Ved bekymringsmelding til barnevernet

[AnonymBruker]

Hvis en mor som sliter psykisk blir meldt til barnevernet av helsepersonell, gjerne da i samråd med mor. Altså at mor og helsepersonell har hatt en dialog om dette og når det har kommet til et punkt hvor helsepersonell blir bekymret om mors tilstand går ut over ungene, så har de i samråd med mor valgt å sende inn bekymringsmelding. 

Hva blir egentlig å skje da? Kommer de på hjemmebesøk?  Hva hvis de ser at moren klarer å fungere godt nok, om enn ikke optimalt, blir saken henlagt da? Eller vil de uansett på bakgrunn av mors helse og atferd når barna er hos far, bestemme at ungene må bo mest hos far for å unngå at barna over tid blir negativt påvirket av at moren har det vanskelig? 

Altså det er ikke sånn at mor forsømmer ungene. De har rene klær, sunn mat, legges til faste tider og mor prøver å fylle helgene med litt aktiviteter. Det som er problemet er at moren har noe kortere lunte og sliter med å oppriktig føle engasjemang i samspill med ungene, selv om hun gjør så godt hun kan for å skjule dette for barna. I tillegg blir hun selvdestruktiv når ungene er hos faren. Dvs hun er det når hun har ungene også, men klarer å unngå å gi etter for atferden når ungene er i hus. 

Moren har forresten alltid blitt oppfattet som en god og ressurssterk mor av folk rundt, bedre mor enn far er far. Også helsepersonell, men er nå inne i en veldig vanskelig tid, og er nok derfor per tiden en dårligere forelder enn det faren er når det kommer til å aktivisere barna sosialt sett. Fortsatt flinkere til praktiske ting som ernæring, rene klær etc. 

Anonymkode: df3ab...27a

[AnonymBruker]

Når du er såpass nær henne som du virker som (er du i slekt med dem, eller "venninne" med henne?) bør du heller hjelpe henne fremfor å anmelde henne. 

 

Man anmelder ikke noen på et grunnlag som dette, mener jeg. Skal ikke gå sport i å melde folk til barnevernet fordi man har noen dårligere tider enn ellers. Livet går ikke alltid på skinner, det kommer nok du også til å oppleve før eller senere. 

 

Skjønner ikke helt hva du vil med å blande deg inn. 

 

Hva som skjer hvis hun blir meldt blir mellom dem og barnevernet. 

 

Jeg kan bare informere deg om at svært mange mødre har psykiske utfordringer. Ca 1/10 er det vel som får fødselsdepresjon. Kursene innen depresjonsmestring som disse får bli med i, var stappfulle i min tid. Mener å huske at de også satte opp ekstra kurs. Kan hende sinnemestringskurs er rett for denne moren, men da er det nok familievernkontoret som er rett sted å henvende seg til. Og det bør hun ordne selv. 

 

Hvordan hun blir når ungene er hos faren skjønner jeg heller ikke at du har noe med. Noen ganger må hun også få slappe av.

Anonymkode: 75aaf...7e2

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når du er såpass nær henne som du virker som (er du i slekt med dem, eller "venninne" med henne?) bør du heller hjelpe henne fremfor å anmelde henne. 

 

Man anmelder ikke noen på et grunnlag som dette, mener jeg. Skal ikke gå sport i å melde folk til barnevernet fordi man har noen dårligere tider enn ellers. Livet går ikke alltid på skinner, det kommer nok du også til å oppleve før eller senere. 

 

Skjønner ikke helt hva du vil med å blande deg inn. 

 

Hva som skjer hvis hun blir meldt blir mellom dem og barnevernet. 

 

Jeg kan bare informere deg om at svært mange mødre har psykiske utfordringer. Ca 1/10 er det vel som får fødselsdepresjon. Kursene innen depresjonsmestring som disse får bli med i, var stappfulle i min tid. Mener å huske at de også satte opp ekstra kurs. Kan hende sinnemestringskurs er rett for denne moren, men da er det nok familievernkontoret som er rett sted å henvende seg til. Og det bør hun ordne selv. 

 

Hvordan hun blir når ungene er hos faren skjønner jeg heller ikke at du har noe med. Noen ganger må hun også få slappe av.

Anonymkode: 75aaf...7e2

Hæ? Det er helsepersonell som følger mor opp som muligens blir å sende bekymringsmelding til barnevernet dersom mor fortsetter i samme sporet over tid. Det står da ganske så tydelig. 

