Studiet jeg har begynt på, føles som en blindvei - Bli lærer isteden?

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg er ei jente på 19 år som går første året av en bachelor i pedagogikk. Dette studiet begynte jeg på mest fordi jeg ikke var sikker på hva jeg ville bli, og ble fortalt at "pedagogikk kan brukes overalt" - noe jeg nå synes virker som en sannhet med modifikasjoner. Ser ikke helt for meg hvordan veien inn i arbeidsmarkedet blir med en bachelor + master i ped. I de fleste stillinger som kunne vært aktuelle, virker det som psykologer/lærere/førskolelærere osv blir prioritert. I tillegg føles pedagogikk som et litt tørt og kjedelig fag å skulle studere i fem år, kunne tenkt meg et studie hvor pedagogikk var en del av det, men ikke hele.

MEN. Jeg synes pedagogikk er et interessant fagfelt, så jeg vil gjerne jobbe innen det. Dermed har jeg landet på tanken på å bli lærer. Hovedsaklig kunne jeg tenkt meg å jobbe på ungdomsskolen, evt videregående. Kanskje innen norsk, engelsk og samfunnsfag. 

- Fra og med høsten 2017 blir lærerutdanningen femårig, og gir tittelen lektor. Selv om jeg velger å gå grunnskolelærerutdanninga 5-10, vil det si at jeg likevel kan undervise på videregående? Skjønner ikke helt dette. Jeg trodde lektor = man kan jobbe på VGS? Men det heter jo grunnskolelærer 5-10?

- Jeg er, i utgangspunktet, litt nervøs for å skulle stå foran en klasse og snakke. Jeg er litt engstelig for at elevene skal være veldig slemme, eller at jeg ikke klarer å finne på undervisningsopplegg som er kreative nok. Er dette egenskaper som dere tenker at jeg vil utvikle i løpet av studiet/praksisen, eller bør jeg revurdere hele lærerutdanninga pga dette?

Blir veldig glad om noen kan fortelle litt om sine erfaringer  

 

Anonymkode: 4ed8d...bd1

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei!

Jeg er ei jente på 19 år som går første året av en bachelor i pedagogikk. Dette studiet begynte jeg på mest fordi jeg ikke var sikker på hva jeg ville bli, og ble fortalt at "pedagogikk kan brukes overalt" - noe jeg nå synes virker som en sannhet med modifikasjoner. Ser ikke helt for meg hvordan veien inn i arbeidsmarkedet blir med en bachelor + master i ped. I de fleste stillinger som kunne vært aktuelle, virker det som psykologer/lærere/førskolelærere osv blir prioritert. I tillegg føles pedagogikk som et litt tørt og kjedelig fag å skulle studere i fem år, kunne tenkt meg et studie hvor pedagogikk var en del av det, men ikke hele.

MEN. Jeg synes pedagogikk er et interessant fagfelt, så jeg vil gjerne jobbe innen det. Dermed har jeg landet på tanken på å bli lærer. Hovedsaklig kunne jeg tenkt meg å jobbe på ungdomsskolen, evt videregående. Kanskje innen norsk, engelsk og samfunnsfag. 

- Fra og med høsten 2017 blir lærerutdanningen femårig, og gir tittelen lektor. Selv om jeg velger å gå grunnskolelærerutdanninga 5-10, vil det si at jeg likevel kan undervise på videregående? Skjønner ikke helt dette. Jeg trodde lektor = man kan jobbe på VGS? Men det heter jo grunnskolelærer 5-10?

- Jeg er, i utgangspunktet, litt nervøs for å skulle stå foran en klasse og snakke. Jeg er litt engstelig for at elevene skal være veldig slemme, eller at jeg ikke klarer å finne på undervisningsopplegg som er kreative nok. Er dette egenskaper som dere tenker at jeg vil utvikle i løpet av studiet/praksisen, eller bør jeg revurdere hele lærerutdanninga pga dette?

Blir veldig glad om noen kan fortelle litt om sine erfaringer  

 

Anonymkode: 4ed8d...bd1

Enig med deg i at Bachelor i pedagogikk virker som en blindvei. Selv om det finnes mange jobber innen pedagogikk krever de, som du sier spesialisert utdanning innenfor fagfeltet. For eksempel kjenner jeg flere med din utdanning som jobber som pedagogisk leder men de får kun ansettelse på disp. 

Anonymkode: 1c019...744

[liljene]

En årsenhet i et fag = vg1. Bachelor i et fagområde = vg2. Master i et fagområde = vg3. 

Det er en del allmennlærere som bygger på så de får årsenheter. 

Du skriver om "slemme" elever og kreative undervisningsopplegg. De "slemme" elevene dekker ofte over usikkerhet gjennom å tøffe seg, og tar du deg tid til å bli kjent med de, så går det stort sett bra. Du har et støtteapparat i kollegaer og skolens støtteapparat gjennom avdelingsleder, rådgiver, utekontakt, helsesøster og sosialrådgiver. Det er lurt å be om anonyme råd hvis man lurer på noe når det gjelder elever. 

