvfølge å be med vennene mine. Men omvent er det ikke slik.. Det er sårt. 

Anonymkode: cfa12...395

[AnonymBruker]

Vet akkurat hvordan du har det. Er så kjipt! 

Anonymkode: bc47a...a88

[AnonymBruker]

Dere er ikke for ivrige da?

Har en venninne som tar kontakt nesten annen hver dag for å finne på noe. Jeg rekker så og si aldri å være den som tar kontakt..

 

Anonymkode: 378b1...3fd

[AnonymBruker]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere er ikke for ivrige da?

Har en venninne som tar kontakt nesten annen hver dag for å finne på noe. Jeg rekker så og si aldri å være den som tar kontakt..

 

Anonymkode: 378b1...3fd

Jeg er TS. Nei, jeg tar ikke kontakt annenhver dag. Eller hver helg. Nå har jeg f eks latt være å ta initiativ ovenfor en venninne i ca 5 måneder og jeg har ikke hørt et eneste pip fra henne. Før det tok jeg initiativ ca 1 - 2 ganger i mnd og da var hun alltid med. Forventes det at det bare er én part av vennskapet som skal gi? Savner vennskap hvor man gir og tar på lik linje. 

Anonymkode: f3c46...ade

[smilo]

Jeg har det slik med mine venninner. Jeg har over tid valgt å trekke meg gradvis unnå og ikke mase på dem, og nå hører jeg stort sett kun det jeg leser på FB. (Vennemiddager, fester, og kaffemøter) Det er aldri noen som tar kontakt med meg og spør om vi skal treffes. En av venninnene legger heller ut en felles melding på FB om noen kan tenke seg å møtes for en kaffe, eller komme på vennekveld. Men de få gangene vi først treffes så er alt som før. 

Det jeg har gjort er at jeg har valgt å bruke andre kanaler for å bli kjent med nye mennesker som jeg kan knytte vennskap til, da jeg begynte å slite psykisk på grunn av dette. 

[Ymra]

Jeg har begge typer relasjoner. Et par venninner er det stort sett jeg som tar kontakt, men vi har det så koselig sammen når vi treffes. De oppfordrer meg til å fortsette og erkjenner selv at de er dårlige på initiativ.

Andre venner tar mest kontakt med meg. Kanskje de er hakket lenger ut i rekka for meg. Men det er mest at jeg har lite overskudd, mye annet og rett og slett ikke tenker så langt. Også fantastisk hyggelig når vi treffes - om det er på 1. eller 5. forsøk.

Jeg tenker rett og slett ikke så mye på det, hverken den ene eller andre veien. For ofte er det ganske tilfeldig - jeg sosialiserer med de som er i nærheten der og da. Ergo blir jeg glad om noen inviterer selv om jeg har sagt nei 3 ganger på rad. Og jeg er heller ikke redd for å ta kontakt igjen om jeg har fått flere avslag. Det aller aller aller viktigste er jo hvordan man har det når man treffes. Ofte tror jeg vi damer rett og slett tenker litt for mye, og at det ikke alltid er noen grunn til å regne slik.

En del folk er bare ikke typen til å ta initiativ - de er litt sløve, har veldig mye som skjer på jobb etc. eller har det kanskje ikke helt i seg. Men det må ikke bety at de ikke har lyst til å ha deg i livet sitt, eller at de ikke synes det er trivelig å faktisk være sammen!

[AnonymBruker]

Jeg synes vennskap må gå begge veier. Hvis bare en av dem holder liv i det, så er det ikke noe å samle på. For en periode hvor det er vanskelig for den ene å ta kontakt av en eller annen grunn så er det ok, men ikke at det alltid er sånn over tid. Jeg har hatt ganske mange sånne "venninner!, og jeg har sluttet å ta kontakt med alle de som ikke tar kontakt tilbake. 

Anonymkode: b8d6c...43a

[Daria]

En god venninne som jeg stort sett bare ser når jeg tar initiativ til det sa engang at Jeg vet at jeg er altfor dårlig på å ta kontakt, men jeg setter sånn pris på at du gjør det. Jeg vil jo gjerne treffes... og jeg tror nok egentlig det er sånn for mange - vi setter pris på vennene våre, vi vil gjerne treffes, men for de fleste av oss er dagene fulle, det skjer mye og det har lett for å bli med tanken. Jeg tar nok mer initiativ også fordi jeg som singel ikke har det innebygde sosiale hverdagslivet som venninner med mann og barn har - jeg må i større grad søke ut for å få selskap, det trenger ikke bety at vennskapet er viktigere for meg enn for den andre parten.

[AnonymBruker]

På 21.11.2016 den 6.35, AnonymBruker skrev:

Dere er ikke for ivrige da?

Har en venninne som tar kontakt nesten annen hver dag for å finne på noe. Jeg rekker så og si aldri å være den som tar kontakt..

 

Anonymkode: 378b1...3fd

Nei, det er snakk om max en gang annenhver måned. Og feks, hvis noen bare skal ha en casual bytur ifm bursdag, så er det for meg ganske naturlig hvem jeg da sender en melding til for å høre om de vil bli med. Men jeg blir aldri spurt tilbake. Sender jeg bursdagsmelding på dagen og feks. "Blir det noe feiring da?  " Så får jeg kanskje høre at "Ja, var ute på byen en tur igår". 

Anonymkode: cfa12...395