Anonymkode: df3ab...27a

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hæ? Det er helsepersonell som følger mor opp som muligens blir å sende bekymringsmelding til barnevernet dersom mor fortsetter i samme sporet over tid. Det står da ganske så tydelig. 

Anonymkode: df3ab...27a

Jeg vet dessverre ikke noe om hva som skjer ved en slik melding, vil bare si at jeg synes ikke det var noe problem å lese innholdet i hovedinnlegget ditt.

Håper du får svar basert på kunnskap etterhvert

Anonymkode: 83634...6f9

[AnonymBruker]

Det er veldig vanskelig for utenforstående å gjette hva bv vil gjøre i konkrete situasjoner. Det vil alltid bli foretatt en helhetsvurdering, og der kan mye spille inn og bli vektlagt forskjellig fra sak til sak. Generelt er det jo grunn til bekymring hvis en forelder virker ustabil eller er selvdestruktiv i en slik grad at helsepersonell reagerer, selv om han/hun evner å ta seg sammen for barnas skyld. Men det spørs jo hvor alvorlig de vurderer situasjonen til å være.

Ellers vil jeg bare si at det høres ut som en vond situasjon for alle parter.

Anonymkode: 1bfce...afa

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Når du er såpass nær henne som du virker som (er du i slekt med dem, eller "venninne" med henne?) bør du heller hjelpe henne fremfor å anmelde henne. 

 

Man anmelder ikke noen på et grunnlag som dette, mener jeg. Skal ikke gå sport i å melde folk til barnevernet fordi man har noen dårligere tider enn ellers. Livet går ikke alltid på skinner, det kommer nok du også til å oppleve før eller senere. 

 

Skjønner ikke helt hva du vil med å blande deg inn. 

 

Hva som skjer hvis hun blir meldt blir mellom dem og barnevernet. 

 

Jeg kan bare informere deg om at svært mange mødre har psykiske utfordringer. Ca 1/10 er det vel som får fødselsdepresjon. Kursene innen depresjonsmestring som disse får bli med i, var stappfulle i min tid. Mener å huske at de også satte opp ekstra kurs. Kan hende sinnemestringskurs er rett for denne moren, men da er det nok familievernkontoret som er rett sted å henvende seg til. Og det bør hun ordne selv. 

 

Hvordan hun blir når ungene er hos faren skjønner jeg heller ikke at du har noe med. Noen ganger må hun også få slappe av.

Anonymkode: 75aaf...7e2

Anonymkode: df3ab...27a

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er veldig vanskelig for utenforstående å gjette hva bv vil gjøre i konkrete situasjoner. Det vil alltid bli foretatt en helhetsvurdering, og der kan mye spille inn og bli vektlagt forskjellig fra sak til sak. Generelt er det jo grunn til bekymring hvis en forelder virker ustabil eller er selvdestruktiv i en slik grad at helsepersonell reagerer, selv om han/hun evner å ta seg sammen for barnas skyld. Men det spørs jo hvor alvorlig de vurderer situasjonen til å være.

Ellers vil jeg bare si at det høres ut som en vond situasjon for alle parter.

Anonymkode: 1bfce...afa

Det er en veldig vond situasjon ja. Det er jeg som er den moren. Orket bare ikke skrive jeg, for ofte får man andre tilbakemeldinger når folk tror de ikke snakker direkte til den som skriver. 

Uansett så har det med spiseforstyrrelse, selvskading, depresjon og høyt alkoholkonsum å gjøre. Men verken selvskading eller alkohol skjer når ungene er her. Begynner å tenke at barna har det bedre uten meg. Blir ikke å ta selvmord, men tenker ofte at det hadde vært det beste for alle sammen. 

Tenker jo mye på hvordan en slik sak vil gå dersom jeg ikke klarer å ta kontroll over det selvdestruktive i alle fall. Akkurat nå er jeg der at jeg nærmest ønsker å skade og straffe meg selv, og klarer ikke å virkelig se de evt. langsiktige konsekvensene av det. På samme tid blir jeg sett på som for frisk til innleggelse. Spesielt fordi jeg er veldig reflektert og samlet når jeg går til behandling. Det er kun fordi jeg har havnet så mange ganger på legevakt at det har vært snakk om barnevern. Selv om det ikke er rett rundt hjørnet heller. Ingen av de ønsker egentlig å gjøre det da de alle oppfatter meg som en veldig ressurssterk person og at ungene faktisk virkelig trenger meg, da faren ikke er helt optimal han heller. Er jo en grunn til at jeg sliter. 

