Dagen din som ufør/ på aap eller sånn

[AnonymBruker]

Jeg går på aap og sannsynligvis vil jeg nok ende opp som ufør. Tror jeg skriver denne som AB så lenge, men er ikke viktig for meg om jeg blir gjenkjent eller ei. Kanskje jeg sier hvem jeg er senere. Bare nysgjerrig på hvordan dere bruker dagene deres og hva dere orker. Sikkert noen mennesker som vil hoppe inn i tråden for å si hvor forferdelige vi er som orker ditt eller datt, men det driter vi i, så det går bra Bare så det er sagt, dette er ingen konkurranse om å ha det verst, det er ment som en tråd der man kan dele hverdagen og kanskje lufte frustrasjonene man noen gang føler, men som man må lære å leve med. Jeg tenker de fleste av oss opplever å bli dømt i hverdagen, så vi har ikke mangel på fordømming fra dere friske som skulle lese dette. 

--

Uansett, en dårlig dag:

Våkner opp. Kommer an på hvor sliten og stiv jeg er i kroppen, står opp etter 5-50min.

Starter PC-en. Setter meg der og leser nyheter og diverse forum. Sløver

Om jeg føler meg like ille eller verre etter noen timer legger jeg meg på sofaen og ser på utsikten/ stirrer på veggen

Sitter mer på PC-en og oppdaterer nyeste innlegg på kg. Orker ikke annet. Shitposter litt

Hører litt musikk. Ser videoer på youtube som ikke er for lange og som ikke krever så mye konsentrasjon

Legger meg. Føler jeg meg veldig dårlig kan jeg sitte oppe lenge

---

Bra dag

Står opp og har ork til å lage kaffe

Leser forum og nyheter

Gjør husarbeid. Viktig å gjøre mest mulig når man har en god dag

Så kan jeg velge: gå tur ELLER gjøre noe sosialt. Går jeg tur føler jeg meg søvnig resten av dagen, soving gjør det som regel verre. Har ikke noe særlig til sosialt nettverk annet enn kjæreste og moren min. "Heldigvis" er jeg en person som har lite behov for sosial kontakt, så det er ikke et savn i livet mitt. Jeg tror nok venner hadde vært bra for min sosiale utvikling, men jeg har ikke ork til det.

Spille. Jeg orker ikke spille PC spill om jeg er sløv og dårlig, men er jeg litt bedre spiller jeg mye. Selv på bra dager er det begrenset hva jeg orker, PC spill er stimulerende samtidig som mange spill ikke krever så mye av meg.

Legger meg

--

Som regel klarer jeg å akseptere at dette er hverdagen min, men der er noen dager der jeg blir skikkelig sint og frustrert over at dette kanskje er resten av livet mitt. Men jeg prøver alltid vende tankene inn på de små, positive øyeblikkene. Fokuserer på ting jeg kan klare. Spare penger til egen bolig, eller planlegge å få flere katter når jeg flytter til et sted der jeg kan ha det. Planlegge å begynne male litt når jeg har energi til overs, kanskje skrive. Så langt har jeg klart å ikke falle i depresjon.

Anonymkode: a09cf...3ad

[Gjest Tsunade]

Hei på deg, TS. Er selv delvis varig ufør, og på AAP for resterende, Har vært flere runder med forskjellig sykdom i løpet av denne tiden, så det er litt sånn opp og ned, til og fra, med formen og energien. Min beste medisin på en dårlig dag er å komme meg ut i frisk luft, om det så bare er å snike meg ut på den knøttlille balkongen uten at naboene ser meg. På en veldig dårlig dag må jeg bare holde meg i ro, enten jeg liker det eller ei.

Ønsker deg alt godt

[Gjest Tsunade]

Skriver litt mer jeg Slik du TS, beskriver en dårlig dag, slik hadde jeg det hver dag i flere år, men jeg hadde ikke pc, internett eller tv. Ingen venner, ingen å snakke med i hverdagen. Jeg var alene med meg selv hele tiden, og da ble jeg nødt til å finne ut av mye på egenhånd, Litt etter litt har jeg fått det bedre, har håp om å få det enda bedre for det er fortsatt en del som gjenstår. Kjenner igjen tanken "Er det dette som er mitt liv?" Kan føle sorg og fortvilelse over at livet mitt er som det er; det er ikke alltid det hjelper å tenke "Det kunne vært verre!" Ikke når jeg ser hva jeg har gått glipp av eller mistet. Men det er nettopp da det gjelder å holde fast ved de gode tingene, hver eneste lille bit; holde dem fast og gni dem grundig inn til de sitter.

Jeg har jo pc og internett nå da, hurra! Har lett opp gamle profiler og gamle interesser, sånn som musikk og animasjonsfilmer av mange slag. Er nødt å holde meg selv i litt nakken sånn at jeg ikke gror helt fast foran data'n - men så liker jeg jo å røre på meg. Skriver sååå saaakte på pc, men det er vel bare øvelse som skal til. Jeg er nok mer vant til å bruke hendene praktisk.

Vil si takk til deg, TS, for at du startet denne tråden, kjempefint gjort!    Håper flere kan komme innom!

[AnonymBruker]

Takk for svar. Man må klamre seg fast til de små positive ting, ja. Man merker også at mange i familie unngår en fordi de tenker at du lyver. Jeg har heldigvis kjæresten min, ellers hadde jeg kanskje ikke overlevd så lenge.

Anonymkode: a09cf...3ad

[Gjest Tsunade]

Ikke glem at du også har deg selv, og at du er noen som er verd å ta godt vare på   

[AnonymBruker]

Jeg er på AAP og begynner å bli relativt frisk. Jeg kjeder meg ofte for tiden og blir litt rastløs om dagene så jeg må hele tiden finne på noe småting å gjøre. Står opp når jeg våkner som regel i halv ni tiden, bruker en times tid, halvannen på å stelle meg og spise frokost. Setter gjerne på radioen om morgenen fordi det blir mye triveligere stemning med en gang.

Er blitt flink til å gjøre husarbeid, tar oppvasken med en gang, setter på en maskin med tøy i ny og ne og bretter tøy uten at det er et ork. Støvsuger nå to til tre ganger uken og vasker leiligheten en gang i uken. Slik var det ikke før fordi det kun var energi til å stå opp, stelle seg og spise frokost, så det er veldig godt å se hvor stor forskjell det er blitt.

Det jeg sliter med fortsatt er hvis det skjer flere ting jeg føler tar mye energi, på en og samme dag så får jeg problemer med å sjonglere det og føle at jeg ikke kommer til å mestre hva enn de tingene er, det føles som det skjer alt for mye på en gang og at jeg på sett og vis mister den lille kontrollen jeg har over de tingene jeg vet jeg mestrer nå. Det føles som alt raser sammen.

Da er det lett å trekke seg unna alt og bare være i sin lille boble hvor alt er linet og tilrettelagt her hjemme. Jeg hadde nok aldri greid å fungere i en 100% studiehverdag og i tillegg hatt en jobb ved siden av, det hadde blitt for mye, eller det å ha mange sosiale relasjoner eller nære vennskap å skulle pleie hver uke.

Jeg synes det er veldig energikrevende med vennskap og holder folk ofte på en armlengdes avstand helt ubevisst. Jeg håper det kommer til å bedre seg, for man vil jo opprettholde de gode relasjonene man har i livet sitt. Det er vel kanskje underbevisstheten min som sier i fra hvor mye jeg kan tåle akkurat nå. 

Anonymkode: d3864...471