Angst-spørsmål

[Gjest Lilleulv]

da jeg har vært syk m. utmattelsessyndrom i over et år (som mange her sikkert vet), fikk jeg også litt psykiske reaksjoner i form av depresjoner og angst. Jeg har hatt noen panikkanfall helt plutselig (i en tunnel, i et p-hus, men også hjemme...), men det er en stund siden det har skjedd noe nå. Har merka "tendenser" i visse situasjoner, men klart å slappe av og få kontroll.

I dag fikk jeg vite at vi skal på danskebåten med jobben, sånn frem og tilbake på natta. Først ble jeg kjempeglad, men så begynte jeg å tenke at er det trygt for meg liksom.. Tenk om jeg får angstanfall... Vet jeg ikke må tenke på det og ikke la det hindre meg i å gjøre ting, men allikevel så har jeg ikke lyst til å komme opp i en situasjon der det kan skje.

Noen med angst som har et beroligende råd til meg?

[Gjest GreenSky]

Tja. Muligheter til å komme seg bort, hvis du skulle få angst. Forklare jobben om problemet. Og ha Sobril i veska.

[Gjest Anonymous]

nå har ikke jeg angst, selv om det er en del ting jeg er veldig redd for å gjøre og gjør mye rart for å unngå. Men en ting er sikkert: mye av angsten skyldes at man er redd for å få nye angstanfall.

jeg kjenner deg jo ikke, så jeg vet ikke hvor dårlig du er eller noe. Men jeg synes du skal dra, jeg. Vær forsiktig med eller dropp alkoholen, sørg for å være uthvilt (ehh... vet ikke åssen sånt funker med utmattelsessyndrom, jeg), legg deg tidlig (du trenger jo ikke være med på alle nachspillene - min erfarning er at jeg blir mer nervøs og følsom når jeg er trøtt og sliten, og for deg blir det kanskje dobbelt opp). Finn ut hvem du skal dele lugar med eller be om egen, bestem deg for hva du skal gjøre når dere er i land (er det mange timer? eller bare sånn liten handletur?) og ikke gap over for mye. Du kan feks sette deg på en kafe og lese aviser og drikke te - du trenger ikke løpe rundt og holde følge med noen som skal rekke "alt".

[Gjest GreenSky]

He? Droppe alkohol? Hehe. Selvfølgelig skal en droppe det hvis en har tatt en Sobril, men sånn ellers kan en liten cognac eller whisky gjøre underverker mot angst.

[Gjest Anonymous]

He? Droppe alkohol? Hehe. Selvfølgelig skal en droppe det hvis en har tatt en Sobril' date= men sånn ellers kan en liten cognac eller whisky gjøre underverker mot angst.

joda - "litt" alkohol tar brodden av mye. men det kan faktisk være skummelt for en person med angst å bli full - og når hun i tillegg har utmattelsessyndrom vil jeg tro hun kanskje ikke tåler så mye (men som sagt - jeg kjenner henne ikke og regner med hun vet selv hva hun tåler eller ikke). Har vært ute for tilfeller der en person tilter totalt når det blir for mye alkohol - at problemene man har "under huden" tyter over liksom. At man ikke klarer å kontrollere tanker eller handlinger. men ærlig talt - jeg tror jo ikke Lilleulv er en så ureflektert person at hun må oppmuntres til eller advares mot å drikke alkohol...

[Gjest GreenSky]

Det kommer veldig ann på hva en drikker.

[Gjest Lilleulv]

Nå har jeg bare hatt 3 angstanfall (panikkanfall). Og formen er bedre nå enn den var da...

Tenkte å drikke litt, men ta det rolig.

Føler at jeg har kontroll nå jeg, men vil ikke gjøre noe som kan få meg til å miste den igjen heller.

[Gjest Hilde K S]

Det verste er angsten for angsten. Om du klarer å slappe av og ha det gøy, glemmer du å engste deg.

