Samarbeid med skole?

[AnonymBruker]

Hei, jeg er en student som leser til eksamen i pedagogikk. Selv om pensum gir svar på mye, så føler jeg at jeg ikke helt får innsikt i hvordan det er å være foreldre til en skoleelev, og jeg lurte derfor på om dere kunne svare på noen spørsmål.

Hvordan samarbeider dere med skolen som foreldre/foresatte? 

Møter dere noen utfordringer med det? 

Føler du at du har lite makt i forhold til skolen? 

 

Anonymkode: 9cf2d...712

[AnonymBruker]

Har barn på videregående, har som regel opplevd alt samarbeid med skole som positivt. Opplever at det kanskje er personrelatert i forhold til hvor dyktig lærer er til å få istand et godt samarbeid (har et barn med litt problem) samt at det varierer fra skole til skole hvilket opplegg de har. 

Når det gjelder lite makt i forhold til skolen; vi opplevde heller å bli godt i varetatt og har fått sagt det vi har ment har vært best for vårt barn. 

Har alltid hatt et godt samarbeid med skole, men som sagt utfallet har vært litt opp til lærer også (ikke alle lærere er like flinke til å ta tak i problem/løse problem) Er i grunnen veldig godt fornøyd likevel. 

Anonymkode: fe13c...883

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei, jeg er en student som leser til eksamen i pedagogikk. Selv om pensum gir svar på mye, så føler jeg at jeg ikke helt får innsikt i hvordan det er å være foreldre til en skoleelev, og jeg lurte derfor på om dere kunne svare på noen spørsmål.

Hvordan samarbeider dere med skolen som foreldre/foresatte? 

Møter dere noen utfordringer med det? 

Føler du at du har lite makt i forhold til skolen? 

 

Anonymkode: 9cf2d...712

Veldig interessant tråd!

 

Jeg prøver så godt jeg kan å samarbeide med oss (meg og mannen) og skolen. Leser gjennom individuell oppfølgingsplan, markerer det vi må jobbe ekstra med, og prøver å trå til som logoped når det systemet ikke fungerer. 

 

Utfordringene våre med skolen har mye vært det at barnets individuelle oppfølgingsplan aldri har blitt laget innenfor den estimerte tidsfristen.. Det første året var det forståelig da de måtte bli kjent med barnet, men når det samme skjer i andre klasse har man ikke like stor forståelse for systemet. Som du skjønner har vårt barn noen ekstra behov i forhold til oppfølging, det gjelder hovedsaklig på den språklige delen. 

 

En annen sak som også er surt med utdanningssystemet er at man ikke har noen klagemuligheter på at slike ting ikke blir gjort innen fristen fra kontaktlærers side. Når det går en måneds tid over fristen setter det barnets potensial på vent. I alle fall om det ikke er ressurssterke foreldre på foreldresida. Nå vil jeg kalle oss for ressurssterke foreldre i den grad at vi kan finne relevant informasjon for hvordan vi som foreldre kan hjelpe barnet godt. Men vi er jo likevel ikke utdannet innen pedagogikk, eller i forhold til det å være logoped, så det er jo en forskjell. 

 

Skolen burde også samarbeide mer med SFO, særlig når barn begynner i første klasse. Da tenker jeg på viktigheten av at SFO får overlevert viktig informasjon med eventuelle utfordringer barnet har slik at man får en god første dag på SFO. At man blir møtt ordentlig. Her har rektor et stort ansvar, de får jo tilsendt papirer fra barnehagen, og de ansatte på SFO bør sette seg inn i såpass. Ja, man kan selv som foreldre dele slik informasjon på foreldremøter med alle arkene man får utlevert. Men slikt skjer etter at førsteinntrykket har blitt lagt. 

 

Med andre ord har man lite makt i en del saker, ja.

 

En annen utfordring igjen er når skolen og instanser som kommer inn i skolemiljøet (f.eks. logopeder som hjelper barn på skolen) ofte byttes. Nye kontaktlærere, vikarer i sentrale roller, ofte bytting av slikt personale. Det er med på å forsinke læreprosessen til barnet, er min erfaring. Gir mindre trygghet.

