Er det ikke heidundrende kjedelig

[Gjest Anonymous]

å være hjemmeværende? Tenkte først og fremst på mødre i babyperm. Det er nemlig en tanke som slår meg innimellom...hvis jeg en gang finner ut at jeg vil ha barn..hva gjør man for å få dagene til å gå? henger hjemme og gjør husarbeid hele tida? Eller lever dere et hektisk kafèliv? Hva snakker dere med babyen om? Savner dere ikke stimulere nde voksensamtaler på dagtid?

Jeg er redd jeg ville blitt småtussete..ikke kjenner jeg så mange i Trondheim ennå, heller...

Jan noen fortelle meg hvordan det egentlig ER?

[hegehi]

Jeg rakk aldri å kjede meg noe særlig.... Til å begynne med var jo alt så ukjent, og det gikk mye tid med babyen. Etterhvert ble det mye turgåing, reiser til familien min på andre kanten av landet, barseltreff, venninnetreff, besøk på jobben, osv.

Faktisk synes jeg året gikk alt for fort! Men selvsagt kjedet jeg meg litt innimellom.... Da var det kjekt å ha en velfylt bokhylle, og venninner man kunne ringe til

[Gjest Anonymous]

å være hjemmeværende? Tenkte først og fremst på mødre i babyperm. Det er nemlig en tanke som slår meg innimellom...hvis jeg en gang finner ut at jeg vil ha barn..hva gjør man for å få dagene til å gå? henger hjemme og gjør husarbeid hele tida? Eller lever dere et hektisk kafèliv? Hva snakker dere med babyen om? Savner dere ikke stimulere nde voksensamtaler på dagtid?

Jeg er redd jeg ville blitt småtussete..ikke kjenner jeg så mange i Trondheim ennå, heller...

Jan noen fortelle meg hvordan det egentlig ER?

Jo, akkurat sånn er det! Jeg tuller ikke, jeg kjedet meg noe så vannvittig. Om vi får en til skal pappaen være hjemme. Jeg levde et hektisk kafeliv, men fikk jo ikke stimulerende voksensamtaler av den grunn...De andre på kafe er jo også mødre hjemme meg barn.

[Gjest Anonymous]

gjest innser at innlegget hennes ble skrevet litt fort, og er fullt av skrivefeil...nei, jeg sitter ikke hjemme og drikker...

[Gjest Far til 2]

Jeg fikk den obligatoriske månden menn har rett til, og jeg kjedet meg aldri. Det er som oftest nok å finne på hjemme, og skulle du få litt ekstra tid har barnet bare godt av å komme litt ut.

Jeg tror imidlertid det kan bli litt anderledes å være hjemme i mer enn 3-4 mnd men det er jo opp til hver enkelt. Noen mødre velger jo å bli hjemme i flere år om far i huset har god nok inntekt.

Far til 2

[Arwen]

Jeg kunne tenkt meg å vært hjemmeværende uten barn også jeg

[Gjest *Fiona*]

Drepende kjedelig. Ikke på grunn av ungen, men på grunn av den begrensete kretsen mennesker man har tilgang til - nemlig mødre. Som ikke klarer å snakke om NOE annet enn fargen på ungens avføring og ammerutiner.

Jeg mener, greit å utveksle erfaring og råd, men når DET er overstått må det jo være mulig å melde seg inn i verden igjen på et tidspunkt?? Grøss. Var sjeleglad da jeg begynt epå skole og jobb igjen og fikk unge, single stimulerende mennesker rundt øra som kunne bidra litt med andre ting enn hvordan best mose gulrøtter.

Hvis jeg får barn igjen skal jeg gjøre ting litt annerledes ja :-)

Å få tid til å kose seg med gullet er jo hyggelig. Men jeg skulle gjerne delt mer på dagene - hadde jeg hatt en gubbe å dele det med, ville jeg nok gjort det ganske tidlig - begge jobbet redusert en stund osv.

[Gjest Anonymous]

Jeg tror nok det er en ganske annen ting å være hjemme et år enn å være hjemme en måned .

Sikkert nok å gjøre hjemme, det er ikke det, men jeg er ingen husmortype, og ville vantrivdes vanvittig med å gå hjemme og dulle og stryke og vaske..hjemmeværende husmor er ikke tingen for meg, nei! Og Arwen; Akkurat nå er jeg hjemme på dagtid fordi jeg er rekonvalesent, men kjeder med grønn og kunne aldri gjort dette til en permanent tilstand(ikke det at du sa noe om det ,altså). Jeg trenger input fra voksne mennsker, ikke barn, og vil ikke være en som stuller hjemme for mannen og kommer med tøflene hans når han kommer hjem fra kontoret...

[Arwen]

Jeg er en (lat) student og kunne nok klart meg helt fint hjemme uten å studere også. Kanskje jobbe et par korte dager i uka. hadde man bare hatt råd *drømme*

[Gjest Gjesta]

Jeg var hjemme i 4 år. Det var alldeles ikke kjedelig. Og hvis noen kjeder seg........... hvorfor ikke bruke fantasien med å finne på noe da?

Jeg greide ihvertfall og fylle tiden med ting JEG synes var gøy og givende. (Barselgrupper, samtaler med andre mødre engasjerer ikke meg) Men det er vel bare å bruke litt fantasi og finne ut hva du har lyst til - og gjøre det. Sitte passiv og ikke se skogen for bare trær.... det har aldri hjulpet noen

[Gjest Anonymous]

Fiona, jeg ler meg skakk av deg....

