25 år - 150 kg

[AnonymBruker]

Det er så tungt å skrive dette, men jeg må bare. Som dere sikkert skjønner av tittelen så er jeg ikke bare veldig overvekt, men ekstremt. Jeg veide 80 kg i 7 klasse på barneskolen, og det var siste gang jeg veide meg før jeg så vekten nå. 

Jeg har prøvd å få hjelp, men jeg er så redd for legen at jeg backer ut hver gang. Nå sitter jeg her og vurderer om det er i det hele tatt mulig for en som meg å gå ned på egenhånd, uten operasjon. Det er min største frykt. Jeg vet ikke engang hvor jeg skal begynne. Jeg er feit, lat, redd, deprimert og full av angst. 

Er det noen som har noen tips, eller synspunkter. Jeg vet at jeg er overvektig, jeg vet at det er en skremmende helserisiko, jeg vet jeg må gjøre noe med det. 

Anonymkode: 82ea9...13f

[miss spjåk]

Hei kjære deg.  hvorfor er du redd legen din? Fordi du tenker han vil dømme deg? J

-meld deg inn på treningsstudio. finn en treningsform du liker -de fleste sentre har varierte timer med alt fra yoga til dans. sett et mål om å trene en fast dag i uka i starten (gjerne en fast dag). få som vil tenke "hva gjør hun tykke jenta her på trening?" ser jeg overvektige der jeg trener tenker jeg at de er tøffe som tør, jeg blir glad på deres vegne fordi det vitner om at de prøver å legge om livsstilen! 

-Prøv å snu tankesettet- ikke tenk du er lat. det man tenker blir lett til virkelighet. 

-Finn ut av hva som trigger overspising

. la vær å kjøp inn snop og fastfood. velg en dag i uken der du kan spise usunt. man må ha balanse, det nytter ikke å gå hardt ut i starten, da går man ofte på en smell.  det viktigste, ttenk at dette fortjener du. du ikke lenger vil behandle kroppen din som en søppelkasse!

Endret 7. november 2023 av miss spjåk

[AnonymBruker]

Vet nøyaktig hvordan du har det. Hadde det slik selv. 

Jeg har prøvd utallige dietter, til og med sultet meg selv (dårlig ide), og det fungerte ikke i lengden. 

Jeg måtte finne et kosthold som passet meg og noe som var minst like viktig: samboeren min støttet meg, og begynte å spise sunnere selv pga meg. Selv om det var kun jeg som slet av overvekt. 

Jeg identifiserte matvarene som trigget meg; kombinasjon av karbo og fett. Feks potetgull, pizza, sjokolade. Disse var da nei-mat. Jeg klarer ikke å bare spise litt. Er det mat/godteri igjen så ligger det der og irriterer meg til jeg får spist det. Om jeg feks kjøper sjokolade så kjøper jeg den minste jeg finner, og det kun på en lørdag. 

Så løsningen min var å bytte til mat som jeg ikke synes er supergodt. Jeg måtte lære meg selv opp til at man spiser for å leve, ikke leve for å spise og tilpasse maten etter det.  

Anonymkode: 9870a...382

[Leoria]

Send meg pm, har noen ideer =)

[PaperFlower]

Aller først vil jeg spørre deg, spesielt siden det virker som du ikke har vært til legen en stund, kan det hende du er "lat" fordi du mangler noen vitaminer? Jeg slet med veldig lite energi en stund siden. Trodde jeg bare var lat. Til slutt ble jeg overbevist om å gå til legen, og fikk tatt blodprøve. Viste seg at jeg hadde veldig lave verdier av B12, noe som kan gjøre en veldig sliten og trett. Kan det hende det samme gjelder deg? Kan det hende du har andre typer mangler av vitaminer og mineraler?

Også et spm. mer relatert til kosthold: Har du prøvd lavkarbo eller ketogen diett? Slet/sliter selv med vekten, er ikke langt unna din vekt. Den eneste "slankekuren" som noen sinne har fungert på meg er lavkarbo. Jeg går ned i vekt uten å prøve.

Du må være veldig streng med deg selv en liten stund før de positive sidene ved lavkarbo kommer inn. En av de positive sidene med lavkarbo er lavere appetitt. Hos meg tar det ca. en uke. Da følger jeg en kostholdsplan 100% strengt minst én uke. Sakte men sikkert forsvinner appetitten min. Og jeg begynner å spise for å leve, ikke omvendt. Jeg kan gå forbi godterihylla i butikken uten at jeg må kjøpe noe og spise det med én gang jeg kommer hjem.

