Hva anser dere som lav lønn?

[AnonymBruker]

Er veldig ung, og kommet til det stadiet i livet hvor jeg må begynne å bestemme meg for det jeg vil bli når jeg blir eldre. Har funnet en del yrker som jeg kunne interessert meg for, men den ene (den jeg er mest interessert i) har en årslønn på ca 330 000 - er dette lite? Legg gjerne til hva dere tjener, og hva dere synes om det. 

Anonymkode: 0f55b...9af

[AnonymBruker]

330 000,- er veldig lite. 

Anonymkode: ce10d...d80

[AnonymBruker]

Når jeg begynte å jobbe hadde jeg vel rundt 210-220 i året. For meg vil lite nå være mindre enn 700' i året. Det er noen år i mellom da. 

Uansett; det er viktig å føle seg fornøyd med lønna, men mye vil alltid ha mer. Etter et intenst karrierejag og ekstremt mye jobbing har det blitt viktigere for meg å trives med det jeg gjør, og normale arbeidstider. Tenk at du skal jobbe med dette livet ut, hva er da viktigst? 

Anonymkode: 1ff47...14a

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når jeg begynte å jobbe hadde jeg vel rundt 210-220 i året. For meg vil lite nå være mindre enn 700' i året. Det er noen år i mellom da. 

Uansett; det er viktig å føle seg fornøyd med lønna, men mye vil alltid ha mer. Etter et intenst karrierejag og ekstremt mye jobbing har det blitt viktigere for meg å trives med det jeg gjør, og normale arbeidstider. Tenk at du skal jobbe med dette livet ut, hva er da viktigst? 

Anonymkode: 1ff47...14a

Er selvfølgelig viktigst at jeg trives, men vil jo også ha en lønn som gir meg noe. Vil ikke ende opp med å slite med økonomien eller kutte tilbake på ting jeg er glad i. Vil gjerne kunne ha muligheten til å dra litt på byen, dra på handleturer eller pusse opp uten å måtte spare i årevis for å få overskudd til dette. 

ts

Anonymkode: 0f55b...9af

[AnonymBruker]

Er dette hele lønnen, eller kun en grunnlønn?

Anonymkode: 1b2d5...d77

[AnonymBruker]

Det kommer helt an på. Startlønn er en ting, og ikke så veldig relevant om man har en progresjon. Noen har mer stigning i inntekten enn andre selvsagt, men de fleste opplever en bedre lønn etterhvert.

Jeg har 360 nå, men sper på med utleieinntekter. Er også 26, og vil antakeligvis "stige i gradene" etterhvert. Ville ikke vært fornøyd med denne inntekten resten av livet!

Så har man ulik standard da. Er man vokst opp på Oslo vest og vil bo i byen, og gjerne sentralt, samt er godt vant hjemmefra, skal det mer til at man blir fornøyd enn om man er vokst opp under enklere kår.

Anonymkode: af062...396

[Cottontail]

Det kommer jo blant annet an på om lønnen du beskriver er startlønnen i yrket du ønsker deg, eller om det er gjennomsnittslønn også etter mange år i bransjen?

 

Det kommer også an på hvor du har tenkt å bo, boutgiftene utgjør den største utgiften for de fleste familier i dag, og da er det veldig stor forskjell på å etablere seg på et sentralt/dyrt område, eller et rimeligere område av landet.

 

Trengs det lang utdannelse? Hvis du skal håndtere et stort studielån, må du ta med dette i beregningen.

 

Og mitt tips:  hvis det ikke kreves så mye utdannelse til å starte i den bransjen du ønsker, så ville jeg sett litt på hva slags utdannelse / bakgrunn de som avanserer i bransjen har. Ofte stopper man litt opp i utviklingen når man ønsker nye oppgaver / nytt ansvar, hvis man ikke har en mer formell utdannelse i bunnen. Så det kan være veldig fint å ha en grad / tittel fra høyskole/universitet selv om man kan få første jobben uten denne.

