En litt annerledes "er jeg tjukk?"-tråd (bilder) .

[AnonymBruker]

Vet mange misliker slike tråder (og da er det vel bare å holde seg unna dem..?), men jeg trenger litt hjelp her.

Har seg slik at jeg fra sommeren ifjor til sommeren iår gikk ned veldig mye i vekt, så traff jeg veggen totalt i juni, og på to måneder hadde jeg lagt på meg 13 kilo. Når jeg ser tilbake nå, innser jeg at jeg var deprimert, og kompenserte med å overspise enorme mengder mat. Har fått hjelp for depresjonen, og det går bra psykisk. 

Var kjempeflink med kostholdet før, og måtte nesten anstrenge meg for å få i meg 1600 kalorier. Mistet mye muskelmasse, og forbrenningen min er en del lavere enn den var før. Det er selvsagt ingen unnskyldning, men likevel veldig demotiverende. Forbrenner i gjennomsnitt 2300 kalorier hver dag. Spiste 2000 kalorier i to uker og gikk opp 0,5 kg. 

 

Jeg var veldig tynn i sommer, og måtte bruke lang tid på å venne meg til å ikke være tykk lengre. Så når man har gått flere måneder og slavisk fortalt seg selv at du er tynn, er det veldig mindfuck å plutselig ikke være så tynn. Hodet henger ikke helt med da jeg la på meg helt forferdelig fort. Selv om jeg ikke er deprimert lengre, tror jeg alle hadde blitt veldig nedstemt av å plutselig rase opp i vekt. 

 

Det er utrolig vanskelig å gå ned i vekt nå, og hovedproblemet ligger i at jeg ikke er særlig motivert. Har gått ned over 35 kg, og vil ikke bli like tynn som før, så jeg unnskylder meg hele tiden med "jeg vet jeg er flink når jeg først starter. Jeg kan jo dette. Har gått ned 35 kilo, da er ti kilo barnemat". Problemet er at jeg unnskylder meg så lenge at jeg er redd for å ikke komme igang igjen. Så nå spiser jeg mellom 1600-1800 kalorier noen dager, og sikkert 2300-2600 kalorier andre dager. Gjennomsnitter ligger på rundt 2300

Slik ser jeg ut nå:

Legger ved bilde av hvordan jeg så ut før jeg gikk opp i vekt, da jeg hadde gått ned rundt 35:

Så jeg lurer på - Er jeg tjukk? Noen som har opplevd det samme? Noen som har råd?

Anonymkode: bed20...0d3

[AnonymBruker]

Synes det er svært vanskelig å se noe som helst på de bildene, men jeg ser i alle fall ikke en tykk person

Anonymkode: 04da1...57d

[AnonymBruker]

Nei du er ikke tjukk. Men vil anbefale deg å trene styrke og kondisjon for å øke muskelmasse og dermed forbrenning. Spis sunn mat som metter, sov nok, tren om enn det bare er spaserturer i tempo og baseøvelser. Ikke fokuser på tallene på vekta. 0.5kg + - kan være vann, og ofte kan stress og mens påvirke vekta, men speilet kan man stole på! Synes folk her inne er veldig opptatt av antall kilo. Fokuser heller på helse og bruk speilet. 

Anonymkode: 406f7...b94

[AnonymBruker]

Du et lubben i alle fall. Sorry, men jeg gidder ikke lyve når du spør. Skjønner det er kjipt å ha gått fort opp i vekt. Vet akkurat hvordan det føles. Bare å hive seg rundt med slanking.

Anonymkode: 28d16...040

[hytteost]

Følger 

[AnonymBruker]

Er det virkelig 35 kilo forskjell på disse bildene? Eller 13? Jeg ser hvertfall ingen dramatisk forskjell, men mulig det skyldes en veldig posete bukse på nederste bilde. Rumpe og lår ser helt likt ut, forskjellen er vel en litt flatere mage på det siste bildet.

Synes ikke du er tjukk, men heller ikke direkte tynn - på noen av bildene.

