Kompis forelsket i meg

[AnonymBruker]

Kort sagt, en bestevenn har blitt forelsket i meg. Jeg har latt ham vite at jeg ikke har romantiske følelser for ham, men er glad i ham som venn. Vi har vært venner lenge, delt alle hemmeligheter med hverandre og sånn. En venn jeg ikke kan se for meg å leve uten.

Nå snakker han ikke til meg lenger. Jeg har prøvd flere ganger å få til å møtes men han er bare kald mot meg. Jeg har ikke oppført meg dårlig, det eneste jeg måtte gjøre en gang var å si fra at jeg ikke var interessert i å sende meldinger og snaps HELE tida. Da det ble litt i overkant av sånt fra han. La jo merke til at han ble litt flau da jeg sa fra, men jeg må jo bare være ærlig.

Jeg skjønner jo at det kan være litt kjipt for han å være med meg om han er forelsket i meg og jeg ikke har gjensidige følelser. Men det gjør meg likevel utrolig trist, for han er virkelig en av mine beste venner!

Anonymkode: 5e54e...2a2

[AnonymBruker]

Mange gutter tolker vennskap som kjærlighet og flørting, og de klarer ikke skjønne noenting når de blir avvist, fordi de i lang tid har trodd at du har følt det samme. Du må nok bare innfinne deg med at dere ikke er bestevenner lenger. Kanskje dere finner igjen vennskapet om noen år. 

Anonymkode: d0884...09e

[Million]

Han er jo bare nødt til å vise deg en kald skulder nå en periode. Han trenger tid og avstand for å komme over disse uvelkomne følelsene for deg, det skjønner du sikkert. Det lar seg ikke gjøre om dere stadig skal prates og treffes.

Gi han tid og rom til å komme over dette.

 

Endret 16. november 2016 av Million

[Gjest skjære]

Jeg syns du er litt egoistisk her, for å være helt ærlig. Gutten har kjærlighetssorg og du vil at han skal være sammen med deg som om ingenting har skjedd. Jeg tror nok ikke et vennskapsforhold mellom dere to vil funke lenger. De fleste orker ikke være rundt de som de er ulykkelig forelsket i.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, skjære skrev:

Jeg syns du er litt egoistisk her, for å være helt ærlig. Gutten har kjærlighetssorg og du vil at han skal være sammen med deg som om ingenting har skjedd. Jeg tror nok ikke et vennskapsforhold mellom dere to vil funke lenger. De fleste orker ikke være rundt de som de er ulykkelig forelsket i.

TS 

 Vi har vært venner i rundt 5-6 år, det er nå det siste halvåret han plutselig ble litt intens, og jeg fikk vite at han hadde følelser for meg. Jeg syns bare det er litt rart. 

Egoistisk, tja, du kan vel kanskje kalle det det. Men jeg regner med du forstår hvordan jeg føler det og. Å miste en av sine aller beste venner er ikke noe gøy  Dette er virkelig en jeg kan fortelle alt til, og han kan fortelle alt til meg! Jeg syns det er fryktelig kjipt, føles som om jeg har gjort noe galt. 

Anonymkode: 5e54e...2a2

[LiljaMarie]

Mulig han trenger avstand og tid nå, for å komme seg videre. Det må du respektere. En ulykkelig forelskelse gjør veldig vondt og vil nok vare lengere om han skal være med deg hele tiden. Jeg skjønner du synes dette er trist, og at du føler du mister en venn. Det er det jo ikke sikkert du gjør, han trenger nok bare litt avstand til sine følelser. Gi det tid og rom, så kanskje kam dere fortsette som venner etterhvert. 

 

[AnonymBruker]

Bra at du sa i fra. Det måtte du bare gjøre før eller senere.

Er i samme situasjon som han. Kan si litt om hvordan det er: Var en forelskelse som sneik seg innpå på meg og plutselig innså jeg at jeg var i skikkelig trøbbel. Var nok klar over at det ikke var gjensidig, men hjernen er en kødd og vil ikke høre på fornuften. Ble etter hvert så påvirka av det at jeg måtte bare "ta smellen" og fortelle henne om det. Ble selvfølgeøig helt knust etterpå, som forventa. Jeg måtte holde meg unna henne ei stund i begynnelsen. Det var bare for vondt å se henne. Vi er en del av samme miljø som vi vanker i et par ganger i uka og derfor kunne jeg ikke bare unngå henne i lengden heller. Holdt meg borte ei stund, men begynte med å stikke innom korte turer. Ble veldig rart i starten, men gikk greit etter hvert. Nå er vi fortsatt venner og det går stort sett greit. Tenker ikke på det hele tida men av og til blir det litt komplisert og da må jeg bare ha litt avstand noen dager.

Hvis han holder seg unna deg, så er det nok ikke fordi han er sur på deg eller bitter. Han gjør det nok bare i rent selvforsvar fordi det er for vondt å treffe deg og snakke med deg. Gi han avstand hvis han trenger det og vær som du var før hvis du prater med han igjen. Det er greit å spørre hvordan det går med han og prate om det en sjelden gang, men ikke ripp opp i det hele tiden.

Det er en liten mulighet for at dere fortsatt kan være venner med visse komplikasjoner, men det er stor sannsynlighet for at dere ikke blir det. Det er i så fall veldig trist for dere begge å miste en så god venn, men det er enda værre for han. Han har i tillegg både fått et knust hjerte og føler ansvar for å ha ødelagt for vennskapet.

Lykke til. Håper det går bra for dere begge. Uansett hvordan det ender.

Anonymkode: 394c9...c74

[exictence]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner jo at det kan være litt kjipt for han å være med meg om han er forelsket i meg og jeg ikke har gjensidige følelser. Men det gjør meg likevel utrolig trist, for han er virkelig en av mine beste venner!

Anonymkode: 5e54e...2a2

Veldig trist og vanskelig kan det være å være sammen med en man er forelsket i, som man vet ikke er gjensidig.

Det forstår du godt, og du burde respektere det og la han være i fred. Det er trist for deg, men du bør tenke på han og gjøre det som er best for ham.

[AnonymBruker]

Så hyggelig for deg og dere.

Anonymkode: 86d5f...1ac

[Gjest PseudonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

 Vi har vært venner i rundt 5-6 år, det er nå det siste halvåret han plutselig ble litt intens, og jeg fikk vite at han hadde følelser for meg. Jeg syns bare det er litt rart. 

Vi kan jo snu situasjonen på hodet også kan du tenke gjennom hvordan du ville håndtert dette. Hvordan hadde du følt det om en du var bestevenn med og som du ble forelsket i ikke gjengjeldte følelsene? Ville du vært komfortabel med det når han reiste ut på dater? At han hadde sex med andre damer? At du etterhvert ble prioritert ned til fordel for den nye dama. At den eneste formen for fysisk kontakt du kunne forvente fra han var en "kjekt å se deg"- eller "ha det bra"-klem? Vitende at hver gang han forlot deg så var det for å treffe dama som fikk all den fysiske kontakten, alle de gode samtalene, alle de morsomme øyeblikkene, ferieturene etc etc) Mens du fortsatt skulle være bestevennen hans?

Han har gjort det eneste rette i denne situasjonen. Kanskje dere kan finne tilbake til hverandre igjen en gang i fremtiden når følelsene kjølner.

 

 

Endret 17. november 2016 av PseudonymBruker