Sliter med å finne min plass i arbeidslivet

[AnonymBruker]

Jeg er en jente i 20-årene med høy utdanning, er ganske fersk i det "voksne" arbeidslivet. Min første jobb etter endte studier var noe jeg var veldig fornøyd med å lande, ettersom det var en svært populær arbeidsgiver blant mine medstudenter. Overgangen fra studier til jobb viste seg å være særdeles tøff. Jeg var klar over at det er mye å sette seg inn i, når man kommer som en teoretiker fra skolebenken, men jeg var likevel ikke forberedt på den overgangen det var. Jeg følte det gikk nesten på helsa løs, hadde tidvis så liten mestringsfølelse at jeg bare gråt i bilen på vei hjem fra jobb. Var mye nedstemt, tom for energi, mistet menstruasjonen min, mistet sexlyst osv. Etter å ha vært der en stund, følte jeg at jeg taklet arbeidet noe bedre, og det var mange tid ved jobben jeg faktisk likte. Jeg kunne likevel ikke slå meg til ro med det høye arbeidspresset, og jeg begynte derfor å se etter ny jobb. 

Den første jobben jeg søkte på, fikk jeg. Betingelsene var bedre enn i jobben jeg var i, og jeg fikk inntrykk av at arbeidspresset var lavere. Ettersom jeg var fornøyd med lederne og kollegene og flere ting med min daværende jobb, visste jeg at jeg løp en viss risiko ved å bytte, men jeg var så utkjørt at jeg følte jeg hadde lite å tape. Jeg takket ja til tilbudet, og tenkte at nå skulle livet bli bedre.

Nå har jeg vært i denne jobben i noen måneder. Antall timer overtid jeg jobber er lavere enn i min forrige jobb, men samtidig er det høyere enn jeg hadde trodd. Jeg håper likevel at dette kanskje går seg til når jeg blir litt flinkere. Uansett er jeg dessverre ikke fornøyd med overgangen. Jeg opplever jobben utrolig stressende med masse tidsfrister, og svært mye mindre fleksibel enn min forrige jobb. Det er også en helt annen kultur enn i min forrige jobb, hvor jeg følte at min faglige personlighet og min innsats ble verdsatt og oppmuntret. Her er det veldig mange hyggelige folk, men jeg føler at mange er mest opptatt av seg og sitt, og mange ganger kvier jeg meg for å be om hjelp. Jeg klarer heller ikke bestemme meg for hva jeg syns om sjefen. Han er hyggelig og sånn, men jeg føler at når jeg kommer med innspill/spørsmål som viser at jeg egentlig bare er ute etter å lære, så blir han nesten irritert virker det som, og jeg får følelsen av at han forventer at jeg skulle forstått ting (som jeg ikke har forutsetning for) av meg selv. Dessuten har han fulgt meg lite opp etter at jeg kom.

På mange måter føler jeg nesten at jeg er "tilbake til start", der jeg var i den forrige jobben. Jeg vil ikke ha noen av jobbene, men hvis jeg kunne spole tilbake i tid, hadde jeg ALDRI byttet til denne jobben. Jeg føler at jeg opplever en slags identitetskrise, hvor jeg er usikker på om jeg tok riktig utdannelse. Jeg er en engasjert person, og jeg har lyst til å jobbe med noe jeg brenner for. Det gjør jeg ikke nå. Jeg er så fortvila og lei meg, jeg har begynt å grue meg til å gå på jobb, og det finnes dager hvor jeg nesten ikke klarer å slutte å gråte. Forskjellen er at nå, i motsetning til da jeg var i min forrige jobb, føler jeg at jeg ikke har et valg. Jeg kan ikke drive å vimse rundt og ødelegge CV-en min, da vil til slutt ingen noensinne ansette meg igjen.

Noen som har vært i lignende situasjoner og har noen gode råd til hvordan jeg skal komme meg gjennom dette ?