Trening og et sunt kosthold er bra for deg uansett, ha heller fokus på det enn antall kilo

Anonymkode: a9884...917

[AnonymBruker]

Personlig synes jeg ikke du er tykk eller lubben på de nyeste bildene. Jeg synes du har en fin, feminin kropp, akkurat sånn som jeg ønsker jeg hadde.  

Legg på 20 kg og jeg hadde kanskje syntes du var "lubben".

Legg på 20 kg til, så hadde jeg kanskje syntes du var "tykk".

Akkurat nå synes jeg du er pen!

Anonymkode: b815a...bc2

[AnonymBruker]

Jeg nekter å tro at det er 35 kg i forskjell på de bildene. 

Anonymkode: 299b7...5e2

[mintgrønn]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg nekter å tro at det er 35 kg i forskjell på de bildene. 

Anonymkode: 299b7...5e2

Det er jo ikke det heller. Det øverste bilde er hvordan hun ser ut nå, det nederste bildet er fra da hun var på det tynneste nå i sommer, 10 -13 kilo lettere.

[Pringle]

Jeg har vært gjennom noe lignende. Jeg har vært overvektig; ikke egentlig noen jojo-slanker, men gikk ned 20 kilo i 2006, raskt opp igjen store deler av det, så raskt ned igjen, og så sakte opp, bikket akkurat kategorien "fedme" da jeg tok tak igjen i 2013. Jeg nådde normalvekt etter et år og har holdt stabil vekt i to år nå, noe jeg aldri har fått til tidligere - selv om jeg "lovte meg selv at jeg aldri skulle bli overvektig igjen" i 2006. Et så annerledes resultat skyldes at jeg gjør det meste annerledes nå.

Tidligere har jeg basert innsatsen på flinkhet, motivasjon, og det gikk kjempebra så lenge jeg var "i siget", og ingen "saboterte" meg. Jeg tenkte at siden det gikk så fint, kom det til å fortsette å gå fint. Men det gjør ikke det så lenge hvis motivasjonen er "utvendig" - feks det å være "tynn". Jeg måtte begynne å tenke og leve som en normalvektig for å kunne beholde en normalvektig kropp. 

Jeg trodde at jeg måtte trene jevnlig for å holde vekta. Jeg trodde at jeg måtte spise slankemat for å ikke bli tjukk igjen. Når jeg overveide hva jeg skulle spise, spurte jeg meg selv "hva kan jeg spise her som er sunt". 

Sånt holder ikke i lengden. Og det er bare "i lengden" som betyr noe. 

Jeg husker jeg tenkte "jeg er jo tynn, jeg kan spise hva jeg vil!". Jeg var allerede klar for å la meg "sabotere". Så var det frislipp av alt jeg hadde forsaket - sjokolade, potetgull og is ble etterhvert det jeg baserte inntaket mitt på. Mat smakte kjedelig. Jeg ble matlei. Men det jeg ikke tenkte over, var at "mat" for meg var slankemat. Såklart man heller vil ha sjokolade enn riskaker, når man har valget. "Vanlig" mat så jeg på som "bortkastet", for det var "verken fugl eller fisk"; like "usunt" som godteri, og "kjedelig".

Det slo meg ikke at "alt-eller-itt'no"-innstillingen kunne ha noen sammenheng med at jeg slet sånn med vekta.

Nå har jeg en helt annen innstilling. Jeg driver ingen planlagt og systematisk trening, men jeg kommer meg ut hver dag, går turer, gjør meg ærend, danser. Jeg spiser alt jeg vil ha, men ikke alt på en gang, og ikke hele tiden. Jeg styrer unna mat som ikke har bremser. Jeg spiser måltider, og bare til måltidene. Jeg spiser det jeg har lyst på, når jeg trenger det. Jeg gjør unntak, men ikke så ofte at de blir regler. Noen ganger må jeg si nei til meg selv. Noen ganger suger det, og kraftig også. Og noen ganger klarer jeg ikke å stoppe meg selv engang. Men jeg følger planen så konsekvent at alle "avvik" over tid jevner seg ut. Jeg veier meg hver dag og har som mål en vekt som svinger innenfor tre kilo.

