Kultureliten

[Gjest Anonymous]

På TV2's Holmgang i går fikk representanter for den venstreintellektuelle elite lov til å vrenge sine innvoller ut i avsky for at FrP har foreslått og fått valgt inn tidligere Se og Høre redaktør Knut Haavik i kulturrådet (i seg selv en venstreintellektuell konstruksjon)

Her fikk de virkelig vist hvem de var: En liten navlebeskuende klikk som dyrker hverandre og uttrykker sin nedlatende holdning til "de brede masser" gjennom å hegne om "det smale kulturruttrykk", noe de selvsagt frykter at Haavik vil til livs.

For det er "det smale" som egentlig er det verdifulle, det har intrinsikal verdi fordi det er produsert av den selvoppnevnte elite, og er ment for den samme, selvoppnevnte elite.

Dette er noe de produserer dype samtaler om der de svever høyt oppe på sin rosenrøde sky

helt ute av kontakt med de som må betale regningen.

Når de stadig gjentar at det smale er så viktg, er det en (indirekte) måte å uttrykke sin forakt

overfor den gemene hop på. For de har "Elg i solnedgang" hengende på veggen, og de leser kun Morgan Kane, Margit Sandemo og Se og Hør.

Det var befriende å høre Haavik eksemplifisere "keiserens nye klær" i kulturpolitikken,

og han sa han ville spille rollen til den lille gutten som sto i grøftekanten og ropte ut at keiseren jo ikke har klær på.

At Anders Heger gjorde sitt ytterste for å nedgradere slike utsagn er lett å forstå, han

gjorde iherdige forsøk på å klassifisere dette som "populistisk eksemplifisering". Og da kan man ikke ta dem alvorlig, må vite. Man må selvsagt "se helheten", man må ikke bryte denne ned i 1000 eksmpler på fjolleri, for da blir det hele litt vanskelig. Da må han svare på det naturlige spørsmål: Vil 1000 fjollete enkelteksempler summere seg til annet enn en fjollete helhet? Slike problemstillinger må for all del unngås, derfor er det viktig å nedgradere Haaviks rolle i en slik debatt mest mulig.

Hvem er så disse "intellektuelle"? Hva betyr ordet intellektuell?

Vel, det er mer interessant å observere hva det ikke betyr: Det betyr ikke intelligent, det må bety noe annet: Kanskje "nedlatende overfor den gemene hop" er et godt forslag?

Skuespillerforbundets formann (forkvinne) Agnete Haaland gikk nærmest fra konseptene der hun satt og viftet med FrP's kulturprogram, og hamret i vei mer og mer usammenhengende (stadig rødere i toppen av indignasjon),

men hun klarte til slutt å konkludere at om FrP fikk fjernet all den støtte de vil fjerne ville Norge mer eller mindre forsvinne.

Dette var første antydning av bekreftelse på mistanken om at intellektuell ikke nødvendigvis betyr intelligent.

Hun tok seg ikke bryet med å forklare hvorfor "Norge ville forsvinne" om hun ikke lenger kunne stå på en scene på skattebetalernes regning og fremsi sine replikker for noen få hundre i salen. Tilsvarende for andre deler av kulturlivet selvsagt, vil Norge forsvinne om forfattere av "smal litteratur" og smalt lyrisk vås ikke lenger blir innkjøpt?

Og tenk om man må betale direkte for å låne en bok på bibliteket, en tier f.eks?

Vil Norge forsvinne da?

Så har vi denne Espen Thoresen da, (jeg har bare hørt navnet) han har visst et eller annet program på NRK P2, P3 eller hva (hører aldri på det). Han må ha vært elitesidens folkelige alibi,

der han satt og prediket noe han sikkert trodde skulle være argumenter mot Haavik.

Han var såpass lite artikulert at det ikke var helt lett å følge med i hans videverdigheter.

(Han kunne lært litt av den velsoignerte Anders Heger, som har en passende politur for en venstreintellektuell)

Denne Thoresen må være mediakjendis (slik jeg forsto det) for han var en av de "kraftigste kritikerne" mot utnevnelesen, og det var visst så interessant at han måtte få bli med i Holmgang.

Det var da "selvoppnevnt" i forbindelse med "elite" virkelig fikk ny mening.

Her kom iallfall neste antydning av at intellektuell ikke nødvendigvis betyr intelligent.

Etter hva jeg kan forstå må "intellektuell" også bety "tilhenger av parasittisme". Diskusjonen dreide seg hele tiden om deres angst for at det skulle bli mindre av skattebetalernes penger tilgjengelig når den FrP-oppnevnte Knut Haavik tiltrådte.