Anonymkode: 748ed...703

[AnonymBruker]

Det er helt vanlig å bli sliten første året i arbeidslivet, det er mye å sette seg inn i, det skal en del erfaring til for å få arbeidet fort nok unna og kjenne de lure knepene, og man skal lære seg å balansere jobb og privatliv. Det går over og blir bedre, men det tar tid. Jeg tror nok tabben du gjorde var å bytte fra en arbeidsplass til en annen uten å være klar over at alle må gjennom "føler seg udugelig og overarbeidet" fasen. Du kan selvfølgelig søke deg om etter ny jobb igjen, men du har helt rett i at det ikke ser bra ut å være mange plasser på veldig kort tid. Kan du be om mer opplæring på jobb? Få en mentor? Be om færre arbeidsoppgaver en periode så du ikke trenger å jobbe like mye overtid?

Anonymkode: fdd60...277

[AnonymBruker]

Problemet med begge jobbene, især den jeg forlot, er at overtid er helt naturlig, og forventet. I den forrige jobben jeg hadde, hadde jeg begynt å komme over denne fasen som du nevnte, men jeg så masse folk rundt meg som ofret mye (les: tid med familien) for å jobbe hundrevis av timer med overtid. Jeg ønsket ikke å ende opp slik, og derfor tenkte jeg at jeg like godt kunne bevege meg videre i arbeidslivet. Nå viser det seg at min nye jobb, har mer overtid enn jeg hadde trodd, dog ikke like ille som den forrige.

Jeg har vurdert å be om at noe opplæring kan bero en stund, slik du nevner, men er redd for å bli oppfattet som lat/ineffektiv/udugelig. Har ikke akkurat følt kjemien med leder som nevnt..

 

Anonymkode: 748ed...703

[AnonymBruker]

Få deg jobb i det offentlige i stedet.

Anonymkode: e3560...e53

[AnonymBruker]

Kan jeg spørre om hvilken bransje du jobber i?  

Anonymkode: ee83d...b09

[AnonymBruker]

TS: økonomi/regnskap/revisjon 

Anonymkode: 748ed...703

[AnonymBruker]

Du kan evt. prøve å se etter et mindre og mer bedaglig regnskapsbyrå. De store er kjent for å drive rovdrift på de ansatte.

Anonymkode: 11964...711

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan evt. prøve å se etter et mindre og mer bedaglig regnskapsbyrå. De store er kjent for å drive rovdrift på de ansatte.

Anonymkode: 11964...711

Takk for tips! Dette er noe jeg absolutt har tenkt på også, er mulig løsninga ligger her. Er ikke fordi jeg er lat, og redd for å ta i et tak (tenker på arbeidspress/overtid). Jeg legger min ære i å gjøre en god jobb som mulig. Men er ikke verdens beste til å takle stress, og liker å gjøre ting grundig. 

Samtidig har disse opplevelsene fått meg til å revurdere hele bransjen/fagretningen min som sagt, og da er det vanskelig å motivere meg for å være der jeg er i hvert fall 3-4 år, som føles som minimum akseptabel lengde gitt mine valg mht forrige jobb. 

Anonymkode: 748ed...703

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS: økonomi/regnskap/revisjon 

Anonymkode: 748ed...703

Det jeg tenkte meg. Utdanner meg innen den retningen selv, så er greit å høre at det ikke bare er prakt alt sammen, alle bedriftspresentasjoner o.l er jo veldig ensidig, sånn sett. Kan dessverre ikke hjelpe deg med problemstillingen din da, ettersom jeg enda er student selv. 

Anonymkode: ee83d...b09

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det jeg tenkte meg. Utdanner meg innen den retningen selv, så er greit å høre at det ikke bare er prakt alt sammen, alle bedriftspresentasjoner o.l er jo veldig ensidig, sånn sett. Kan dessverre ikke hjelpe deg med problemstillingen din da, ettersom jeg enda er student selv. 