Anonymkode: 63953...cf8

[AnonymBruker]

Har barn med ulike utfordringer, samt kronisk sykdom selv, og har opplevd skolen som meget god til å samarbeide og legge til rette /være imøtekommende.  Men personavhengig er det nok, vi har vært heldige med kontaktlærere og ledelse.  Vet at ikke alle har samme opplevelse som oss. Tenker at en opplevelse av å bli "sett" er viktig for barn og foreldre og at krav til elever og hjemmet er realistiske og presenteres på en ok måte.  ( har vært ute for noen lærere med en sterk "ovenfra og ned" holdning, og det var IKKE grunnlag for godt samarbeid for å si det slik. ) Samtidig skal det være en del krav fra skole til hjem,  men det er som sagt viktig hvordan ting blir sagt 😉 

Anonymkode: abdca...50f

[AnonymBruker]

Har barn helt uten utfordringer i barneskolen, og samarbeidet er ok. Overgangen fra barnehage til skole var brå (for oss foreldre). I barnehagen er jo samarbeidet helt ned på hvilke votter brukte barnet i dag, hva har det spist og hvem lekte h*n med, skal vi sende med ekstra lue i morgen?

Det som var veldig irriterende var at vi fylte ut et skjema på flere sider i barnehagen, der barnet ble intervjuet og hva h*n svarte notert (hva liker du, hva er du flink il) . Så skrev pedagogisk leder litt angående sosiale og faglige styrker og svakheter for barnet og så skrev vi. Språk, helse, familieforhold, alt vi mente skolen og LÆRER burde vite om osv, navn adresse, fastlege, all informasjon, på et ferdig satt opp skjema fra skolen. Vi brukte tid på det og diskuterte hjemme hva vi mente var relevant, og forholdt oss veldig knappe, bare det mest nødvendige på noen få linjer.Dermed trodde vi skolen var informert om at barnet vårt hadde bodd fire år i utlandet og var delvis tospråklig, at h*n hadde gått kort tid i norsk barnehage men flere år på utenlands skole, at h*n skulle ha en større operasjon og fikk lengre fravær rett etter skolestart pga dette. Vi, barnet og barnehagen signerte og det ble sendt, og vi trodde de var informert, og at kontaktlærer kom til å lese dette i løpet av de første ukene ved skolestart, som del i å bli kjent med barna. Så kom skjemaene: På nytt: Bare hvilken barnehage har barnet gått i, hvilken helsestasjon hører det til, er det fullvaksinert (dette måtte vi utdype litt pga utenlandsopphold), navn, adresse, foreldre. Så samme opplysninger, nytt skjema,  til helsesøster. Så til SFO. Så på nytt til skolen?! Til hesestasjonen, til tannlegen? Hver gang: Navn pårørende, hvilken barnehage, hvilken helsestasjon, hvilken fastlege. Klasse, fødselsdato. Vaksiner. Adresse?! Da vi tilslutt kontaktet lærer selv angående fravær, hadde læreren aldri sett noen av disse papirene, ante ingen ting om utenlandsopphold, operasjon eller noe. Hun hadde fortsatt ikke klasselister med navn på foreldre og adresser.... Hun fortalte at de barnehagedokumentene lå i en låst i en skuff hos sosiallærer, og bare kunne leses der for ett og ett barn etter spørsmål fra lærer ved behov. Altså hvis/når et barn fikk problemer av noe slag. Flott at de tar personvern alvorlig, men all denne registreringen (navn, klasse, fødselnummer, fastlege) burde de kunne unngå å hente inn fem ganger, og det gjorde oss skeptiske til om de i det hele tatt visste at barnet vårt hadde startet på denne skolen. Klasselister måtte foreldrene lage selv og det fikk vi derfor ikke før i oktober/november.
Barna blir jo skrevet inn på skolen året før, med personnummer, foreldre og adresse, så rart de ikke kan ha et register.

Det er jo  administrative utfordringer her, og handler ikke om makt. Jeg føler ikke det er noen maktbalanse å snakke om, læreren og skolen har "all makt" der, vi har hjemme, og berøringspunktene som lekser samarbeider vi bra om.

Anonymkode: 54572...c77

[AnonymBruker]

Tusen takk for gode svar.  Jeg setter veldig pris på det. Jeg føler at jeg har fått bedre innsikt i samarbeidet nå. 

Anonymkode: 9cf2d...712

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for gode svar.  Jeg setter veldig pris på det. Jeg føler at jeg har fått bedre innsikt i samarbeidet nå. 

Anonymkode: 9cf2d...712

Kunne du ikke bare spurt foreldrene dine, eller andre du kjenner? Irriterer meg litt over alle som skal ha eksamenshjelp her inne, men det er nok bare meg, for ser at andre liker tråden

Anonymkode: 30830...4ff

[AnonymBruker]

Jeg har en som skal begynne på skolen til høsten, så jeg synes det var veldig interessant å lese andres erfaringer. Er kanskje ikke alltid venner/familie forteller alt heller, her kan man være anonym og da kan det være lettere og fortelle mer.

Anonymkode: e0d0e...5ea