Den venstreintellektuelle eliten legger for dagen en dårlig skjult forakt for det produktive liv. Dette er noe de laverestrående driver med. De er å ligne med leilendingene der de strevde ute på jordene i Middelalderen, de selv ønsker ikke å bli tilsmusset med slikt, deres ambisjon er kun å leve av det leilendingene produserer.

Feudaltenkningen i modernisert variant skinner klart igjennom hos de venstreintellektuelle. I det gamle Europa var adelen hevet over arbeid og produksjon, men det var en selvfølge at de skulle disponere resultatet av arbeidet og produksjonen, mens de ellers drev med sine fornemme sysler og sine intriger seg imellom.

Og de som måtte produsere hadde ingen ting med å opponere, almuen måtte bare holde kjeft.

Det er svært lett å se parallellen til dagens venstreintellektuelle.

Dessverre var det ingen som angrep dem langs disse linjene på Holmgang i går, men et slikt angrep er herved nå produsert og det legges ut på Interenett for noens fonøyelse og andres ergrelse.

[Gjest Valhalla]

Haha genialt innlegg.

[Superlammet]

Vanvittig bra skrevet.

[Gjest Anonymous]

--Dette er noe de produserer dype samtaler om der de svever høyt oppe på sin rosenrøde sky

helt ute av kontakt med de som må betale regningen.

"kultureliten" er nok ikke helt ute av kontakt med (eller uten kontakt med, som er en bedre forulering) med de som betaler regningen ettersom "kultureliten" faktisk er avhengig av å søke pengestøtte for å finansiere arbeidet sitt, og MYE tid går med på å dokumentere tidligere arbeider, skrive søknader og vente på penger. Det er SVÆRT få mennesker i Norge som driver med kulturproduksjon som ikke har trengt pengestøtte, enten i starten av karrieren, eller gjennom karrieren. Norge er et lite land med få innbyggere, og muligheten for å produsere kultur OG tjene penger på det begrenser seg til sommerrevyer (hm - de får kanskje støtte de også) og reklamefilmer. "kultureliten" og andre kulturprodusenter og -konsumenter betaler også skatt.

--Når de stadig gjentar at det smale er så viktg, er det en (indirekte) måte å uttrykke sin forakt

overfor den gemene hop på. For de har "Elg i solnedgang" hengende på veggen, og de leser kun Morgan Kane, Margit Sandemo og Se og Hør.

Dette kan jeg til en viss grad forstå, og jeg forstår at du opplever dette som arroganse. Det ER mye arroganse ute og går når det gjelder kultur - "eliten" ser ofte ned på folk med mindre interesse/kunnskap om emnet, og omvendt. Du ser jo også ned på de deler av kulturen du ikke forstår, og som du (uten å ha sett, lest eller satt deg inn i de ulike uttrykkene) mener ikke trenger pengestøtte.

--Da må han svare på det naturlige spørsmål: Vil 1000 fjollete enkelteksempler summere seg til annet enn en fjollete helhet? Slike problemstillinger må for all del unngås, derfor er det viktig å nedgradere Haaviks rolle i en slik debatt mest mulig.

Selvfølgelig er det ikke representativt å bruke 1000 fjollete enkelteksempler for å skape et bilde av "kulturelitenorge". Derfor er problemstillingen uinteressant. Men hvordan skal folk som ikke har greie på kultur skille det fjollete fra det verdifulle? Synes også Heger var unnvikende på dette området, det er klart at debatten satte folk på begge sider i forsvarsposisjon, men det er heller ingen bra inntreden i Kluturrådet å nevne eksempler som virker fjollete i den sammenhengen de blir tatt opp i, men som faktisk kanskje er del av en større helhet som ER interessant.

--Skuespillerforbundets formann (forkvinne) Agnete Haaland gikk nærmest fra konseptene der hun satt og viftet med FrP's kulturprogram, og hamret i vei mer og mer usammenhengende (stadig rødere i toppen av indignasjon),

men hun klarte til slutt å konkludere at om FrP fikk fjernet all den støtte de vil fjerne ville Norge mer eller mindre forsvinne.