Anonymkode: ee83d...b09

Ser den. Mitt tips til deg er i hvert fall å tenke deg svært nøye gjennom hva du ønsker ut av en jobb, hva du er villig til å ofre og hva du forventer i lønn. Det finnes mange viktigere ting enn å heve den høyeste lønna, spør du meg. Samtidig er det viktig å ikke føle seg utnyttet. 

Anonymkode: 748ed...703

[AnonymBruker]

Jeg var i en tilsvarende situasjon - men i det offentlige og i en annen "bransje". Jeg har kanskje ingen gode råd til deg, for jeg gikk på en smell og sa opp uten å ha noen videre planer - en skikkelig dårlig idé. Jeg hadde jobbet i noen år etter endt utdannelse før jeg sa opp, og da hadde jeg strukket strikken for langt på flere arenaer. MEN, det jeg angrer på sett i retrospekt er at jeg ikke var tøffere og turte å spørre mer om hjelp. Jeg sa ifra her og der, var sykemeldt en periode, men turte aldri helt å si klart ifra at jeg ikke mestret ting eller hva jeg trengte. Det virket så utrolig vanskelig, blant annet fordi alle mine nærmeste ledere var helt utrolig opptatte og løp rundt som hodeløse høns. Desto større grunn egentlig, til å skulle si ifra i klartekst, men det er gjerne lettere sagt enn gjort..

Dersom jeg skal gi råd til deg vil det derfor være å sette deg ned og tenke over hvem du kan be om hjelp, og hvordan du kan gjøre det. Det er ikke bare ditt ansvar at du får tilstrekkelig opplæring, nemlig. Kanskje ville det vært lettere dersom du hadde fått klarsignal om en kollega du kan komme med spørsmål til - det er jo ikke helt uvanlig med faddere. Evnt spørre nærmeste leder om hvem du skal henvende deg til, og hvilke tiltak han foreslår (menn er jo kjente for å like "egne" idéer best - tihi). Jeg tror også det er lurt å være veldig klar over at det er helt normalt å kjenne det som du gjør, og at de færreste forventer at du skal kunne alt som nyansatt. Det er også gjerne en annen holdning til hvor nøye og perfekt ting skal være - ofte er det viktigere at noe er "godt nok" og i tide, enn at det er helt perfekt to dager etterpå (i alle fall der jeg jobbet). 

Anonymkode: aff6f...d5f

[AnonymBruker]

Velkommen til arbeidslivet TS, det du har opplevd kjenner nok mange av oss seg godt igjen i. Jobber i en bransje der jeg i lange perioder har jobbet dag og natt, ikke uvanlig med 1000 timers overtid i "min" bransje, selv om akkurat det timeantallet heldigvis ikke gjelder meg selv lenger. 

Generelt må man nesten gi det litt tid i ny jobb, særlig om man ikke har så mye arbeidserfaring i "ekte" jobb fra før (dvs. typiske jobber man har etter utdannelse). Det er mye man skal lære, alt fra fagoppgaver, til administrative rutiner, til oppfølging av både kolleger, kunder og andre, kommunikasjon etc. Og ja, det er mange jobber der man opplever at folk løper rundt med sine egne oppgaver, særlig i mindre miljøer som f. eks. hos oss der det ikke er mange som jobber med den samme type arbeidsoppgaver. Kravet til selvstendighet har nok blitt noe høyere i denne type jobber med årene, i tillegg til at arbeidslivet generelt foregår i høyere tempo i dag.

Samtidig er det også viktig å velge noe man trives med. Det er normalt å være usikker og ukomfortabel det første året, og i noen stilliinger kanskje også en to års tid, men om man går år etter år og mistrives så bør man vurdere om man har valgt riktig. 