Mange har nytte av å tenke ut løsninger på forhånd før en situasjon, for andre øker en slik tankebane bare stressnivået.

Får du medisin for angstanfallene?

[Gjest Lilleulv]

Nei jeg får ikke medisiner. Det har jo bare vært 3 enkelttilfeller... Og jeg er ikke redd. Det kom helt plutselig som en reaksjon på at jeg var sliten...

Men jeg ble jo litt betenkt og følte jeg ikke hadde helt kontrollen der en stund må jeg innrømme. Håper bare det aldri kommer tilbake igjen jeg...

[kkristin]

Er du redd angsten skal komme er det stor sannsynlighet den kommer....angst ærnæres på angst. Angst finnes egentlig ikke, det er bare angsten for angsten som egentlig finnes. Med andre ord. Angst er en illusjon. Men det kan man ikke vite uten at man har utfordret seg selv og trødd igjennom angsten ved å avsløre bløffen. Utfordringene må alltid være noe du vet du kan takle uten å måtte rømme. Rømmer du, får angsten mer makt over deg, for da tenker du "det var jammen flaks jeg kom meg unna, hvis ikke vet jeg ikke hva som hadde skjedd. Sikkert noe forferdelig! Men hva med neste gang? Kommer jeg meg unna da? " På den måten blir angsten ikke mindre men større. Og det blir flere ting du må holde deg unna. Når du skal utfordre deg selv må du bruke tid å energi. Er det noe du vet fremkaller angst i deg, feks tuneller kan du begynne forsiktig der. Utfordringene må alltid være såpass lette, at du klarer deg igjennom dem uten å rømme. Men vanskelig skal det være. Har du angst for å kjøre igjennom tuneller kan du starte med å kjøre til en tunell. Forestill deg at du skal igjennom tunellen, mens du vet at du skal kjøre av ved siste anledning før tunellen. Hva følete du? Kunne du kjenne angsten? Svakt? Sterkt? Når du kjenner angsten må du åpne opp for den. La den ta deg. Ikke prøv å steng den borte. Angstens overmannelse varer alltid bare et par minutter av gangen, selv om det virker som om det aldri skal slutte. Gjenta denne handlingen helt til den ikke fører til angst i det hele tatt lenger. Hvis du er klar for det så kan du kjøre igjennom tunellen som en neste utfordring. Da skal du tenke: "jeg vet jeg kan komme til ål få panikk når jeg er inni tunellen. Jeg vil tro noe forferdelig skal skje, men det gjør det ikke. Ingenting forferdelig vil skje. Det vil bare være en ubehagelig opplevelse. Den opplevelsen skal jeg ikke flykte fra. Om en liten stund er jeg på andre siden av tunellen, og da har jeg kommet et skritt nærmere kontroll over angsten." Når panikken eller angsten eller angstanfallet rammer deg inni tunellen skal du la deg herjes med. La det rive deg i stykker, mens du husker at et angrep alltid varer bare et par minutter om gangen. Grunnen til at du vanligvis ikke merker anfallets egentlige korte varighet, er fordi du kjemper i mot. Det betyr at når angrepet gir seg er du så redd for et nytt at dunesten ikke merker overgangene. Slik skal du fortstette å øke utfordringene i passe tempo.

[Gjest Ninakanin]

Hva mener du med at det ikke finnes angst...?

"angst: Følelesesreaksjon som somatisk kan oppleves som en slags spenning, oppladning, sammensnøring eller trykk i kroppen (f.eks brystkassen) og som psykisk kan variere i styrke fra lett engstelse eller uro til sterk frykt, skrekk eller panikk. Kognitivt bunner angsten i opplevelsen av en trussel eller fare. Den fysiske opplevelsen er et resultat av økt muskelspenning, hjertebank og andre fysiske uttrykk for en alarmtilstand som organismen mobiliserer for å kunne uskaldeliggjøre eller unnvike faren." S. 33 i "Psykologisk leksikon", av Henry Egidius.

