Ville du sagt opp denne jobben?

[AnonymBruker]

Jeg er journalistutdannet (dog ikke med grad) og jobber som kommunikasjonskonsulent i et engasjement som nylig ble fornyet fram til sommerferien. Tidligere jobbet jeg i en vikarjobb et annet sted og tjente rundt 80.000 mer enn jeg gjør nå. Her jeg er nå er en statlig finansiert stilling. 

Mediebransjen er jo i veldig dårlig form for tiden. Masseoppsigelser, vanskelig å få noe fast, mange om beinet, mange nyutdannede og unge folk og økt bruk av midlertidige ansettelser. Mange søknader til de faste stillingene. Derfor har jeg tidligere søkt kommunikasjonsjobber, og var for noen mnd siden (før jeg visste at jeg fikk forlenget engasjementet) på intervju for en kul stiling med mye høyere lønn der jeg ble innstilt som nr 3. 

Problem 1: Jeg misliker denne jobben VELDIG. Arbeidsoppgavene, temaet, måten det jobbes på her - veldig sakte, sirupstankegang, "vi gjør som vi alltid har gjort", flere skal lese gjennom teksene mine og ha en mening før de publiseres. Jeg er vant til at ting går fort. Jeg føler ikke at jeg passer inn, selv om kollegene er hyggelige føler jeg meg ikke som en del av dem. De fleste i min avdeling og de jeg har mest med å gjøre er 50+ og snakker mest om barnebarn, jeg føler ikke jeg har noe felles med nesten noen. Jeg sitter mye for meg selv og ender med å prokrastinere noe voldsomt fordi det uansett ikke spiller noen rolle. Knapt noen leser det jeg skriver, knapt noen bryr seg når det kommer ut uansett. Føler jeg mister all form for kreativitet og engasjement og gleder meg hver dag til å gå hjem. Føler ikke det var dette jeg trodde jeg søkte på. Dette er ting det er vanskelig å gjøre noe med, fordi det er sånn det jobbes her, det er fagtekster og ganske tungt stoff jeg jobber med, som folk må kvalitetssikre, men de jobber så sakte!

Problem 2: De er superfornøyde med meg. For selv med prokrasitinering og at jeg har "skrudd meg ned" for å tilpasse meg sirupsfolket er jeg visst supereffektiv og flink. De har snakka lenge og vel med de rette folka for å forlenge vikariatet. De har oppgradert kontoret mitt. De skryter av meg hele tiden og jeg vil ikke skuffe dem ved å dra noe sted.

Problem 3: Jeg har nettopp flyttet i hus og er avhengig av en inntekt. Jeg kan ikke bare slutte og gå til ingenting. Det er få ledige stillinger nå og jeg er usikker på om jeg skal satse på å bare søke på hva som helst innen det jeg kan, søke på noe helt annet, eller følge det jeg virkelig brenner for som egentlig er noe annet igjen (trening)..eller bare bruke tid på å kartlegge om jeg har nok kontakter til å kunne livnære meg som frilanser. Sistnevnte og det å bare finne noe som helst annet frister. 

Beklager at dette ble langt. Jeg er forresten 35, frivillig barnløs (så jeg har ikke og får ikke forsørgeransvar) og har tidligere vært langtiddsyk for flere år siden, så jeg ønsker ikke på noen måte å gå arbeidsledig og havne på nav igjen. Føler jeg blir ødelagt av å gå hit hver dag, samtidig som jeg prøver å tenke at de fleste har en jobb de ikke elsker og jeg har i alle fall sikker (om enn lav) inntekt fram til sommeren. Men det er veldig vanskelig å motivere seg når alt er et ork, uinteresssant og kjedelig, mens alle andre ser ut til å brenne for denne jobben noe helt ulogisk mye...!

Tusen takk om du gidder lese dette!