Anonymkode: df3ab...27a

[Sh999]

Får en følelse her av at dette kanskje gjelder TS selv.. Mulig jeg tar feil her selvfølgelig! Uansett så vil nok BV sette seg inn i helsesituasjonen til mor og få vurdering av helsepersonell mor har vært i kontakt med/ vært i beh hos. Det er jo ikke bra for barna at mor er selvdestruktiv, då jeg synes gjerne at det er på sin plass og sette i gang tiltak. Målet er jo at mor får riktig og god hjelp sånn at hun kan være mentalt riktig på plass for barna sine. 

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Sh999 skrev:

Får en følelse her av at dette kanskje gjelder TS selv.. Mulig jeg tar feil her selvfølgelig! Uansett så vil nok BV sette seg inn i helsesituasjonen til mor og få vurdering av helsepersonell mor har vært i kontakt med/ vært i beh hos. Det er jo ikke bra for barna at mor er selvdestruktiv, då jeg synes gjerne at det er på sin plass og sette i gang tiltak. Målet er jo at mor får riktig og god hjelp sånn at hun kan være mentalt riktig på plass for barna sine. 

Ja, det har du rett i. Og jo, målet er jo at jeg skal kunne fungere for barna mine, men en del av meg synes det er vanskelig å være "redusert" til bare en mor som skal fungere for sine barn. Hva med meg da? Hva med mine behov?  Barna bør og skal komme først, men jeg er så sliten av å hele tiden tenke på hvordan ting blir for ungene. Spesielt når jeg føler de uansett vil ha det bedre uten meg. Eldste barnet savner alltid faren sin og spør ofte om når h*n skal tilbake til faren. Så antar barnet allerede har latt seg påvirke av at jeg er mye nedstemt i humøret. H*n føler nok at mammaen er borte. Kan faktisk ikke huske sist jeg oppriktig lo og koste meg sammen med barna mine. Føler på en måte at hvis ikke ting er bedre over nyttår så bør jeg selv kontakte barnevernet. For barnas skyld?  Jeg mishandler dem jo ikke, men jeg fungerer ikke godt nok for dem. I alle fall ikke i de dårlige periodene. Det går opp og ned med meg. Noen uker fungerer jeg bedre enn andre. 

Anonymkode: df3ab...27a

[AnonymBruker]

TS er nok stemor til barna, tipper jeg.

 

Anonymkode: 1b6e8...9f5

[LukaFrost]

Det virker som om du absolutt trenger hjelp. Husk at barnevernet hjelper på flere måter enn å ta fra en barna. Det er viktig å få tidlig hjelp. Det er ikke alle som ser seg sel utenfra. Ta imot hjelp og samarbeid med barnevernet.

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS er nok stemor til barna, tipper jeg.

 

Anonymkode: 1b6e8...9f5

Øh, nei. Ts (altså meg) er mor til barna. Hvilken begrunnelse har du for å tippe det der? 

Anonymkode: df3ab...27a

[AnonymBruker]

1 minutt siden, LukaFrost skrev:

Det virker som om du absolutt trenger hjelp. Husk at barnevernet hjelper på flere måter enn å ta fra en barna. Det er viktig å få tidlig hjelp. Det er ikke alle som ser seg sel utenfra. Ta imot hjelp og samarbeid med barnevernet.

Jeg tar i mot hjelp, og vil jo samarbeide dersom det skulle bli slik, men ingen har sendt inn bekymringsmelding enda. 

Anonymkode: df3ab...27a

[Sh999]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det har du rett i. Og jo, målet er jo at jeg skal kunne fungere for barna mine, men en del av meg synes det er vanskelig å være "redusert" til bare en mor som skal fungere for sine barn. Hva med meg da? Hva med mine behov?  Barna bør og skal komme først, men jeg er så sliten av å hele tiden tenke på hvordan ting blir for ungene. Spesielt når jeg føler de uansett vil ha det bedre uten meg. Eldste barnet savner alltid faren sin og spør ofte om når h*n skal tilbake til faren. Så antar barnet allerede har latt seg påvirke av at jeg er mye nedstemt i humøret. H*n føler nok at mammaen er borte. Kan faktisk ikke huske sist jeg oppriktig lo og koste meg sammen med barna mine. Føler på en måte at hvis ikke ting er bedre over nyttår så bør jeg selv kontakte barnevernet. For barnas skyld?  Jeg mishandler dem jo ikke, men jeg fungerer ikke godt nok for dem. I alle fall ikke i de dårlige periodene. Det går opp og ned med meg. Noen uker fungerer jeg bedre enn andre. 