Elevene har en lovfestet rett til elevmedvirkning(http://www.udir.no/upload/larerplaner/Fastsatte_lareplaner_for_Kunnskapsloeftet/prinsipper_lk06.pdf). Da setter jeg med ned og kartlegger hvordan elevene lærer best. De får bidra til faginnhold, samt hvordan de blir vurdert. Hver år lærer jeg noe nytt av meg selv, samt av elevene. Å bruke elever i undervisningen er noe de synes er veldig kjekt og som de vokser på. 

[ArtyFarty]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

- Fra og med høsten 2017 blir lærerutdanningen femårig, og gir tittelen lektor. Selv om jeg velger å gå grunnskolelærerutdanninga 5-10, vil det si at jeg likevel kan undervise på videregående? Skjønner ikke helt dette. Jeg trodde lektor = man kan jobbe på VGS? Men det heter jo grunnskolelærer 5-10?

Lektor er en tittel som angir utdanningsnivå, ikke hvor man kan jobbe. Master = lektor. Man kan i teorien undervise på vg med grunnskolelærerutdanning, men i praksis så er det slik at lærere med GLU jobber i grunnskolen.

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

- Jeg er, i utgangspunktet, litt nervøs for å skulle stå foran en klasse og snakke. Jeg er litt engstelig for at elevene skal være veldig slemme, eller at jeg ikke klarer å finne på undervisningsopplegg som er kreative nok. Er dette egenskaper som dere tenker at jeg vil utvikle i løpet av studiet/praksisen, eller bør jeg revurdere hele lærerutdanninga pga dette?

Du vil ha mye praksisopplæring under utdanningen, slik at du får øvd deg på dette før du begynner i jobb som lærer. Videre jobber man en del med relasjoner i skolen i oppstarten, for å skape gode forhold mellom lærer og elev. Det er sjelden at elever er slemme sånn sett. Noen kan være urolige av forskjellige årsaker, og da må man jobbe for å finne ut av hvordan man løser det. Det er noe du slipper å gjøre alene, spesielt som nyutdannet. Etterhvert får du erfaring, og da går det lettere.

All undervisning blir ikke kreativ, spennende og morsomt hele tiden, men det er viktig at den er variert. Dette lærer du også underveis. Det er ingen grunn til å revurdere av den grunn  

Men - det er veldig mange samfunnsfaglærere. Kan være lurt å velge noe annet.

[AnonymBruker]

TS her, takker for svar  

Det med at det er mange lærere i samfunnsfag er nok sant, men jeg tenker at jeg heller kan fordype meg i norsk og/eller engelsk, og eventuelt ha samfunnsfag i tillegg. Det eneste jeg med sikkerhet vet at jeg aldri kunne undervist i, er matte 

 

Anonymkode: 4ed8d...bd1

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her, takker for svar  

Det med at det er mange lærere i samfunnsfag er nok sant, men jeg tenker at jeg heller kan fordype meg i norsk og/eller engelsk, og eventuelt ha samfunnsfag i tillegg. Det eneste jeg med sikkerhet vet at jeg aldri kunne undervist i, er matte 

 

Anonymkode: 4ed8d...bd1

Hvis det er pedagogikk du er interessert i så anbefaler jeg læreryrket. Det er egentlig bare der du får brukt det, uansett hva nettsidene på div. studier påstår.

Når det gjelder hvilket trinn du skal undervise på så må du tenke på noen få ting:

1. barneskole: lite faglig fokus og mye småbarnspedagogikk. Dagene går på å "oppdra" ungene til å oppføre seg. Velg denne hvis du bare liker å omgås barn og være en "ekstramamma".

2. Ungdomsskole: mye mer faglig fokus siden karakterene blir innført her. Samtidig er det mye "oppdragelse" der også, da de er umodne og barnslige mange av de.

3. VGS: dette er plassen for deg hvis du liker fag og ønsker å undervise. Du får selvfølgelig bruk for pedagogikken her også, men det er mye mindre "oppdragelse" her og mye mer ansvar for egen læring. 

Oppi alt det hele er det kanskje lurt å tenke lønn også, og det er lektorer som tjener mest. Anbefaler lektorutdanning da dette vil gi deg kompetanse til å undervise fra og med 5.klasse til VGS.

 

Er lærer på ungdomsskole selv, og har lenge tenkt på å enten forlate yrket. Det er ikke arbeidsmengden som er problemet, men fordi arbeidet enten ikke blir satt pris på og vi har ikke noe særlig med respekt av folk rundt fordi "alle" vet hvordan du skal gjøre jobben din. Nesten så det heller frister å jobbe som kassadame på Kiwi, eller lastebilsjåfør - kanskje til og med søppeltømmer, de tjener omtrent det samme som meg.

Du får ta deg noen uker praksis i skole og kjenne godt etter om det er dette du vil bruke 40+ år av livet ditt.