Anonymkode: e1d76...ea5

[AnonymBruker]

Jeg ville søkt på andre jobber og vært sikker på at jeg hadde noe å gå til før jeg sa opp. Eventuelt bodd som en student og spart i et par måneder for å så kunne være uten inntekt en liten stund mens du søker på jobber? Men det er sikkert ikke lett hvis du har faste utgifter, nytt huslån og "lav" inntekt. Hva med å bruke prokrastineringstiden på å søke etter jobber? Forsøke å få deltidsjobb som PT e.l. hvis du har overskudd? Evt. ta utdanning til dette i dødtiden på jobb og ettermiddag/helg? Det kan kanskje hjelpe til å holde motivasjonen oppe i en tung periode? Da kan det være hovedfokuset ditt og så gjør du arbeidsoppgavene dine på jobb bare for å betale regningene. Skifte litt mentalt fokus om du skjønner. Jeg ville ikke sagt opp om resultatet er å ikke ha råd til å betale regninger. Om sommeren virker veldig langt unna ville jeg jobbet meg mot mine egentlige ambisjoner og prøvd å fokusere lite på jobben og heller hvordan du skal nå målene dine. 

Anonymkode: ee667...85d

[AnonymBruker]

Hvis arbeidsmarkedet er vanskelig og du er avhengig av fast inntekt, så ville jeg nok bare bitt i det sure eplet og holdt ut. Eventuelt fullført graden slik at du stiller bedre.

Anonymkode: 7682a...a53

[AnonymBruker]

Du sier naturligvis ikke opp før du har en ny jobb å gå til.

Anonymkode: 7b75e...7ce

[AnonymBruker]

Husk at dersom du sier opp selv, og ikke har noen ny jobb å gå til og derfor må søke om dagpenger, er det 12 uker karantene, hvor du ikke får utbetalt ei krone. 

Anonymkode: 7b75e...7ce

[AnonymBruker]

Ville aldri sagt opp en fast jobb nå for tiden, hvis jeg ikke hadde hatt en ny jobb klar.

Ihvertfall ikke som journalist!

Anonymkode: d79fe...d47

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri sagt opp jobben uten ny.

Å bli innstilt som nummer 3 er overhodet ikke det samme som å bli nummer 1 - først da kan du si opp jobben. Du har ikke grad, og det kan være en av flere årsaker til at du ikke er på toppen av lista over søkere. 

Slik jeg ser det har ikke du "forhandlingsposisjon" - og dermed ingenting å forhandle om. Du må få et tilbud før du kan vurdere noe som helst.

Ellers tror jeg bare du må finne ting på fritiden i mellomtiden - det blir ikke mer motiverende å være arbeidsledig og dessuten ha karantene på 8 uker for dagpenger siden du sier opp selv.

Jeg går også på jobb uten den største motivasjonen alltid, og jeg gjør ikke det for å betale skattepenger slik at sånne med "dine" tanker skal få finansiert dagpenger kun fordi jobben ikke passet. Man søker ny.

Hadde det vært snakk om mobbing på arbeidsplassen hadde det vært noe helt annet å si opp uten ny selvsagt.

Anonymkode: e4eaa...a48

[AnonymBruker]

Karantene for dagpenger er utvidet til 12 uker. 

TS bør bruke av fritiden sin til å skrive. For for hver dag hun ikke jobber som utøvende journalist, blir hun mindre attraktiv for mulige arbeidsgivere. Og hun må jobbe knallhardt, i tillegg til å ha et stort talent både for skrivekunsten og å skaffe seg kontakter på de rette stedene. For journalister blir ikke ansatt lenger, de sies opp i hopetall. Og uten fullført utdanning og en konge-CV vil hun aldri vinne opp i konkurransen om de interessante jobbene. 

Anonymkode: 7b75e...7ce

[AnonymBruker]

Har du mulighet til å free lance litt på fritiden for å skaffe nettverk og i alle fall få gjort noe du liker? Få en CV med litt god fyll. Jeg hadde gjort som de andre foreslår; søkt ny jobb i dautida og håpet på det beste mens jeg holdt ut. Du er avhengig av inntekten og får en god referanse høres det ut som. 

Anonymkode: c3db6...cea

[Amarone]

Jeg jobber med kommunikasjon i det offentlige. Du bør absolutt ikke si opp før du har noe nytt: Det er godt over hundre søkere til de aller fleste kommunikasjonsjobbene og mediebransjen er jo i trøbbel. Du har et stort fortrinn i vikariatet ditt når du søker jobber: Som du sier liker de deg og synes du er flink - du vil med andre ord få gode referanser. Det tar seg absolutt best ut å være i jobb mens man søker, fordi når det er mange kompetente søkere på lista blir de uten jobb sjaltet ut før intervjuet. 

