Spørsmål til single kvinner i 30-årene.

[Summers]

Inspirert av Aftenpostentråden. Hvor mange av dere som er single i 30-årene prøvde ikke å få kjæreste i 20-årene og  hadde heller lyst til å "pule rundt i hele 20-årene". Ønsker selvsagt at både dere som har prøvd og dere som ikke prøvde å få kjæreste skal svare.

Endret 17. november 2016 av Summers

[AnonymBruker]

Alltid vært åpen for kjærester. Men bare hatt korte forhold. (Ikke! Det jeg har villet, er bare ikke god nok for noen tydeligvis..)

Anonymkode: 025b6...eba

[Gjest canacas]

Er ikke i 30-årene lenger...  

[AnonymBruker]

Jeg er 30 og har prøvd hele tiden... Men blir bare ansett som god nok til tøm og røm.

Anonymkode: ec3f2...f40

[AnonymBruker]

Jeg ønsket meg kjæreste da jeg var i 20-årene, prøvde vel litt å få også, men jeg er ikke så attraktiv og er veldig var for avvisning, så jeg har ikke prøvd så hardt. Det var og er svært sjelden noen viser interesse for meg, og jeg har aldri turt å være så frampå selv heller fordi jeg ikke tror jeg har spesielt mye sjanse uansett. Så det er ikke overraskende at jeg fortsatt er singel i 30-åra.

Anonymkode: 9d039...d24

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 30 og har prøvd hele tiden... Men blir bare ansett som god nok til tøm og røm.

Anonymkode: ec3f2...f40

Da har du vel bare kommet borti dem som ikke var gode i utgangspunktet, eller så har det og noe med hvilke signaler man selv sender ut. 

Fikk kjærester i 30-årene jeg, så det er jo noen av oss som får. 

Anonymkode: 7337d...6fc

[fulladet]

Jeg kjenner meg ikke igjen i den artikkelen i det hele tatt.

[Cuntzilla]

Ikke lest den berømte artikkelen eller noe særlig av tråden, men skjønner hva det går i.

Selv har jeg egentlig aldri prøvd å få kjæreste, ikke i 20-årene og ikke nå.

Jeg unngikk det aktivt tidlig i 20-årene, fullstendig forpliktelsesangst. Snudde vel til å bli litt mer åpen for det i midten av 20-årene, og jeg har hatt kjærester og elsket det (så lenge det varte), men det skal fremdeles mye til før jeg går inn i et forhold.

Tror jeg er på vei inn i et nå og kjenner stadig at det rykker i panikkfoten, men puster med magen og tar det som det kommer.

[AnonymBruker]

Hadde kjæreste mesteparten av 20-årene, fikk også barn på slutten av 20-årene.

Er i midten av 30-årene, alenemor og meget singel.

 

Anonymkode: e0422...23a

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hadde kjæreste mesteparten av 20-årene, fikk også barn på slutten av 20-årene.

Er i midten av 30-årene, alenemor og meget singel.

 

Anonymkode: e0422...23a

Og dette er realiteten for veldig mange, derfor hjelper det ikke en dritt å få kjæreste i 20-årene, slik som mange her hevder er løsningen for et varig samliv. 

Anonymkode: a9d0c...d59

[momo]

Jeg var sammen med samme mann, fra jeg var 20 år, til jeg var 30 år. Vi giftet oss, og fikk 2 barn og. Så nå er jeg i 30 årene og singel. 

[AnonymBruker]

Er 34 og singel fordi jeg har funnet ut at jeg trives mye bedre boende alene enn sammen med noen. Jeg er heller singel og alene enn å presse meg til å like å bo sammen med noen. Jeg ønsker meg kjærlighet og et forhold, men da med en som også trives alene, i sitt eget selskap og ikke trenger å bo sammen for å bekrefte at forholdet er seriøst, ekte og trygt. 

Var i et forhold fra 14år-24år. Og fra 26år-32år. 

