Jeg tror jeg mister min beste venninne

[AnonymBruker]

Vi har vært venner i over 20 år, men jeg begynner å bli redd for at hun forsvinner fra meg. Hun har fått ny kjæreste, ny jobb og nytt bosted og jeg føler at hun ikke har tid til meg lenger. Det tar evigheter før hun svarer på meldinger (sånn var det ikke før) og hun har alltid så liten tid når vi ses. For en god stund siden spurte jeg om jeg kunne komme på besøk til henne og vi avtalte sånn halvveis, men så passet det ikke for henne likevel. Jeg spurte om vi kunne finne en annen dato, men hun har aldri gjort det eller gjentatt invitasjonen. Når jeg treffer henne er det fint, men det blir så sjelden. Jeg savner bestevenninna mi. Jeg forstår at hun har mye som skjer i livet sitt og at hun har mye å gjøre mens jeg har et ganske kjedelig liv, er singel og er ganske mye alene. Det er sikkert egoistisk av meg, men jeg skulle ønske hun tok seg litt mer tid til meg  Jeg synes det er vanskelig og klarer ikke å si det til henne, for det ville føles som at jeg bebreider henne for å ha fått gode ting i livet sitt, og det gjør jeg jo ikke, jeg savner henne bare.

Anonymkode: 1221b...f7a

[AnonymBruker]

Samme her! Barndomsvenninne som jeg i voksen alder har kommet nærmere og nærmere. Helt til hun fikk seg ny jobb, flytta inn til byen og fikk seg ny kjæreste. Vi har bodd på forskjellige steder før, med og uten kjærester, men alltid satt av tid til hverandre. Reist på besøk,  snakket lenge på telefonen og hatt daglig SMS-kontakt. Men nå har hun tydeligvis kutta meg ut.

I fare for å bli gjenkjent, da jeg vet hun er på kg, vil jeg ikke utdype mer detaljert.

Men jeg skjønner deg godt jeg TS. Det suger! Det gjør vondt rett og slett. Skuffende, respektløst, feigt, egoistisk og ufint gjort. 

Anonymkode: f547d...18f

[AnonymBruker]

Du må si ifra til henne hvordan du føler! I den alderen er det lett å glemme bestevenner når man får seg nytt sted + kjæreste, og det krever litt å holde kontakten - fra begge parter. Føler du deg neglected så må du si det. 

Anonymkode: 36c0b...3d6

[AnonymBruker]

Venner kommer og går igjennom livet. Det er helt udramatisk og noe som er helt naturlig. 

Anonymkode: d7cf7...a73

[AnonymBruker]

Er det noe jeg har lært når det kommer til vennskap, så er det at man må la de venninnene gå når de nesten ikke klarer å holde noen form for kontakt, selv om de flytter, får ny jobb, kjæreste - om man virkelig ønsker å ha kontakt med vennen sin, så gjør man det. Selv så har jeg mistet 2 som stod meg veldig nært, og begge to flyttet og fikk seg kjæreste, ny jobb osv. Og det var veldig vondt, når den ene hadde vært bestevenninnen min helt siden barneskolen (og vi er i 25 års alderen nå). Det er vondt, men som et lite tips vil jeg bare si at du bør prøve å skaffe deg en ny venninne  Det er ofte ikke så lett det heler, men det er så flott å få seg en ny venninne.

Anonymkode: 484b4...f13

[AnonymBruker]

Jeg tror også dette dessverre er ganske naturlig når man i en etableringsfase. Du kan selvsagt prøve å snakke med henne og ta det opp, men jeg forstår også din venninne. Hun har det nok veldig travelt ettersom hun er så dårlig på å svare, og når man ikke bor i samme by er det lett å la det gå lang tid mellom hver gang man snakker sammen. 

Jeg tror absolutt hun vil høre på deg når du forklarer dette, men jeg tror nok ikke du skal regne med noen stor forandring. Kanskje kan det bli hyppigere kontakt når hun har mindre å gjøre, men hvis hun f. eks blir gravid kan du nok regne med at vennskapet vil gradvis bli borte.

Beklager hvis du syns dette er tøft å høre. Men jeg tror dessverre ikke det er særlig realistisk at dere skal kunne ha et nært vennskap så lenge hun bor et annet sted og har det travelt.

Anonymkode: d33a6...dfc

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at vennskapet ikke vil bli som før igjen. Vi har bodd i forskjellige byer lenge, men klarte å holde kontakten før. Jeg trenger henne mer enn hun trenger meg, men jeg vil ikke mase, det får bli som det blir. Vi kommer nok til å treffes en gang i mellom, men ikke sånn som før. Jeg har andre venner også, men ingen som jeg har kjent så lenge. Det er vel en slags kjærlighetssorg, det er trist, men det går over.

Anonymkode: 1221b...f7a