Men: hva med å frilanse på fritiden for å utfordre deg selv? Enten via byrå eller på egenhånd. Det vil gi deg både erfaring og mer skrivetrening, og vil veie positivt på cv'n. Jeg skjønner at det er kjipt der du er, men du bør holde ut mens du søker noe annet. Og så må du vurdere om du er så lei at du søker "alt", eller om du klarer å motivere deg til å vente på stillinger du virkelig vil ha. 

[Eneri]

Jeg sier son de andre; ikke si opp før du har fått noe annet. Hvis du har fått forlenget fram til sommeren, er det kun et halvt år, det kan holde hardt å skaffe seg nytt levebrød innen den tid i din bransje. For å få opp motivasjonen/ styrke inntektsmulighetene når denne jobben tar slutt og dersom du ikke har fått noe annet ; ta mer fag, begynn som PT evt ekstrajobb som instruktør på treningsstudio,  freelance hvis det ikke er i konflikt med nåværende jobb. 

[AnonymBruker]

Det blir i hvert fall ikke lettere å finne ny jobb hvis du sier opp, arbeidsgivere er blir alltid skeptiske til personer med hull i CVen. Se etter noe annet mens du fortsetter i den du har.

Anonymkode: 76f1f...0b8

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Karantene for dagpenger er utvidet til 12 uker. 

TS bør bruke av fritiden sin til å skrive. For for hver dag hun ikke jobber som utøvende journalist, blir hun mindre attraktiv for mulige arbeidsgivere. Og hun må jobbe knallhardt, i tillegg til å ha et stort talent både for skrivekunsten og å skaffe seg kontakter på de rette stedene. For journalister blir ikke ansatt lenger, de sies opp i hopetall. Og uten fullført utdanning og en konge-CV vil hun aldri vinne opp i konkurransen om de interessante jobbene. 

Anonymkode: 7b75e...7ce

Det er ikke så sort/hvitt som dette. Problemet med å stå i full jobb (og gjerne en del ekstra slik det er for mange bransjer med lange arbeidsdager på daglig basis) er at man ikke hverken får tid til å vedlikeholde nettverk eller gå på intervjuer. Har man en jobb man mistrives i kommer man ikke bort fra at man til syvende og sist må skaffe seg mer kompetanse, nesten koste hva det koste vil. Og for noen innebærer det å jobbe en stund til mens man sparer opp en solid buffer, gjør det man kan etter hovedjobb for å øke sin kompetanse, men til syvende og sist slutte for å dedikere seg til ønsket fagfelt på fulltid. 

Gjør man ikke det, så vil man til slutt brenne inne med nåværende jobb og type arbeidsgoppaver. Det er sånn sett mange sjefer som ikke vil gi deg fleksibilitet til å kunne ha intervjuer hos andre bedrifter, når de vet at de kommer til å miste deg. 

Og skal man først freelance, så kommer man ikke unna de første harde årene, der man på fulltid++ dedikerer seg helt og holdent til sin nye lille bedrift. Om nødvendig fra 05 om morgenen til 12 om kvelden. 

Anonymkode: eedc5...d76

[AnonymBruker]

Har du tatt opp synspunktene med overordnet? Det bør være første steg på vei mot å få det bedre på arbeidsplassen

Anonymkode: a8597...dde

[AnonymBruker]

Tusen takk for mange fine svar! Og beklager at jeg ikke har svar før nå, jeg glemmer å sjekke innom tråder jeg har skrevet som ab. (og "varsle meg om svar" har hittil ikke virket).

Som sagt i førsteinnlegget er det ikke noe alternativ å slutte for å være arbeidsledig. Da jeg var syk og gikk på nav føltes det helt forferdelig, jeg skal aldri dit igjen. Så dagpenger og å få ytterligere hull i cven er ikke noe jeg ønsker, og det kommer ikke til å skje. Jeg skal ikke ha noe med nav å gjøre på den måten igjen. Jeg skal jobbe.