Der er klart at med et kulturprogram på to sider, hvor målet (om enn forhåpentligvis uoppnåelig) er å fjerne all offentlig støtte til kulturlivet provoserer enhver som jobber med, produserer eller interesserer seg for kultur. Som nevnt tidligere, Norge er et lite land, og det er ikke mange kunstnere, forfattere, regissører osv (også av de mer kommerse, dog ikke kioskforfattere eller hobbymalere) som ville klart seg eller drevet med det de gjør uten offentlige støtteordninger. Det er ikke slik at disse vasser i penger. Hvis du leser tildelingslister for kunsterstipender vil du se at de færreste anerkjente kunstnere får større enkeltsummer - og de må søke på nytt og håpe på positivt svar når pengene begynner å ta slutt. dette er en usikker situasjon ikke en gang uføretrygdede bør misunne dem. Garanti-inntekt (som såvidt jeg vet ligger på ca 150 000 i året) er det nesten ingen som får før de nærmer seg seksti. Det er slett ikke snakk om sære latsekker som lager ting INGEN skal forstå - man må faktisk dokumentere at man jobber hardt, ha kontinuitet i antall utstillinger (og bare det å komme inn på et galleri som utstiller er et nåløye) osv for å få stipender, men at ikke ALLE forstår det er jo en sorg for kunstneren og til forargelse for de som ikke forstår (men ærlig talt - har du prøvd?)

-- Tilsvarende for andre deler av kulturlivet selvsagt, vil Norge forsvinne om forfattere av "smal litteratur" og smalt lyrisk vås ikke lenger blir innkjøpt?

Og tenk om man må betale direkte for å låne en bok på bibliteket, en tier f.eks?

Vil Norge forsvinne da?

Hva mener du er smal litteratur? All litteratur? Det utgis faktisk svært mye god litteratur i Norge, og det er bare å beklage at vi leser for lite av den. Men at den er tilgjengelig - og gratis - på bibliotekene gjør det jo mulig for selv deg å låne en sær lyrikkbok med deg hjem og titte i den - uten at det koster deg en øre (for DA ville du vel ikke lånt den?)

--Feudaltenkningen i modernisert variant skinner klart igjennom hos de venstreintellektuelle. I det gamle Europa var adelen hevet over arbeid og produksjon, men det var en selvfølge at de skulle disponere resultatet av arbeidet og produksjonen, mens de ellers drev med sine fornemme sysler og sine intriger seg imellom.

Dette blir for dumt - det er da en forusetnig at "kultureliten" også produserer. De produserer altså kultur. Svært mange kulturprodusenter har også, tro det eller ei, vært avhengig av andre jobber (eller "skikkelige" jobber, som du vel vil kalle det) for å tjene penger. Forfatteren Tor Ulven jobbet blant annet som kranfører, han der som mottok Nordisk Råds Litteraturpris for noen år siden jobber som trikke- eller togfører. Og de fleste føler ikke noe nederlag ved å jobbe sammen med "vanlige folk". At man får mindre tid til å gjøre det man "vil", nemlig å skrive vakre bøker, er en annen del av problemstillingen.

Ellers får vi bare avvente hva som skjer med Haavik i Kulturrådet. Det er slett ikke sikkert han er så forferdelig, at også han er i stand til å sette seg inn i problemstillingene han vil møte der, og som han (heldigvis) innrømmer at han ikke har så god greie på. Han virker tross alt som en intelligent mann, og han er sikkert villig til å ta en åpen debatt, noe vi kan trenge på dette området.

med vennlig hilsen en intelligent venstreintellektuell (selv om jeg neppe har utdanning og posisjon nok til å regnes som reinspikka intellektuell)

[Gjest Anonymous]

--Dette er noe de produserer dype samtaler om der de svever høyt oppe på sin rosenrøde sky

helt ute av kontakt med de som må betale regningen.

"kultureliten" er nok ikke helt ute av kontakt med (eller uten kontakt med, som er en bedre forulering) med de som betaler regningen ettersom "kultureliten" faktisk er avhengig av å søke pengestøtte for å finansiere arbeidet sitt, og MYE tid går med på å dokumentere tidligere arbeider, skrive søknader og vente på penger. Det er SVÆRT få mennesker i Norge som driver med kulturproduksjon som ikke har trengt pengestøtte, enten i starten av karrieren, eller gjennom karrieren. Norge er et lite land med få innbyggere, og muligheten for å produsere kultur OG tjene penger på det begrenser seg til sommerrevyer (hm - de får kanskje støtte de også) og reklamefilmer. "kultureliten" og andre kulturprodusenter og -konsumenter betaler også skatt.

--Når de stadig gjentar at det smale er så viktg, er det en (indirekte) måte å uttrykke sin forakt

overfor den gemene hop på. For de har "Elg i solnedgang" hengende på veggen, og de leser kun Morgan Kane, Margit Sandemo og Se og Hør.