Jeg tillater meg å ikke kommentere bildene dine. Du må selv avgjøre om du skal sette i verk tiltak og isåfall hvilke.

[CoolSistah]

2 timer siden, Pringle skrev:

Jeg har vært gjennom noe lignende. Jeg har vært overvektig; ikke egentlig noen jojo-slanker, men gikk ned 20 kilo i 2006, raskt opp igjen store deler av det, så raskt ned igjen, og så sakte opp, bikket akkurat kategorien "fedme" da jeg tok tak igjen i 2013. Jeg nådde normalvekt etter et år og har holdt stabil vekt i to år nå, noe jeg aldri har fått til tidligere - selv om jeg "lovte meg selv at jeg aldri skulle bli overvektig igjen" i 2006. Et så annerledes resultat skyldes at jeg gjør det meste annerledes nå.

Tidligere har jeg basert innsatsen på flinkhet, motivasjon, og det gikk kjempebra så lenge jeg var "i siget", og ingen "saboterte" meg. Jeg tenkte at siden det gikk så fint, kom det til å fortsette å gå fint. Men det gjør ikke det så lenge hvis motivasjonen er "utvendig" - feks det å være "tynn". Jeg måtte begynne å tenke og leve som en normalvektig for å kunne beholde en normalvektig kropp. 

Jeg trodde at jeg måtte trene jevnlig for å holde vekta. Jeg trodde at jeg måtte spise slankemat for å ikke bli tjukk igjen. Når jeg overveide hva jeg skulle spise, spurte jeg meg selv "hva kan jeg spise her som er sunt". 

Sånt holder ikke i lengden. Og det er bare "i lengden" som betyr noe. 

Jeg husker jeg tenkte "jeg er jo tynn, jeg kan spise hva jeg vil!". Jeg var allerede klar for å la meg "sabotere". Så var det frislipp av alt jeg hadde forsaket - sjokolade, potetgull og is ble etterhvert det jeg baserte inntaket mitt på. Mat smakte kjedelig. Jeg ble matlei. Men det jeg ikke tenkte over, var at "mat" for meg var slankemat. Såklart man heller vil ha sjokolade enn riskaker, når man har valget. "Vanlig" mat så jeg på som "bortkastet", for det var "verken fugl eller fisk"; like "usunt" som godteri, og "kjedelig".

Det slo meg ikke at "alt-eller-itt'no"-innstillingen kunne ha noen sammenheng med at jeg slet sånn med vekta.

Nå har jeg en helt annen innstilling. Jeg driver ingen planlagt og systematisk trening, men jeg kommer meg ut hver dag, går turer, gjør meg ærend, danser. Jeg spiser alt jeg vil ha, men ikke alt på en gang, og ikke hele tiden. Jeg styrer unna mat som ikke har bremser. Jeg spiser måltider, og bare til måltidene. Jeg spiser det jeg har lyst på, når jeg trenger det. Jeg gjør unntak, men ikke så ofte at de blir regler. Noen ganger må jeg si nei til meg selv. Noen ganger suger det, og kraftig også. Og noen ganger klarer jeg ikke å stoppe meg selv engang. Men jeg følger planen så konsekvent at alle "avvik" over tid jevner seg ut. Jeg veier meg hver dag og har som mål en vekt som svinger innenfor tre kilo.

Jeg tillater meg å ikke kommentere bildene dine. Du må selv avgjøre om du skal sette i verk tiltak og isåfall hvilke.

Det er alltid så inspirerende å lese innleggene dine. 

Ts, jeg tror også at du vil ha mer igjen for å fokusere på tankegang og holdninger til mat, fremfor vekten. Synes absolutt ikke du er tykk heller.

[AnonymBruker]

hei TS,

Du er ikke tykk! Du er normal.

Jeg synes det ser ut som du bruker tøy i ca str 38/40? 