Jeg kan anbefale ei trivelig dame som heter Ingrid Lone. Hun har en blogg her, og en gammel en her som ikke er i bruk lengre. Er ofte innom bloggen hennes og titter og leser litt. Synes det er veldig motiverende. Gjerne les litt om historien hennes, det er veldig imponerende. Her er en artikkel fra KK, "Ingrid (32) ønsket seg barn - men fikk beskjed om at hun var for tjukk". Hun har gått ned over 50 kg bare ved å legge om kostholdet sitt. Uten operasjoner.  (Hun har også kommet ut med en slags inspirasjonsguide, men den har jeg ikke fått lest enda så kan ikke si så mye om den.) Hun har også noen veldig fine kostholdsplaner. De koster penger, men er etter min mening/erfaring verdt det. Anbefaler at du leser litt om henne på det sterkeste.

Også kan du gjerne google litt, og se hvilke resultater andre har fått på lavkarbo kosthold. Google både på norsk og engelsk, da engelsk gir mange flere resultater. Hvis jeg kjenner at jeg mangler litt motivasjon, søker jeg litt på før-og-etter-bilder og div. videoer på Youtube.

[AnonymBruker]

Snakk med legen din og vær tydelig på at du har et sterkt ønske om å gjøre noe med dette, men at du trenger noen verktøy og oppfølging. Hvis du ikke får oppfølging som f.eks. henvisning til ernæringsfysiolog, så anbefaler jeg Grete Roede-kurs. Der du fysisk går på kurs hver uke. Oppfølgingen og støtten fra andre er viktig. 

Det er vanskeligst i begynnelsen og når du kommer i mål og skal holde vekten. Kommer noen vanskelige perioder underveis også, men hvis du er flink ig kommer over kneika med å komme ut av de verste vanene, så går det greiere.

Husk alltid at det er en livsstilsendring og ikke gjør endringer du ikke kan leve med.

Anonymkode: ca475...aaf

[AnonymBruker]

Jeg har fått veldig god støtte fra både forumet og faq-en herfra: https://www.reddit.com/r/loseit/

Anonymkode: 682b2...efd

[AnonymBruker]

Så bra at du ønsker å ta tak i det! Det er tøft gjort av deg.

Det er lett å gå seg vill i slanke-jungelen. Slanking er big business og det er mange som tjener seg rike ved å foreslå diverse dietter og metoder. Selv om mye sikkert fungerer (i det minste over kort tid) kan det også gjøre ting mer komplisert. Sannheten er at slanking er utrolig "enkelt" - du må forbrenne fler kalorier enn du inntar. Jeg bruker anførselstegn fordi det absolutt ikke er enkelt. Det er bare å forberede seg på det: dette blir hardt, grusomt til tider og det finnes ingen "quick fix". Det kan sammenlignes med å ha sluttet på heroin. Du kan ha vært rein i 20 år, men suget forsvinner aldri.

Så er det verdt det? Forhåpentligvis har du noen som er glade i deg og som ønsker å ha deg her på jorda så lenge som mulig. Om du går ned i vekt vil det minske sjangsene dine for å bli pleietrengende i ung alder. Du vil ha mer frihet, flere muligheter og vil kunne bidra mer. Selv om det kan bli vondt å gå ned i vekt finnes det en rekke sykdommer som det er enda mer vondt å ha, men som du kan unngå å utvikle.

Det virker som du har veldig lav selvfølelse på dette punktet. Det skal du ikke ha. Vekta di er bare et resultat av baksiden ved velstanden vår. Vi mennesker er rett og slett ikke skapt for å ha fri tilgang til mat og lite behov for fysisk arbeid. En lege er fullt klar over det og vil garantert ikke dømme deg. En lege har, i motsetning til såkalte "slankeeksperter", kun én motivasjon: friske pasienter. Jeg vil derfor anbefale deg å ta kontakt med fastlegen (hvis du har en fastlege du liker og kan føle deg trygg på. Hvis ikke bare bytter du) og sette opp en langsiktig plan sammen med ham/henne. 

Lykke til! 

Anonymkode: 758fd...4e5

[AdelineA]

Vet akkurat hvordan du har det. Selv toppa det seg på 152 kg for meg. Da ble jeg faktisk redd, men innså at jeg måtte ta meg sammen og ta grep. Nå er jeg mye lettere så det er fullt mulig uten operasjon.

Om du sliter så syns jeg du skal snakke med legen din, selv om jeg skjønner at det kan være skummelt. Som overvektig er det aldri gøy å måtte snakke om det, men om du sliter med depresjon osv tror jeg det hadde gjort deg godt. Skal man ned i vekt er det veldig greit å være forberedt mentalt for kroppen skal gå gjennom en stor endring. Jeg er sikker på at legen din vil vise forståelse for din situasjon og komme med gode råd. 