[Gjest *Fiona*]

:-)

oki. Slå deg løs

Til Gjesta - du kan godt velge å tro jeg mangler fantasi, men du vet vel ikke egentlig så mye om de forutseningene jeg hadde der og da...? Og så kan det jo hende vi har ulike interesser...

[Gjest Eir]

Jeg tror det kommer an på hva man gjør det til, og ser ingen grunn til å melde meg ut av verden bare fordi jeg får barn, selv ikke for en kortere periode. Jeg kunne godt tenke meg å være hjemme med ungen så lenge som mulig, men da ville jeg også forventet at far stilte opp som barnevakt på kvelden, så jeg kunne treffe vennene mine, stikke på diskusjonskvelder osv. Er det noe vi begge har lyst til å gå på ville vi nok prøvd å finne barnevakt, fra ett nokså tidlig tidspunkt. Kjenner flere yngre mødre som har fått dette til å fungere helt fint.

[Gjest Anonymous]

Jess! Det er så godt å høre at noen er enige med meg! Selvsagt er babyer skjønne og fantastiske, men selv som mor skal man helst ha et givende og stimulerende liv! Jeg tror det virker inn på barnet jeg, at mora har det bra! Og så må man sikkert kompromisse litt heftig innimellom...Jeg fikk bare litt anfall av det scenarioet min svigermor skisserte opp for meg (hun bor rett over veien,og det er ikke bare-bare...) med oss som foreldre og meg som hjemmeværende (for det var hun i alle år), og om "hvor koselig vi skal ha det med den lille da"...*grøss**hyl!*

[Gjest Anonymous]

:-)

oki. Slå deg løs

Til Gjesta - du kan godt velge å tro jeg mangler fantasi, men du vet vel ikke egentlig så mye om de forutseningene jeg hadde der og da...? Og så kan det jo hende vi har ulike interesser...

Voldsomt så nærtagende du er da........ skriver ikke kun til deg jeg. Også så negativ - prøv å se litt lyst på det og se etter muligheter og ikke begrensninger

Kan hende du får nye interesser også da

[Gjest popp]

selv om man får barn, betyr det vel ikke at man skal lete seg opp interesser som kun har med barn å gjøre?

sterkt begrenset hvor gøy det egentlig er å leke i sandkasser fulle av kattetiss, eller lete kongler "som vi kan lage noe morsomt av på kjøkkenet"...mum needs life!

[Holly Hobbie]

Jeg blir sannsynligvis uten jobb frem til januar. Og det er utrolig kjedelig...men saa har jeg ikke barn, da. Hvis/naar jeg faar barn skal vi faa oss hund ogsaa, saa jeg tror ikke at jeg kommer til aa kjede meg naar den tid kommer. Men jeg tror det er viktig aa ha et godt nettverk, ikke bare av andre husmoedre, men andre mennesker, saa man ikke blir helt isolert.

[Gjest Anonymous]

jeg vet med meg selv at hvis vi hadde fått barn på det nåværende tidspunkt, så hadde jeg antageligvis gått på veggen av frustrasjon...svigermor er nærmeste nabo, og hadde sikkert besøkt oss konstant(argh...),og jeg har bare bodd her et år, så nettverket er foreløbig begrenset til etpar venninner som er travle studenter på dagtid(noe jeg også er når jeg bare ikke er sjuk...).

Et godt nettverk er mye av løsningen, så helt enig med deg, Popelka.. Og mennesker UTEN spedbarn som man kan være sammen med på dagtid uten å snakke om mosing av gulrøtter og fargen på bæsj...

Nei, jeg får visst vente noen år til!

(trådstarter)

[Gjest gjesta]

Jeg storkoste meg når jeg hadde permisjon! Den første tiden fløy avgårde, som en annen nevnte her - jeg skulle bli kjent med det lille nye mennesket jeg hadde fått ansvaret for, og det er en "sakte-tid-jobb". Med det mener jeg at jeg kunne bruke timesvis bare på å kose, se på, ta på og nyte denne lille skapningen. I akkurat den fasen tillot jeg meg selv å miste oversikten over mangt og mye her i verden, det var godt å kunne være navlebeskuende i en periode - og ja, det dreide seg om pupp, om søvn, om raping og sovestilling.

Så ble bebisen litt større og da fikk jeg en rytme i dagene mine. Ganske hektisk rytme i grunnen, for det er slik jeg liker å ha det. Noen dager var det trening, andre dager var det tur. Det var matlaging, husarbeid og det var kosing med baby. Det var også treff med andre i tilsvarende situasjon og ekstra kontakt med familie.

Hele tiden visste jeg jo at det var snakk om en begrenset periode - og jeg opplevde at permisjonstiden fløy. Når den var over var det helt ok å begynne å jobbe igjen.

Jeg kunne ikke tenke meg å være hjemmeværende nå som barna er større. Men permisjonstiden var noe for seg selv, det var det ene året i barnets liv der kontakten var ny, prøvende og famlende, det var en tid jeg aldri ville vært foruten.

[Gjest Leola]

Jeg tenker tilbake på mine to barselspermisjoner med glede. Det var rett og slett en herlig tid :-) jeg kunne godt hatt dobbelt så lang tid hjemme.