Anonymkode: df3ab...27a

Jeg forstår deg, og det er bra at du tenker på ungene! Det er en lei situasjon, men noen ganger må man stikke fingeren i jorden og erkjenne hvordan ting egentlig er. Og det synes jeg er bra at du klarer. Akk sånn situasjonen er nå, så føler du nok at du ikke strekker til og har nok med deg selv. Jeg synes det er stort av deg og tenke at du vil be barnevernet om hjelp, det finnes alltid hjelp og få sånn at hverdagen blir enklere, en må bare være åpen om hva en trenger! Håper virkelig du klarer og jobbe deg utav det du sliter med og klarer og være lykkelig igjen😊 det fortjener du og ungene dine! Klem fra meg

[LukaFrost]

Er det alterntiv å selv ta kontakt med barnevernet?

[AnonymBruker]

Du opprettet en tråd tidligere og fikk jevnt over svar om at du burde la BV bli koblet inn, med tanke på barna - fordi de er store nok til å forstå hva som skjer med mammaen. Barnas vel og ve skal være i fokus her!

Anonymkode: 38437...be5

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Sh999 skrev:

Jeg forstår deg, og det er bra at du tenker på ungene! Det er en lei situasjon, men noen ganger må man stikke fingeren i jorden og erkjenne hvordan ting egentlig er. Og det synes jeg er bra at du klarer. Akk sånn situasjonen er nå, så føler du nok at du ikke strekker til og har nok med deg selv. Jeg synes det er stort av deg og tenke at du vil be barnevernet om hjelp, det finnes alltid hjelp og få sånn at hverdagen blir enklere, en må bare være åpen om hva en trenger! Håper virkelig du klarer og jobbe deg utav det du sliter med og klarer og være lykkelig igjen😊 det fortjener du og ungene dine! Klem fra meg

Takk

1 minutt siden, LukaFrost skrev:

Er det alterntiv å selv ta kontakt med barnevernet?

Ikke akkurat nå/enda i alle fall. Det er ikke så veldig lenge siden jeg begynte i behandling, så jeg ønsker å se om jeg klarer meg bedre framover først. Skulle det fortsette på samme vis blir jeg nok å gjøre det i samarbeid med behandler, men vi er ikke helt der enda. 

Anonymkode: df3ab...27a

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du opprettet en tråd tidligere og fikk jevnt over svar om at du burde la BV bli koblet inn, med tanke på barna - fordi de er store nok til å forstå hva som skjer med mammaen. Barnas vel og ve skal være i fokus her!

Anonymkode: 38437...be5

Jeg har ikke opprettet en annen tråd om dette. Vil påstå at en gutt på fem år ikke forstår så veldig mye annet enn at mamma ikke er slik hun pleide å være. 

Anonymkode: df3ab...27a

[Kvinne87Rogaland]

Som situasjonen er nå er det viktigste at du får behandling og får det bedre med deg selv. Hva med å la far midlertidig ha barna mer, mens du får fokusert på din egen helse? Når du er bedre kan dere gå tilbake til dagens ordning. Nå trenger du tid og overskudd til å fokusere på å bli bedre. Barna har ikke godt av å se at mor er sliten og lei. Jo fortere du får behandling, jo bedre! Lykke til 😊

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Kvinne87Rogaland skrev:

Som situasjonen er nå er det viktigste at du får behandling og får det bedre med deg selv. Hva med å la far midlertidig ha barna mer, mens du får fokusert på din egen helse? Når du er bedre kan dere gå tilbake til dagens ordning. Nå trenger du tid og overskudd til å fokusere på å bli bedre. Barna har ikke godt av å se at mor er sliten og lei. Jo fortere du får behandling, jo bedre! Lykke til 😊

Hadde jeg kunnet hadde jeg gjort det, men på grunn av diverse faktorer er ikke det et alternativ akkurat nå. Dessuten blir jeg mer destruktiv når jeg ikke har ungene. De motiverer meg til å ta meg litt mer sammen. 

Anonymkode: df3ab...27a