Kjenner jeg får helt vondt av deg for jeg vet så inderlig godt hvordan det er, og man ser liksom ingen ende når man er i startfasen, men det er mulig! Jeg har tro på deg, dette klarer du :D Bare spør om det er noe du lurer pp foressten

[Strixvaria]

Jeg har vært der du er, bare at jeg nådde den vekten et par år før deg. Selv er jeg GBP-operert, tror jeg har skrevet om det her hvertfall en tre-fire ganger, og det er på ingen måte en lettvinn løsning uten komplikasjoner, utfordringer eller bivirkninger. Jeg synes det er fantastisk at du erkjenner problemet - selv brukte jeg lang tid på å komme så langt selv om jeg alltid har vært feit, og for meg gikk det så langt at jeg innså at uten operasjon kom jeg ikke til å klare det. Alle er forskjellige, og klarer du å gå ned uten operasjon har det en rekke fordeler for kroppen din, men vit at muligheten finnes, men at den også koster og vil endre deg på måter du kan slippe hvis du klarer deg uten.

For øvrig må jeg også tilføye at det er strenge krav til psykisk helse for å få innvilget slankeoperasjon - det er ikke for sarte sjeler, og det fører med seg ganske tøffe tider psykisk etterpå. Det er ikke sånn at det er enkelt å få slankeoperasjon, hvertfall ikke av det offentlige. Og det er ingen quick fix..

Det rette stedet å starte er hos fastlegen din. Tenk at du nå er der at du erkjenner at du trenger hjelp for å gjøre noe med dette, og da er legen den eneste som kan hjelpe deg. Derfor, selv om du synes det er ubehagelig, så er legen der nettopp for å hjelpe deg. Min fastlege har vært støttende hele veien, tilbudt seg å hjelpe meg på alle måter, og det gjorde alt så mye lettere for meg. Du må overkomme frykten for leger, det er første steg mot et lettere og bedre liv!

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er så tungt å skrive dette, men jeg må bare. Som dere sikkert skjønner av tittelen så er jeg ikke bare veldig overvekt, men ekstremt. Jeg veide 80 kg i 7 klasse på barneskolen, og det var siste gang jeg veide meg før jeg så vekten nå. 

Jeg har prøvd å få hjelp, men jeg er så redd for legen at jeg backer ut hver gang. Nå sitter jeg her og vurderer om det er i det hele tatt mulig for en som meg å gå ned på egenhånd, uten operasjon. Det er min største frykt. Jeg vet ikke engang hvor jeg skal begynne. Jeg er feit, lat, redd, deprimert og full av angst. 

Er det noen som har noen tips, eller synspunkter. Jeg vet at jeg er overvektig, jeg vet at det er en skremmende helserisiko, jeg vet jeg må gjøre noe med det. 

Anonymkode: 82ea9...13f

Bor du i oslo? Sjekk http://balderklinikken.no/tjenester/ernaering/

Jeg var der en eneste gang og jeg fikk hjelp. De laget en diett til meg der, og jeg fikk med meg en perm hjem med oppskrifter på hva jeg kunne spise...skaffet meg leirgryte laget masse god mat og gikk ned to kilo i uka. Du kan snu livet ditt rundt. Du trenger bare litt kickstart. Disse folkene er flinke og kan hjelpe deg!!  

Anonymkode: 39953...2bf

[AnonymBruker]

Tusen takk for mange fine og oppmuntrende svar. Trodde ikke dere skulle være så hyggelige her. Angående vitaminmangler og sånn måtte jeg ta en blodprøve etter sykdom i sommer og alt var fint. Hadde ingen mangler og alle verdier var gode, så er vel bare daff og lat på grunn av vekta. 

Jeg prøvde ut lavkarbo for noen år siden og jeg syntes ikke noe om det. Jeg er ikke den største brødentusiasten, men syntes det var så utfordrende å alltid måtte begrense seg, ikke spise det vanlige folk i min omgangskrets spiser. Nå har jeg meldt meg på et Grete Roedekurs, også får jeg se om det hjelper. 

Jeg ser at mange har anbefalt meg å dra til legen min. Da jeg var der i sommer ba jeg om en henvisning til en klinikk for overvektige etter å ha lest på nettet at man ikke må ta prøver og lignende. Legen min sa det var helt i orden, men så viste det seg at det var mye mer omfattende enn det jeg trodde så det var derfor jeg backet ut. Eller jeg har frem til januar om å bestemme meg, så får se om jeg manner meg opp. 