Dette kan jeg til en viss grad forstå, og jeg forstår at du opplever dette som arroganse. Det ER mye arroganse ute og går når det gjelder kultur - "eliten" ser ofte ned på folk med mindre interesse/kunnskap om emnet, og omvendt. Du ser jo også ned på de deler av kulturen du ikke forstår, og som du (uten å ha sett, lest eller satt deg inn i de ulike uttrykkene) mener ikke trenger pengestøtte.

--Da må han svare på det naturlige spørsmål: Vil 1000 fjollete enkelteksempler summere seg til annet enn en fjollete helhet? Slike problemstillinger må for all del unngås, derfor er det viktig å nedgradere Haaviks rolle i en slik debatt mest mulig.

Selvfølgelig er det ikke representativt å bruke 1000 fjollete enkelteksempler for å skape et bilde av "kulturelitenorge". Derfor er problemstillingen uinteressant. Men hvordan skal folk som ikke har greie på kultur skille det fjollete fra det verdifulle? Synes også Heger var unnvikende på dette området, det er klart at debatten satte folk på begge sider i forsvarsposisjon, men det er heller ingen bra inntreden i Kluturrådet å nevne eksempler som virker fjollete i den sammenhengen de blir tatt opp i, men som faktisk kanskje er del av en større helhet som ER interessant.

--Skuespillerforbundets formann (forkvinne) Agnete Haaland gikk nærmest fra konseptene der hun satt og viftet med FrP's kulturprogram, og hamret i vei mer og mer usammenhengende (stadig rødere i toppen av indignasjon),

men hun klarte til slutt å konkludere at om FrP fikk fjernet all den støtte de vil fjerne ville Norge mer eller mindre forsvinne.

Der er klart at med et kulturprogram på to sider, hvor målet (om enn forhåpentligvis uoppnåelig) er å fjerne all offentlig støtte til kulturlivet provoserer enhver som jobber med, produserer eller interesserer seg for kultur. Som nevnt tidligere, Norge er et lite land, og det er ikke mange kunstnere, forfattere, regissører osv (også av de mer kommerse, dog ikke kioskforfattere eller hobbymalere) som ville klart seg eller drevet med det de gjør uten offentlige støtteordninger. Det er ikke slik at disse vasser i penger. Hvis du leser tildelingslister for kunsterstipender vil du se at de færreste anerkjente kunstnere får større enkeltsummer - og de må søke på nytt og håpe på positivt svar når pengene begynner å ta slutt. dette er en usikker situasjon ikke en gang uføretrygdede bør misunne dem. Garanti-inntekt (som såvidt jeg vet ligger på ca 150 000 i året) er det nesten ingen som får før de nærmer seg seksti. Det er slett ikke snakk om sære latsekker som lager ting INGEN skal forstå - man må faktisk dokumentere at man jobber hardt, ha kontinuitet i antall utstillinger (og bare det å komme inn på et galleri som utstiller er et nåløye) osv for å få stipender, men at ikke ALLE forstår det er jo en sorg for kunstneren og til forargelse for de som ikke forstår (men ærlig talt - har du prøvd?)

-- Tilsvarende for andre deler av kulturlivet selvsagt, vil Norge forsvinne om forfattere av "smal litteratur" og smalt lyrisk vås ikke lenger blir innkjøpt?

Og tenk om man må betale direkte for å låne en bok på bibliteket, en tier f.eks?

Vil Norge forsvinne da?

Hva mener du er smal litteratur? All litteratur? Det utgis faktisk svært mye god litteratur i Norge, og det er bare å beklage at vi leser for lite av den. Men at den er tilgjengelig - og gratis - på bibliotekene gjør det jo mulig for selv deg å låne en sær lyrikkbok med deg hjem og titte i den - uten at det koster deg en øre (for DA ville du vel ikke lånt den?)

--Feudaltenkningen i modernisert variant skinner klart igjennom hos de venstreintellektuelle. I det gamle Europa var adelen hevet over arbeid og produksjon, men det var en selvfølge at de skulle disponere resultatet av arbeidet og produksjonen, mens de ellers drev med sine fornemme sysler og sine intriger seg imellom.

Dette blir for dumt - det er da en forusetnig at "kultureliten" også produserer. De produserer altså kultur. Svært mange kulturprodusenter har også, tro det eller ei, vært avhengig av andre jobber (eller "skikkelige" jobber, som du vel vil kalle det) for å tjene penger. Forfatteren Tor Ulven jobbet blant annet som kranfører, han der som mottok Nordisk Råds Litteraturpris for noen år siden jobber som trikke- eller togfører. Og de fleste føler ikke noe nederlag ved å jobbe sammen med "vanlige folk". At man får mindre tid til å gjøre det man "vil", nemlig å skrive vakre bøker, er en annen del av problemstillingen.