 

https://karrierestart.no/lonn-og-frynsegoder/1155-gjennomsnittslonn-2014

[LadyGrey]

Alt under 350 000,- er lite i årslønn for meg. Det er fordi jeg har vært heldig å hatt godt betalte jobber. Jeg gikk fra en årslønn på 400 000.- ++ til en årslønn på 290 000.-. Det var en vanskelig overgang, men jeg måtte innse at jeg ikke kunne leve på samme måte som før, å alltid kunne kjøpe seg det jeg ønsket meg var veldig fint det, men jeg ikke kan gjøre det nå lenger. 

Hvis du aldri har vært i jobb før kan det godt hende at du klarer deg fint med 330 000,- i årslønn. Det handler mest om prioriteringer.

Jobben jeg har hatt det siste året som vikar, har jeg trivdes svært godt i. Min forrige jobb som jeg tjente godt i trivdes jeg aldri i. Har innsett at trivsel er viktigere for meg enn høy lønn. 

[Hjertefisk]

Hva slags jobb er det? Butikk?
Synes det høres ut som ei grei startlønn. Men hadde nok ikke gått for den jobben om det ikke var mulighet for lønnsøkning. Hvis du bor uti distriktene eller en plass der boligutgifter etc. ikke er så høye (som i Oslo), går det nok bra.
 

[Druid]

Velg det du virkelig har lyst til. Det er det du kan bli god på. 

Lønn du ser nå, er den dagsaktuelle lønna. Før du har kommet i jobb, kan markedet ha snudd helt rundt. Du kan ikke forutsette hva som skjer. Kansje du ikke skal jobbe innen akkurat samme fagområde, kansje ikke her. Det er tusenvis av komponenter som påvirker lønn over tid.

Det viktige er kompetansen, og kvaliteten av din kompetanse, er avhengig av ditt engasjement.

[AnonymBruker]

Jeg har fagbrev, og tjener nå rundt 440K i året. Jeg er 29, fikk fagbrevet når jeg var 20. Når jeg nå ser tilbake på hva jeg tjente i den første faste jobben min som fagarbeider forundrer jeg meg litt over hvordan jeg klarte meg på den lønnen alene. 260K er ganske lite, men var også helt normal startlønn som fagarbeider den gang. Men nå er jo situasjonen min litt annerledes. Siden jeg er gift og gubben tjener 550K (nyutdannet siving), så har vi det egentlig ganske greit økonomisk. 

Anonymkode: c02fa...28e

[AnonymBruker]

Altså hva som er lite lønn avhenger jo helt av hvor du bor, hvordan boligmarkedet er, hvilken livsstil du fører (eller ønsker å føre), hva du er vant til osv. Startlønn og reell lønn etterhvert er også helt ulike ting. Da jeg var ferdig utdannet begynte jeg med 290 000 i årslønn, og klarte meg veldig godt på det. Jeg var vant til å være student, levd på lite penger og syns ikke jeg led noen nød egentlig. Steg til 320 000 etter to år, kjøpe leilighet på den lønnen og klarte fint å spare opp ved siden av. Ettersom jeg har steget i lønn har jeg også endret vaner. Kjøper dyrere klær, har dyrere bil, velger en annen type matvarer, spiser mer ute, velger komfort forran pris når jeg reiser osv, og dermed bruker jeg mer penger. De siste årene har jeg hatt ca 700 000 i årslønn og levd deretter. Nå er jeg blitt student igjen for å bygge på med kompetanse, gått ned i stilling og har ca 450 000 i årslønn. Det er ikke lite, men det gjør at jeg må ta noen grep ifht forbruk. Lage mat hjemme, ta med lunsj, ikke ta taxi hjem fra byn men buss, shoppe mindre, stoppe abbonement på diverse ting osv. Jeg klarer meg helt fint, men gleder meg egentlig til lønnen går opp igjen og. SÅ hva som er mye og lite er derfor veldig individuelt. Venninnen min som er siviløkonom syns det var krise å gå 1 mill et år hun var i permisjon, men for de fleste av oss er det langt fra et kritisk punkt.  Husk også at det å skulle gjøre noe hver dag i mange tiår innebærer at du må trives. Om du tjenes flust med penger men hater jobben så er det ikke verdt det. 