Jeg meldte meg også inn på et treningsenter i dag, og skal prøve å komme meg dit noen ganger i uken. Dere ga meg masse motivasjon og det setter jeg så inderlig pris på.

Anonymkode: 82ea9...13f

[AnonymBruker]

Så bra! Håper du får en flink kursleder! 😃

Anonymkode: ca475...aaf

[AnonymBruker]

Så flott at du er i gang TS!

Vil bare si at jeg synes du burde gå litt turer ute i det fri. Begynn med det tempoet du klarer, og øk farten etterhvert. Husk gode sko. Det er så godt å få litt frisk luft samtidig med treningen

Hva med å starte en dagbok her? Da får du helt sikkert en heiagjeng, som kan støtte og motivere hverandre:)

Lykke til!

Anonymkode: 930f0...068

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så flott at du er i gang TS!

Vil bare si at jeg synes du burde gå litt turer ute i det fri. Begynn med det tempoet du klarer, og øk farten etterhvert. Husk gode sko. Det er så godt å få litt frisk luft samtidig med treningen

Hva med å starte en dagbok her? Da får du helt sikkert en heiagjeng, som kan støtte og motivere hverandre:)

Lykke til!

Anonymkode: 930f0...068

Enig i gåturer med høy puls! Det er aller best!

På senteret anbefaler jeg spinning. Sykkel er skånsomt og det er lett å tilpasse motstand og ytelse etter formen. Anbefaler også styrketrening. 

Men ikke start med alt på en gang! 😊

Anonymkode: ca475...aaf

[Pringle]

Gå til legen hvis du er syk eller ønsker en helsesjekk. Slankeoperasjon treffer egentlig ingen målgrupper og bør være absolutt siste utvei, ingen ansvarlige leger vil anbefale operasjon ut av det blå. Å gå ned i vekt er noe du må gjøre selv. Det du trenger å gjøre er enkelt, men å gjøre det er ikke nødvendigvis lett.

Du har levd ganske ekstremt ganske lenge for å oppnå den vekten du har. For å få og beholde en normal vekt, må du endre vaner ganske betraktelig. For å kunne endre vaner permanent, må du endre innstilling. Målatferden skal ikke være ubehagelig, endringen trenger ikke være ubehagelig, men det kan hende at du er redd for endring. Da kan jeg berolige deg med at tanker og følelser ikke er farlige. 

En matplan kan hvem som helst sette opp, men det er du som må følge den, så jeg synes du skal lage den selv. Du kan få tips og informasjon, men informasjon om godt kosthold spriker i alle retninger, det er lett å bli forvirret og oppgitt, så du trenger å skaffe deg kunnskap, betrakte den kritisk, og finne og iverksette de metodene som passer for akkurat deg.

Trening er bra for helsa, men man må ikke trene for å gå ned i vekt. Kosthold er aller viktigst for vektnedgang, og hverdagsaktivitet vil hjelpe deg å holde vekta etterpå. Det viktige er at du gjør noe du kan fortsette med, og det betyr at det du gjør må føles overkommelig. Det vil ikke alltid føles gøy, men det skal være overkommelig. Du vil ikke alltid få det til, men hvis du får det til oftere enn du ikke får det til, vil du lykkes

[lillevill]

🎉💕 hurra TS  stor klem.

[AnonymBruker]

I stedet for å starte med trening og kosthold selv tenker jeg at du bør ta dette med en lege, for du er ikke bare litt overvektig (dette vet du selv). Gå til legen og be om henvisning til Evjeklinikken. Der er du i selskap med andre sterkt overvektige og dere trener og lærer kosthold sammen. Jeg tror dette er viktig, fordi alle trenger støttespillere og det får du automatisk der, siden alle er i samme situasjon. På hejemmebane kan man lett bli alene og det er tyngre å holde given. Husk: denne snuoperasjonen tar mer enn 14 dager. 

Anonymkode: c2bf3...294

[wonderforce]

Hei, jeg vil bare komme med en liten oppdatering. Har fått gått på sånn kurs og begynt å gå litt turer og har etter at jeg skrev den første posten ikke rørt godis. Gått ned 2,5 kg og håper at jeg klarer å forandre spisevanene mine. Takk for alle gode ord fra dere. Dette innlegget hjalp meg veldig! Lurer på om jeg kanskje skal starte en sånn treningsdagbok her for å fortelle om hva jeg spiser og utfordringer osv. Hva tenker dere?

[AnonymBruker]

Jaa! gjør det

Anonymkode: 57052...236