Ellers får vi bare avvente hva som skjer med Haavik i Kulturrådet. Det er slett ikke sikkert han er så forferdelig, at også han er i stand til å sette seg inn i problemstillingene han vil møte der, og som han (heldigvis) innrømmer at han ikke har så god greie på. Han virker tross alt som en intelligent mann, og han er sikkert villig til å ta en åpen debatt, noe vi kan trenge på dette området.

med vennlig hilsen en intelligent venstreintellektuell (selv om jeg neppe har utdanning og posisjon nok til å regnes som reinspikka intellektuell) - nå skal jeg på biblioteket og levere bøker jeg har lånt gratis, hvorav jeg har lest og likt noen, lest og mislikt andre og glemt å lese ytterligere. Men de var i hvert fall tilgjengelige.

[Gjest Anonymous]

(sorry, kom dobbelt... se bort fra det første, nesten like... det får være måte på intelligens også)

[Gjest Valhalla]

Hvorfor skriver du ikke med det vanlige nicket ditt?

[Gjest *Fiona*]

Hjeeeeeeeeeeelp :o

Puh. Kom meg igjennom :-)

Intellektuell betyr evnen til å tilegne seg kunnskap og måten man skal bruke den på, jf en (ikke ordrett) definisjon jeg fikk på det en gang. Slik sett mener jeg hvem som helst som ikke er direkte medføst hjerneskadd strengt tatt er en intellektuell, all den tid det å tilegne seg kunnskap og deretter kunne bruke den - vel er noe de fleste av oss klarer i større og mindre grad.

Nå finnes det jo mange som påberoper seg å være intellektuelle med en litt annne betydning av ordet - det er jo da det blir morsomt med "populistisk eksemplifisering" (gulp - var det tunga jeg svelget?) og hentydning til keiserens nye klær.

Jeg kan åpenbart ikke være særlig intellektuell, for selv om jeg elsker litteratur, kunst osv så er det ikke ALT som fascinerer meg like mye. Noen som husker finsk fjernsynsteater? Et eksempel på noe jeg som "intellektuell" sikkert burde ha gasset meg i, men som jeg like fullt glatt velger bort til fordel for lettere hjerneføde som en hvilken som helst underholdningsfilm for eksempel. Dumme meg!

Så jeg fratrer frivillig gruppen disse fine menneskene anser seg som en del av og innretter meg AKKURAT som det passer meg uten den minste snev av dårlig samvittighet og uten å føle meg dum av den grunn.

Men akkurat Haavik...? :o

Jeg beklager, men DER synes jeg likevel de har skutt bom. Se gjerne bort fra hvilket blad han har styrt, men jeg synes bare han generelt gjør en litt tåpelig figur, og troverdigheten hans i mine øyne ligger ganske langt nede på skalaen.

Men for all del. Jeg elsker overraskelser. Rarere ting har skjedd

God tabloid helg da dere!

[Gjest Valhalla]

Venstreintelektuell er en konstruksjon de selv har smykket seg med.

[Gjest Anonymous]

Hvorfor skriver du ikke med det vanlige nicket ditt?

hvis det er meg du sikter til (som svarte på det første innlegget) er jeg ikke, og har aldri vært, registrert bruker på forumet her. Sorry, skjønner jo at man vil ha en hund å henge halen på, men...

Fiona: jeg er enig med deg - selv om finsk fjernsynsteater neppe regnes som hjerneføde for noen som helst. At en mystisk liten elite skal bestemme "alt" om hva som er bra/dårlig kultur er selvsagt ikke riktig. Men at en gruppe mennesker som arbeider innen feltet og er mer interessert, og har større kunnskaper om det enn de fleste, skal få lov til å være med på å bestemme hvordan kulturpolitikken skal være og dels hvor pengene skal gå hen, synes jeg er rett og rimelig.

Jeg selv er feks ikke særlig interessert i idrett (som også er en del av kulturen vår...) - men av den grunn forbeholder jeg meg ikke retten til å sitte i Idrettsforbundet og nekte basketlag penger fordi jeg ikke skjønner reglene der...!

(kulturbudsjettet er heller ikke noe stort pengesluk - vet ikke hva dere vil bruke pengene på, men så mange meter tunnel på Nordvestlandet eller sykehjemsplasser ville det ikke blitt. Men dere ønsker vel privatisering og større lønnsomhetskrav der også)