Anonymkode: ff7bc...640

[Eneri]

Er i samme bransje, og kjenner til at overtidsjaget kan sluke deg levende. Samtidig er fagfeltet spennende, så utdanningen kan føles riktig :-)  Be om mer opplæring, evt i starten et litt snevrere oppgavefelt så du kan føle du har oversikt og faglig kontroll. Jobb med deg selv når det gjelder perfeksjonsnivå; når er en rapport god nok til det den skal danne beslutningsgrunnlaget for fex, man kan jo pirke i det uendelige innen vårt felt . Jobb også med teknikker for stressmestring og å legge fra deg jobben når du har fri. 

Noe blir bedre etterhvert  Gi deg selv litt mer tid, og så søker du bare på noe annet etterhvert hvis du ikke trives med arbeidshverdagen din. Søk mens du enda har jobb, ikke si opp først. Tror ikke det nødvendigvis trenger være hemsko på cv-en din med jobbskifte før det har gått 3-4 år, særlig ikke hvis du kan skilte med navn på arbeidsgiver innen de store i bransjen. 

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var i en tilsvarende situasjon - men i det offentlige og i en annen "bransje". Jeg har kanskje ingen gode råd til deg, for jeg gikk på en smell og sa opp uten å ha noen videre planer - en skikkelig dårlig idé. Jeg hadde jobbet i noen år etter endt utdannelse før jeg sa opp, og da hadde jeg strukket strikken for langt på flere arenaer. MEN, det jeg angrer på sett i retrospekt er at jeg ikke var tøffere og turte å spørre mer om hjelp. Jeg sa ifra her og der, var sykemeldt en periode, men turte aldri helt å si klart ifra at jeg ikke mestret ting eller hva jeg trengte. Det virket så utrolig vanskelig, blant annet fordi alle mine nærmeste ledere var helt utrolig opptatte og løp rundt som hodeløse høns. Desto større grunn egentlig, til å skulle si ifra i klartekst, men det er gjerne lettere sagt enn gjort..

Dersom jeg skal gi råd til deg vil det derfor være å sette deg ned og tenke over hvem du kan be om hjelp, og hvordan du kan gjøre det. Det er ikke bare ditt ansvar at du får tilstrekkelig opplæring, nemlig. Kanskje ville det vært lettere dersom du hadde fått klarsignal om en kollega du kan komme med spørsmål til - det er jo ikke helt uvanlig med faddere. Evnt spørre nærmeste leder om hvem du skal henvende deg til, og hvilke tiltak han foreslår (menn er jo kjente for å like "egne" idéer best - tihi). Jeg tror også det er lurt å være veldig klar over at det er helt normalt å kjenne det som du gjør, og at de færreste forventer at du skal kunne alt som nyansatt. Det er også gjerne en annen holdning til hvor nøye og perfekt ting skal være - ofte er det viktigere at noe er "godt nok" og i tide, enn at det er helt perfekt to dager etterpå (i alle fall der jeg jobbet). 

Anonymkode: aff6f...d5f

Hei - og takk for svar :). Jeg har en slik person som du nevner. Han har hjulpet meg mye, men ofte får jeg et "vet ikke"-type-svar, evt blir jeg henvist videre til en annen som ikke nødvendigvis har tid/lyst til å hjelpe. 

Ikke misforstå, har fått en god del hjelp og det er mange flinke folk der. Men for å bli ordentlig god må man spørre som en fireåring med ubegrenset tilgang på sukker, og det føler jeg meg ikke komfortabel med å gjøre. Det føles ikke som det er kultur for det.

Har tenkt litt som du sier, å ta en statusprat med leder, og jeg har vanligvis ikke noe problem med slikt. Men nå har situasjonen blitt sånn at jeg nesten er litt redd for han- føler jeg er i veien/er dum hvis jeg spør om noe, og vil "plage " han minst mulig- da jeg antar dette kanskje er måten jeg oppnår mest godvilje fra han på ?:/

Anonymkode: 748ed...703

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Velkommen til arbeidslivet TS, det du har opplevd kjenner nok mange av oss seg godt igjen i. Jobber i en bransje der jeg i lange perioder har jobbet dag og natt, ikke uvanlig med 1000 timers overtid i "min" bransje, selv om akkurat det timeantallet heldigvis ikke gjelder meg selv lenger. 