Hvis jeg hadde sluttet hadde jeg gått tilbake til å være frilanser (som jeg var en veldig kort periode før jeg fikk denne jobben med kontaktene fra den forrige arbeidsplassen min, da kunne jeg få utbetalt mer for 3 saker enn jeg får utbeltat for en mnd i denne jobben). Så jeg ville brukt tid på å ta kontakt med folk og høre hvor interesserte de er i frilansing, hvor mye jobber og hos hvem jeg kunne fått det osv før jeg sa opp. Men det er jo en veldig utrygg bransje, og derfor er det skummelt å skulle bare frilanse selv om jeg kjenner mange i bransjen og vet om mange jeg kunne skrevet for. De kan jo plutselig få beskjed om å innskrenke budsjettet sitt og så står jeg uten noe. Det er egentlig det som holder meg igjen fra å kun frilanse, usikkerheten, særlig nå med mer utgifter. 

Det å gjøre denne frilansingen på fritiden (eller delvis i arbeidstiden når jeg likevel sitter her og venter på noe å gjøre som jeg gjør veldig mye siden det som nevnt er så mange som skal mene noe om det jeg skriver før det kan legges ut) kunne vært en god start, så det skal jeg virkelig vurdere, takk til alle som foreslo det.

Noen av dere første foreslo å studere igjen, men det tror jeg ikke hverken økonomien eller motivasjonen min har så godt av. Jeg studerte (tok bla et grunnfag) i 2002. Alt jeg har av utdanning er dermed foreldet, det nyeste jeg har er fra 2004. Mediebransjen har forandret seg ganske drastisk siden den gang, så jeg hadde nok måttet begynne på bunnen igjen med å bygge opp en grad, og å være ferdig utdannet tidlig i førtiåra har jeg ikke så mye motivasjon til.

Om jeg har snakket med arbeidsgiver? Nei, ikke så konkret som dette, men jeg sa på sist medarbeidersamtale at jeg syns ting gikk sakte og at det var slitsomt å ikke ha oversikt, men det er så mange andre som ikke følger opp det, slik at det i praksis er umulig å få gjort noe med. Jeg skjønner at ting må kvalitetssikres når det er fagstoff, men når det tar 2-4-6 uker å få tilbakemelding blir det frustrerende. I tillegg er jeg blitt helt umotivert av selve temaene jeg skriver om, og de kan ikke få edret det, akkurat.

Føler at jeg mister meg selv og motivasjon, inspirasjon, pågangsmot og entusiasme som jeg hadde før. Så ja, jeg begynner å bli villig til å søke noe heeelt annet, bare for å slippe å være her.

Men jeg gjør som dere sier også, prøver å finne andre ting som er bra i livet og bare fokusere på at dette skal jeg holde ut og gjennomføre. 

Anonymkode: e1d76...ea5

[AnonymBruker]

Altså..jeg ville sluttet og frilanset mens jeg søkte jobber. Eventuelt. Men det føles veldig usikkert når både frilansmarkedet og arbeidsmarkedet er et korthus i denne bransjen.

Anonymkode: e1d76...ea5

[AnonymBruker]

Om arbeidsgiver er interessert i å beholde deg, vil de vil gjøre tiltak for å bedre på tingenes tilstand. Men ville ikke gått for hardt ut i en evt. samtale som går i at du ikke ønsker å fortsette - da må du kanskje ta deg selv på ordet senere. Mulighet for å utvikle deg og stige i gradene? 

Anonymkode: a8597...dde

[AnonymBruker]

Dessverre ingen grader å stige i der. Det er nesten ingen informasjonsarbeidere der, og veldig flat struktur, så det er liksom direktør - avdelingsledere - alle andre. 

Men ja, jeg burde sikkert si noe, det er bare vanskelig å se hvordan ting skal bli bedre når det jeg sliter mest med er følelsen av å ikke klikke med noen andre og selve måten ting gjøres på i alle ledd. For ikke å snakke om at jeg syns det alt handler om er lite interessant, og det kan man jo ikke endre. 

Noen tips til hva man kan si? Er så konfliktsky at jeg har store problemer med å skulle klage og risikere vonde følelser hos andre. 

Anonymkode: e1d76...ea5