Videre så står det at "I den grad angsten er proporsjonal med den virkelige faren, kan den betegnes som normal. I den grad den sterkt overstiger den virkelige faren, kan den betegnes som nevrotisk angst."

Så det er forskjell på angst som en drivkraft for å få organismen til å fungere og komme seg bort fra reelle farer, og angst som et problem.

Og så har vi angstanfall

"Angstanfall: Plutselig anfall av akutt angst med hjertebank, åndenød, svetting, ørhet. Angrepet kan utvikles til en panikkreaksjon med uutholdelig skrekk for hjerteinfarkt eller kvelning."

Lilleulv: Ikke la angsten stå iveien for å bli med på turen. Jeg har slitt med angst i noen måneder nå, på grunn av lesesperre osv. Av og til klarer jeg ikke å treffe folk, som vennene til kjæresten min for eksempel. Heldigvis har det blitt mye bedre nå i det siste, for jeg har fått ordnet opp med en del ting i livet mitt som bidro til angsten. Så nå får jeg ikke angst i den ekleste tunnellen her i Bergen engang!!! Jeg holdes heller ikke våken av angst på nettene lengre, så jeg får sove nå

Jeg håper at du klarer å bli med, og hvis du kjenner angsten komme, så gjør noe som er avslappende. Kanskje si du er båtsyk, gå og ta en laaaaaaaaang dusj, og så manner du deg opp igjen til å gå ut å være med dem. Og har angsten kommet skikkelig inn under huden, så går du og legger deg og skylder på at du er båtsyk. Slapp av og tenk på koselige ting!!

Jeg brukte timesvis når jeg ikke fikk sove på grunn av angsten til å planlegge ting langt i fremtiden, som ny hund og slike ting

[Gjest Ninakanin]

Når panikken eller angsten eller angstanfallet rammer deg inni tunellen skal du la deg herjes med. La det rive deg i stykker' date=' mens du husker at et angrep alltid varer bare et par minutter om gangen.

[kkristin]

Hva i alle dager er det du snakker om ninakanin? Jeg har hatt angst i 14 år,. Det jeg skriver er tatt ut av en bok skrevet av to psykologer.

[kkristin]

Du har ikke lest inlegget mitt engang ninakanin, hva er dette for noe? Det jeg skriver om er en tneknikk med tankemåter som har reddet mange mennesker med både svak og sterk angst. Blandt annet meg som har hatt så sterk angst at jeg ikke har kunnet gått i butikken engang uten å fa angstanfall. Jeg har hatt så sterke angstanfall at jeg tilslutt bare har ligget på toalettgulvet å ristet mens jeg har spydd på meg selv. Disse tknikkene har gjort meg så angstfri jeg ikke engang drømmet om å være, på kort tid. Det var bare et tips til deg lilleulv. Jeg hadde tenkt å anbefale deg boka "trange rom å åpne plasser" men i stedet tok jeg meg tid til å prøve å trekke ut det fra boka som kan hjelpe deg hvis du vil, for å gjøre det enklere for deg. Men det vil nok være veldig godt for deg å lese boka.

[Gjest Ninakanin]

Beklager om jeg har fornærmet deg, jeg mente bare at å gi så konkrete råd om hvordan å møte angsten gjerne ikke er det beste sånn over internet.

En ting er å gi råd om hvordan hun kan slappe av og prøve å nyte turen, noe annet er å gi "terapi" for angsten i sin helhet uten noe som helst utdanning på området.

Det er forferdelig trist om du har hatt angst i 14 år, og du mente det sikkert godt, jeg mente bare at man bør være forsiktig med sånne konkrete råd.

Som sagt så er psykiske problemer svært indiviuelt. Jeg tror ikke Lilleulvs angst skyldes angstlidelse i seg selv, heller i forbindelse med utmattelsessyndromet hennes og depresjonen (noe som hun selv sier).