Generelt må man nesten gi det litt tid i ny jobb, særlig om man ikke har så mye arbeidserfaring i "ekte" jobb fra før (dvs. typiske jobber man har etter utdannelse). Det er mye man skal lære, alt fra fagoppgaver, til administrative rutiner, til oppfølging av både kolleger, kunder og andre, kommunikasjon etc. Og ja, det er mange jobber der man opplever at folk løper rundt med sine egne oppgaver, særlig i mindre miljøer som f. eks. hos oss der det ikke er mange som jobber med den samme type arbeidsoppgaver. Kravet til selvstendighet har nok blitt noe høyere i denne type jobber med årene, i tillegg til at arbeidslivet generelt foregår i høyere tempo i dag.

Samtidig er det også viktig å velge noe man trives med. Det er normalt å være usikker og ukomfortabel det første året, og i noen stilliinger kanskje også en to års tid, men om man går år etter år og mistrives så bør man vurdere om man har valgt riktig. 

Anonymkode: ff7bc...640

Hei, og takk for svar! Du har helt rett i alt du skriver i grunn. Det med tempoet er noe jeg også merker meg- og undres over. Ikke at man skal sløve på jobb, men jeg vil tippe (uten å ha noe bekreftende forskning tilgjengelig ), at vi i dagens arbeidsliv har mye mer stressrelaterte sykemeldinger enn for bare 20-30 år siden. Nå har vi høyere arbeidsledighet enn på lenge, og det vil jeg tro vi kommer til å slite med i årene som kommer også, pga innvandring, økt pensjonsalder, automatisering og digitalisering. Hva skal det da tjene å kjøre deler av befolkningen så hardt at stresset går utover livskvaliteten, mens andre sitter og skulle så gjerne ønske at de bare hadde en jobb å gå til?

Anonymkode: 748ed...703

[AnonymBruker]

2 timer siden, Eneri skrev:

Er i samme bransje, og kjenner til at overtidsjaget kan sluke deg levende. Samtidig er fagfeltet spennende, så utdanningen kan føles riktig :-)  Be om mer opplæring, evt i starten et litt snevrere oppgavefelt så du kan føle du har oversikt og faglig kontroll. Jobb med deg selv når det gjelder perfeksjonsnivå; når er en rapport god nok til det den skal danne beslutningsgrunnlaget for fex, man kan jo pirke i det uendelige innen vårt felt . Jobb også med teknikker for stressmestring og å legge fra deg jobben når du har fri. 

Noe blir bedre etterhvert  Gi deg selv litt mer tid, og så søker du bare på noe annet etterhvert hvis du ikke trives med arbeidshverdagen din. Søk mens du enda har jobb, ikke si opp først. Tror ikke det nødvendigvis trenger være hemsko på cv-en din med jobbskifte før det har gått 3-4 år, særlig ikke hvis du kan skilte med navn på arbeidsgiver innen de store i bransjen. 

Takk for tilbakemelding! 

Fint å høre at du trives i bransjen   du har mange gode poeng. Spesielt stressmestring er noe jeg burde blitt bedre på, men jeg har foreløpig ingenting som funker noe særlig bra for meg. Kan ende opp med å ødelegge hele tida jeg har fri med å tenke på jobb, og grue meg til å ta opp problemstillinger, våkner av at jeg drømmer om jobb osv.

Jeg er enig i at et bytte før 3-4 år ikke gjør noe, men ettersom jeg allerede forlot min forrige jobb etter relativt kort tid, syns jeg at jeg bør være mer forsiktig og tenke meg nøye gjennom før (når) neste bytte. Begge arbeidsgiverne er absolutt noe å være stolt over å ha på CV-en, men vil ikke framstå som en illojal tjener.

Anonymkode: 748ed...703