Anonymkode: d7de0...315

[AnonymBruker]

Jeg bryr meg ikke så mye om status og lønn, så lenge jeg trives i yrket mitt og er flink til det jeg gjør. Men jeg forstår godt at læreryrket kan være slitsomt av grunnene du beskriver over, så heldigvis er det mange måneder igjen til jeg må bestemme meg  Bacheloren i pedagogikk kommer jeg nok ikke til å fullføre uansett. 

Hvis jeg blir lærer, ønsker jeg helst å undervise på ungdomsskolenivå, eller de eldste barna på barneskolen. Men dersom dette skulle endre seg, kan jeg vel ta videreutdanning innen noen fag senere og søke meg over til en VGS? 

-TS

 

Anonymkode: 4ed8d...bd1

[johanan]

Går selv GLU 5-10 og trives godt. Jeg var og engstelig for å stå forran en klasse, men det gikk fint. Du blir vant med det og får gode råd fra praksislærere og på høgskolen. Jeg har tenkt å gå lektor etterpå, siden de til høsten må det. Jeg får da bedre lønn og er bedre kvalifisert faglig. Du kan jobbe på vgs med 5-10 utdannelsen, men de ulike fagene har ulike krav. Mange krever 60 studiepoeng, mens andre krever 180 eller mer. 

Vet at på HiB (Høgskolen i Bergen) kan du ta master i samfunnsfag og få lektor tittel på den måten. Da får du 180 studiepoeng i samfunnsfag til sammen og er kvalifisert til å undervise på vgs. Vil anbefale HiB eller HSH når det gjelder lærerutdanning. De skal forresten slå seg sammen + Høgskolen i Sogn og Fjordane. 

Elevene pleier å elske når det kommer studenter og oppfører seg som regel eksemplarisk og prøver å "hjelpe" deg. Selvfølgelig tester de også deg, "Vi har lov til dette" "Kan vi gjøre dette" Du starter med å observere, så er du hjelpelærer og etter dette så underviser du to og to og ettervert alene. 

Jeg ville anbefalt en Høgskole som ikke er så stor, en der du går i små klasser. Du blir da mer trygg på klassen din og deg selv. Jeg har utviklet meg så mye personlig denne høsten at jeg er utrolig stolt over meg selv. Jeg var egentelig sjenert og sa nesten aldri noe i klassen. Jeg har nå ingen problemer med det, jeg snakker både i klassen og presentasjoner er ikke noe problem.

[AnonymBruker]

Det å ta et valg om å bli lærer skal du ikke ta lett på. Yrket er krevende, og veldig komplekst. Mange av mine kolleger som har havnet i yrket fordi de er fagglade er rett og slett dårlige lærere. Læreryrket handler mye mer enn om å undervise i et fag, og jeg tror det beste utgangspunktet vil være dersom du brenner for elevene.

Anonymkode: aab0d...044

[AnonymBruker]

19 minutter siden, johanan skrev:

Går selv GLU 5-10 og trives godt. Jeg var og engstelig for å stå forran en klasse, men det gikk fint. Du blir vant med det og får gode råd fra praksislærere og på høgskolen. Jeg har tenkt å gå lektor etterpå, siden de til høsten må det. Jeg får da bedre lønn og er bedre kvalifisert faglig. Du kan jobbe på vgs med 5-10 utdannelsen, men de ulike fagene har ulike krav. Mange krever 60 studiepoeng, mens andre krever 180 eller mer. 

Vet at på HiB (Høgskolen i Bergen) kan du ta master i samfunnsfag og få lektor tittel på den måten. Da får du 180 studiepoeng i samfunnsfag til sammen og er kvalifisert til å undervise på vgs. Vil anbefale HiB eller HSH når det gjelder lærerutdanning. De skal forresten slå seg sammen + Høgskolen i Sogn og Fjordane. 

Elevene pleier å elske når det kommer studenter og oppfører seg som regel eksemplarisk og prøver å "hjelpe" deg. Selvfølgelig tester de også deg, "Vi har lov til dette" "Kan vi gjøre dette" Du starter med å observere, så er du hjelpelærer og etter dette så underviser du to og to og ettervert alene. 

Jeg ville anbefalt en Høgskole som ikke er så stor, en der du går i små klasser. Du blir da mer trygg på klassen din og deg selv. Jeg har utviklet meg så mye personlig denne høsten at jeg er utrolig stolt over meg selv. Jeg var egentelig sjenert og sa nesten aldri noe i klassen. Jeg har nå ingen problemer med det, jeg snakker både i klassen og presentasjoner er ikke noe problem.

Åå, så godt å høre at det går bedre for deg nå!  Er akkurat den utviklingen jeg håper jeg vil gjøre selv. Det er høgskolen i Bergen jeg vurderer å starte på, ja. Eller høgskolen på Vestlandet, som det skal hete  

Til deg som sier at jeg ikke må ta lett på det å bli lærer: Du har absolutt et godt poeng, og det er grunnen til at jeg ikke er hundre prosent sikker enda. Men det er ikke bare faglig interesse som gjør at jeg vurderer læreryrket, men et ønske om å jobbe med barn og ungdom og ha en variert arbeidsdag. Selv om jeg er klar over ulempene også. 

Anonymkode: 4ed8d...bd1