[Gjest Ninakanin]

Nå ser jeg at jeg kan ha virket noe uklar:

Det er ikke oppskriften i seg selv jeg var kritisk til, heller at det virket noe kort og mangelfullt. Og som du selv sier så har du jo trukket det ut ifra en bok. En bok blir dårlig gjengitt i sin helhet på et lite innlegg her inne, så som du sier så er det kanskje lurt at lilleulv leser hele boken selv for å få bedre grep om hva det dreier seg om. Er klar over at det er en god bok, og en god tanke bak, igjen: Det var ikke meningen å verken såre deg eller tråkke deg på tærne.

Er bare i utgangspunktet forsiktig med å gi for konkrete råd til psykiske lidelser sånn over nett.

Og: Så bra at terapien har hjulpet deg, det må ha vært vanskelig å gå igjennom det du fortalte om.

[Gjest Ninakanin]

og jeg leste hele innlegget ditt, to ganger faktisk. men jeg siterte bare deler av det.

[kkristin]

Hva du vil gjøre er selvfølgelig ditt valg lilleulv, men du har ihvertfall muligheten til å ta kontroll over angsten før du skal reise hvis du jobber effektivt. Hvis du ikke har nok tid, kan ihvertfall komme et stykke på vei. Slik at du ikke trenger å bekymre deg over angsten på reisen. Hvis du ikke føler problemet er stort nok til å jobbe med det på den måten, tror jeg alikevel du ville fått utbytte av det. Men mine råd skal bare vurderes av deg som et alternativ ikke oppfattes som en formaning. Lykke til uansett! p.s bare send meg en pm om du vil vite mer detaljer om teknikker.

[Gjest Lilleulv]

oki.. her har jeg fått masse hjelp ser jeg snille dere som engasjerer dere!!

kkristin, jeg har kjørt igjennom maaange tunneler siden sist. Jeg kjørte til stavanger forrige helg, og synes jeg var mer inne i fjellet enn ute Men det gikk bra! ikke noe stress. Men så kjørte jeg ikke alene. Og ikke i den ene tunnelen der jeg fikk anfallet heller... Det som er kjipt er at den er 2 km lang, trang, mørk og grotteaktig og går under jorda. Og det at den er 2 km lang... det tar så lang tid før man kommer ut igjen. Men jeg kjørte jo tunnelen tilbake igjen etter angstanfallet da.

Som sagt, jeg synes det har gått bra. Den uka jeg fikk disse 3 anfallene var jeg deprimert, stressa og sliten + at det gikk dårlig med sambo. Jeg har hatt veldig "skyldfølelse" for at det skjedde. Føler det er min skyld som var så teit å stressa sånn. Jeg irriterer meg over at jeg først fikk et sånt anfall fordi jeg har skjønt at når man først har fått det så er det ikke bare bare å komme ut av det igjen. Jeg fikk meg en liten vekker og har tenkt mer positivt og ikke stressa etter det... I tillegg har jeg jo blitt friskere også!! Jeg fikk et brev fra en psykolog som mente dette er en sekundær-reaksjon til utmattelsessyndromet, og at det ikke er meg. Det vil gå over når du blir frisk sa han. Og det ble jeg jo veldig glad for å lese. Jeg var en stund litt bekymra for at alt var gått til h..... liksom.

Men kanskje er det feil av meg å bare stenge det vekk? for det har jeg vel gjort... Bare ikke tenkt på det og levd bekymringsløst videre... Tenkte det var det som måtte til, men kan det da komme tilbake igjen liksom? Jeg går ikke rundt og er redd for å få det. Jeg kjørte jo i tunnelene uten å tenke på det. Men det føles liksom litt mer drastisk med mange folk og når jeg ikke kan komme meg hjem liksom.

Men takk for råd! Skal bare kose meg og ha det gøy jeg