2 katter som ikke fungerer sammen

[AnonymBruker]

Vi har en huskatt på 4 år fra før. Så adopterte vi en kattunge fra dyrebeskyttelsen. Denne kattungen ble født inne med mor under trygge omgivelser, så den er ikke noe redd. Tvert imot er den aktiv, leken og utrolig trygg på alle områder. 
Men vår "gamle" katt har ikke fått den samme kjærligheten for den nye kattungen som vi har. Kattungen har vært her i 1,5 mnd nå, og vi har gjort det på den "riktige" måten - introdusert med først lukt, så synet av hverandre, så direkte møte. 
Problemet er at kattungen hopper på gamlekatten, noe som alltid resulterer i skrik og krangel. Når dette ikke skjer så greier de å være i samme rom uten at noe skjer, men kattungen er dessverre for aktiv for han. 
Vi leker så mye som vi kan, jeg har til og med aktivisert kattungen en hel dag på forskjellige områder uten at det gjorde det noe bedre. Fremdeles hopper han på ryggen til gamlekatten og skal leke. I de situasjonene bryter vi de opp slik at de ikke får noen skader. 

Vi lurer på om vi rett og slett må prøve å adoptere videre. Det er egentlig det siste jeg vil, så derfor spør jeg om råd. Jeg elsker begge kattene, men jeg er jeg må gjøre noe. Kattungen er for øvrig kastrert og snart 5 mnd gammel. Jeg vet han kan roe seg med tiden, men jeg tviler på at det er snakk om mye. 

Er det rett av meg å bryte de opp? Hva kan jeg gjøre for at dette skal bli bedre? 

Anonymkode: 8832b...b3b

[PaperFlower]

Hadde jeg vært deg hadde jeg rett og slett ventet litt til.  

Katter pleier som oftest å "ordne opp" i sånne ting selv. Til slutt vil kattungen lære at denne voksne katten bestemmer og h*n ikke vil leke. Personlig pleier jeg heller ikke å bryte opp i eventuelle krangler, med mindre det er så alvorlig at en eller begge er i ferd med å skade seg såpass at det blir en dyrlegetur, f.eks ved at den som prøver å komme seg unna ikke klarer det. Men som oftest vil den som er nederst i rangstigen (i dette tilfellet den yngste) trekke seg relativt fort. De må nesten lære seg å krangle litt, finne ut hvem som er sjefen i huset og lære seg at krangling/leking med andre katter kan bety alvor.

De aller, aller fleste kattunger vil roe seg med tiden. Jeg har vokst opp med 10-15 katter alt i alt, og jeg tror kanskje én eller to av de har fortsatt å være ekstra leken og hyper i sine voksne år. Jeg ville ventet et par måneder til før jeg hadde omplassert kattungen. Med bare 5 måneder bak seg gjør den egentlig bare det en kattunge skal gjøre. Teste grenser, leke, finne ut hvem som er lekekamerat og hvem som er sjef, osv.

Og så lenge de klarer å være i samme rom uten at helvete bryter løs så er det et veldig godt tegn. Etter min personlige mening.  

[Gjest skjære]

Bruker gamlekatt klør når dette skjer? Dersom gamlekatt ikke er vant til andre katter, så kanskje han bare ikke skjønner at det går an å "si fra" på en litt mindre dramatisk måte. At han er litt paranoid ovenfor andre katter da han er vant til at de skal slåss? Om han ikke bruker klør, så tenker jeg at det ikke er en umiddelbar fare at han blir sint. Verre om han prøver skade kattungen.

Jeg tenker at det er fortsatt gode muligheter for at kattungen lærer seg å respektere den andre sine grenser og at de begynner å tåle hverandre. Jeg har hatt tre katter som alle mislikte hverandre noe, hehe, men det gikk seg til. Skal sies at den ene katten var veldig "diplomatisk" og tålmodig mot andre katter, så det gjorde nok sitt for at det ikke ble slåssing. Den andre katten likte ikke å slåss, men likte heller ikke den tålmodige katten og kunne knurre på den. Den tredje katten var sky og holdt seg mye for seg selv.

Men når alt kommer til alt må se an personligheten på katten. Noen katter vil kanskje alltid ha problem med andre katter. Om det er grunnet "traumer" (mener ikke menneskeliggjøre katter her, men det er ganske tydelig at en dårlig kattungedom kan påvirke kattens oppførsel i voksen alder veldig mye) eller andre ting. Mens andre katter kan virke håpløse, men de blir bedre etter en lang stund

Den tredje, sky katten er den eneste jeg har nå, da de andre to døde. Den katten blomstret når den ble alenekatt. Den ble mer kosete og oppsøkte mer kontakt. For noen katter er det nok best å være alene. Denne katten jeg har er litt skadet fra en "traumatisk" barndom. Jeg ville nesten sagt den har katteautisme , man får ikke den samme "kontakten" fra den katten som jeg fikk fra de andre. Det virker også som om den har større problemer med å forstå oppførselen til menneskene i huset i forhold til de andre kattene. De andre kattene forstod når jeg brukte morsk stemme, denne katten bare ser på meg når jeg bruker morsk stemme. Og den blir veldig raskt stresset av bevegelser. Nå blir dette litt utenfor, tenkte bare fortelle litt mer om hvor mye personligheten til katten har å si

Endret 18. november 2016 av skjære

[Minya]

Det kan ta lang tid før to ukjente katter blir enige med hverandre, SÆRLIG om den ene er en kattunge som ikke enda snakker flytende katt.

Gi det tid. Ikke gå imellom med mindre det spruter blod. Minstepus må lære at om han vil leke leken, så må han også tåle steken. Det gir du ham ikke sjanse til nå, fordi du bryter det opp før det kommer til "minstepus lærte en lekse"-punktet.
Gamlepus lærer nok minstepus hvor skapet skal stå når minstepus ikke lenger har kattunge-kortet å trekke.

Endret 18. november 2016 av Minya