Anonymkode: e6bed...73c

[AnonymBruker]

Jeg fikk 400 000 etter endt utdanning, og da var det bare glemme egen bolig i alle fall.
Bytta jobb etter ett år, gikk opp 70 000,- og kunne kjøpe bolig.
330 000 er lav lønn om du skal bo/jobbe i noen av de større byene, men ute i distriktene kan man klare seg fint.
Har du samboer er det enda enklere klare seg på lønna.
 

Anonymkode: 8fcad...e5a

[AnonymBruker]

Det er lite om du må studere for å få jobb innenfor dette yrket. 

Jeg har bachelorgrad og tjener nå 420.000. Mange av vennene mine syns at dette er en lav lønn, men selv så lever jeg godt på dette. Føler jeg har god råd, mens mange av de som tjener mer enn meg klager over å ikke ha råd til ting. Men jeg hadde slitt med å få ting til å gå rundt på 330

Anonymkode: b0808...240

[AnonymBruker]

Spørs hvor du bor. I Oslo er det nærmest unulig å leve på den lønnen. Bor du et billigere sted er det jo mulig...

Anonymkode: edf66...1a8

[AnonymBruker]

Her har jeg 420 000,- og bor utenfor de store byene, så det går helt fint. Hadde slitt hvis jeg skulle hatt boligprisene som er i f.eks Oslo.

Anonymkode: becb7...de6

[AnonymBruker]

Har 460.000 i lønn med 9 måneders erfaring. Jeg synes selv allt under 350.000 er lavt. Det kommer selvsagt ann på erfaring og utdanningskrav. 

Anonymkode: 14b12...25e

[Knirke]

Hallo... Nå må dere jo se på hva TS faktisk spør om: Om 330.000 er lite i lønn eller ikke. Forbruk er faktisk et helt annet tema. Ja, man kan kutte ned forbruket og leve billig, men 330.000 er fortsatt lite!

Jeg har hatt mange lavtlønnsyrker, og hvis jeg skal være helt ærlig med deg, TS, så har det ikke vært lønna i seg selv som har vært verst. Å ha en lite utfordrende og nedverdigende jobb uten opprykksmuligheter er verst. Enkelte (som min egen mor) sier "det viktigste er å trives" som om det er en omvendt proporsjonal sammenheng mellom penger og trivsel. Det er det ikke! Det er jo ingen som med vitende vilje sikter på en jobb der de vantrives, alle vil jo trives Men det er lettere å trives hvis man tjener ok og kan gjøre "luksus"ting på fritiden som å gå ut å spise en gang imellom, gå på kino, reise på ferie etc. Du blir ganske fort muggen i en jobb som du i utgangspunktet elsker, om du må sitte hjemme i Groruddalen med gjeld oppunder ørene og gnage på tørre knekkebrød.

Hva er det denne aktuelle jobben går ut på, TS? Er det noe du virkelig brenner for? Er det noe du evt kan ha som hobby ved siden av en bedre betalt jobb? 

[AnonymBruker]

Er det nybegynnerlønn med fagbrev er det en ok lønn. Er det nybegynnerlønn med bachelor eller master er det lav lønn.

Anonymkode: 22c3b...5ce

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

330 000,- er veldig lite. 

Anonymkode: ce10d...d80

Om 330 000 er veldig lite, hva betegner du da 185 000 som er minstesats på aap? For meg er 330 000 luksus.

Om dette er lønna etter å ha fullført høyere utdanning er denne summen i det laveste laget ja.

Anonymkode: 89044...13a