Jeg er selv ca 69 kilo, og 165. Jeg spiser normalt, en bit sjokolade om jeg vil, og så jogger jeg. Ikke mye, ikke lenge, men jeg tar meg en liten løpetur ut hver dag før middag. Dette har gjort at jeg har gått ned tre kilo i løpet av de siste to mnd. Det hjelper også masse på stress..kansje det hadde vært noe for deg?

Anonymkode: ff320...a4b

[AnonymBruker]

På 19. november 2016 den 8.59, AnonymBruker skrev:

Personlig synes jeg ikke du er tykk eller lubben på de nyeste bildene. Jeg synes du har en fin, feminin kropp, akkurat sånn som jeg ønsker jeg hadde.  

Legg på 20 kg og jeg hadde kanskje syntes du var "lubben".

Legg på 20 kg til, så hadde jeg kanskje syntes du var "tykk".

Akkurat nå synes jeg du er pen!

Anonymkode: b815a...bc2

Hva er vitsen med å svare om man ikke skjønner hva man svarer? 20 kg er ganske mye. Er man allerede normalvektig, kanskje i øvre skala, er man lubben før man når en 20 kgs-vektoppgang.

TS, du ser normalt slank ut - kan gå ned litt til, men absolutt ikke mye.

Anonymkode: d2ed9...c2f

[AnonymBruker]

På Friday, November 18, 2016 den 15.25, AnonymBruker skrev:

Vet mange misliker slike tråder (og da er det vel bare å holde seg unna dem..?), men jeg trenger litt hjelp her.

Har seg slik at jeg fra sommeren ifjor til sommeren iår gikk ned veldig mye i vekt, så traff jeg veggen totalt i juni, og på to måneder hadde jeg lagt på meg 13 kilo. Når jeg ser tilbake nå, innser jeg at jeg var deprimert, og kompenserte med å overspise enorme mengder mat. Har fått hjelp for depresjonen, og det går bra psykisk. 

Var kjempeflink med kostholdet før, og måtte nesten anstrenge meg for å få i meg 1600 kalorier. Mistet mye muskelmasse, og forbrenningen min er en del lavere enn den var før. Det er selvsagt ingen unnskyldning, men likevel veldig demotiverende. Forbrenner i gjennomsnitt 2300 kalorier hver dag. Spiste 2000 kalorier i to uker og gikk opp 0,5 kg. 

 

Jeg var veldig tynn i sommer, og måtte bruke lang tid på å venne meg til å ikke være tykk lengre. Så når man har gått flere måneder og slavisk fortalt seg selv at du er tynn, er det veldig mindfuck å plutselig ikke være så tynn. Hodet henger ikke helt med da jeg la på meg helt forferdelig fort. Selv om jeg ikke er deprimert lengre, tror jeg alle hadde blitt veldig nedstemt av å plutselig rase opp i vekt. 

 

Det er utrolig vanskelig å gå ned i vekt nå, og hovedproblemet ligger i at jeg ikke er særlig motivert. Har gått ned over 35 kg, og vil ikke bli like tynn som før, så jeg unnskylder meg hele tiden med "jeg vet jeg er flink når jeg først starter. Jeg kan jo dette. Har gått ned 35 kilo, da er ti kilo barnemat". Problemet er at jeg unnskylder meg så lenge at jeg er redd for å ikke komme igang igjen. Så nå spiser jeg mellom 1600-1800 kalorier noen dager, og sikkert 2300-2600 kalorier andre dager. Gjennomsnitter ligger på rundt 2300

Slik ser jeg ut nå:

Legger ved bilde av hvordan jeg så ut før jeg gikk opp i vekt, da jeg hadde gått ned rundt 35:

Så jeg lurer på - Er jeg tjukk? Noen som har opplevd det samme? Noen som har råd?

Anonymkode: bed20...0d3

Helt ærlig: kler du deg litt mer flatterende vil du kanskje føle deg bedre?  Bukser som strammer over litt magefett kler ingen! Du er ikke tykk, men heller ikke slank. Din trivselvekt vet kun du selv.

Anonymkode: c251b...73d