Tiden jeg ikke var i forhold flørtet og datet jeg en del, men bare noen få hadde jeg sex med. Jeg har hatt sex med 10stk totalt gjennom livet mitt til nå. 

I skrivende stund har jeg en fast lekepartner, men ikke noe kjæreste potensial fra noen av oss. Kun behov som blir dekt og lyster som blir oppfylt. 

Om jeg er redd for å være uten kjærlighet og forhold den dagen jeg blir gammel?  ... kjenner ingen panikk så langt. Livet det skjer, ting skjer og det er bare å nyte det som er bra, jobbe, spare, sove, trene og male. 

Life is good

Anonymkode: 7298d...f5f

[pika]

Vært i et forhold nesten hele 20-årene... Bedre å være singel enn å være i et forhold med noen man ikke har følelser for...

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Da har du vel bare kommet borti dem som ikke var gode i utgangspunktet, eller så har det og noe med hvilke signaler man selv sender ut. 

Fikk kjærester i 30-årene jeg, så det er jo noen av oss som får. 

Anonymkode: 7337d...6fc

Ja, jeg regner med at det er noe med meg som gjør det slik, siden det alltid viser seg at mannen kun er ute etter en ting. (Eller standarden, er ikke klar for forhold enda, vi må bruke tiden, blablabla, månedene går til jeg er forelsket, og så plustelig sier jeg at nå må vi snart definere noe her, og da sier de byebye)

Evt at jeg ikke er interessert i de som er forholdspersoner da.  

Anonymkode: ec3f2...f40

[AnonymBruker]

11 timer siden, momo skrev:

Jeg var sammen med samme mann, fra jeg var 20 år, til jeg var 30 år. Vi giftet oss, og fikk 2 barn og. Så nå er jeg i 30 årene og singel. 

Jaja det er bedre å få barn mens man er ung og istand til det, enn å vente til man er 40 og toget er gått av redsel for ikke å være et forholds materiale for egoistiske menn ... og mennene på samme alder ender opp med 10 år yngre damer og får seg en familie.

Anonymkode: d55ff...626

[AnonymBruker]

Ble samboer og fikk barn i 20-årene. Er i 30-årene nå og dater en flott mann.

Jeg har aldri brukt singel-tiden på å "pule rundt", og er fornøyd med det.

Anonymkode: c9425...937

[Gjest 2Bhonest]

[Gjest canacas]

3 minutter siden, 2Bhonest skrev:

 Selvinnsikt er faktisk en utrolig fin egenskap. 

[fulladet]

2 minutter siden, 2Bhonest skrev:

Ser poenget ditt, men jeg mener at det er misforstått. En som spør etter ærlighet ønsker nok ærlighet. At det kommer reaksjoner om man føler seg såret er naturlig. Automatiske beskyttelsesmekanismer slår inn, særlig når svarene er dårlig formulert. Det betyr ikke at det var feil å være ærlig, og heller ikke at det er riktig å motsette seg overilt om man hører noe negativt om seg selv. Det kan skje fine ting etter at skuffetheten har roet seg. Det er veldig synd at mange menn ikke blir lenge nok til å se effekten av det.

[Gjest 2Bhonest]

7 timer siden, Capita skrev:

Ser poenget ditt, men jeg mener at det er misforstått. En som spør etter ærlighet ønsker nok ærlighet. At det kommer reaksjoner om man føler seg såret er naturlig. Automatiske beskyttelsesmekanismer slår inn, særlig når svarene er dårlig formulert. Det betyr ikke at det var feil å være ærlig, og heller ikke at det er riktig å motsette seg overilt om man hører noe negativt om seg selv. Det kan skje fine ting etter at skuffetheten har roet seg. Det er veldig synd at mange menn ikke blir lenge nok til å se effekten av det.

Det var ikke det poenget jeg ville få frem med å poste det bildet.

Ta å se på problemet den andre veien. Påstand: Flotte mennesker med et behagelig vesen, får seg alltid partner...