Hvorfor har vi nynorsk?

[Gjest Gjesten]

Det siste der får stå for di rekning, men i mine auge snakkar de oslo- dialekt. Vi andre stadsbestemmer dykk ut frå språket (dialekten) til å bu på oslo vest. På Oslo aust snakkar dei ein annan dialekt, i alle fall der eg arbeider. Dessuten trur eg knapt du kan sei du snakkar bokmål, fordi det er så mange ulike reglar som du ikkje brukar i talen din, til dømes brukar du enten -a endingar eller ikkje, medan begge deler er ein del av det bokmåle skriftspråket.

Akkurat som om eg skal skrive slik som eg snakkar vert det nesten heilt korrekt nynorsk, medan andre måtar også er legal og korrekt nynorsk. Eg vil aldri skrive tri(3), me (vi), lesi(lese) osv. Derfor seier ikkje eg at eg snakkar nynorsk. Eg snakkar dialekt og skriv nynorsk.

[Gjest Melk]

Jeg har ihvertfall blitt møtt med her inne at Oslo-øst/vest-mål ikke er dialekter, men sosiolekter.

Selv skriver jeg bokmål uten a-endinger og snakker uten a-endinger. Jeg skriver ikke ting jeg ikke sier.

[Gjest gjestegjest]

Selv skriver jeg bokmål uten a-endinger og snakker uten a-endinger. Jeg skriver ikke ting jeg ikke sier.

Men det gjør faktisk de fleste andre i landet; skriver annerledes enn de snakker. Enten det er nynorsk eller bokmål som er hovedmålet. Så noe godt argument for eller mot sidemål synes jeg ikke dette er, selv om det jo er heldig for deg at skrift og tale sammenfaller i ditt tilfelle.

(Digresjon: Samisk, ja, hvorfor lærte vi så forsvinnende lite om samisk språk, kultur og historie på skolen...?)

[Gjest Anonymous]

Det er jo typisk da, at man må avspore en diskusjon om skriftspråk så den blir en diskusjon om dialekter. For det er sjelden noen skriver slik de snakker, og sjelden noen snakker slik de skriver.

Uansett er dette en diskusjon om skrifttspråk, og dersom dere skal diskutere talespråk vil jeg be dere om å starte ny tråd, for det er en helt annen diskusjon. :fy:

[Gjest Gjesten]

Halve debatten om sidemål handlar jo om talemål då, men no trur eg at eg hoppar av debatten, eg har sagt mitt

[Gjest Melk]

Men det gjør faktisk de fleste andre i landet; skriver annerledes enn de snakker. Enten det er nynorsk eller bokmål som er hovedmålet. Så noe godt argument for eller mot sidemål synes jeg ikke dette er, selv om det jo er heldig for deg at skrift og tale sammenfaller i ditt tilfelle.

(Digresjon: Samisk, ja, hvorfor lærte vi så forsvinnende lite om samisk språk, kultur og historie på skolen...?)

Jeg har da ikke brukt dette som noe argument mot sidemål?

Jeg skrev det som en rekasjon på det en skrev om at ingen snakket bokmål.

[:-) anna]

Jeg skrev det som en rekasjon på det en skrev om at ingen snakket bokmål.

Du snakkar ei bokmålsnær dialekt. Men bokmål og nynorsk er skriftspråk som ikkje blir snakka av andre enn nyheitsopplesarane i NRK når dei er på jobb.

At det ikkje er dialekter i Oslo er berre tull. Eg har studert norsk språk og analysert dialektprøver fra Oslo Aust og Oslo Vest.

Men spørsmålet var vel eigentleg kvifor vi har nynorsk.

I dag har nok både nynorsk og bokmål lite med hundre år gamal historie å gjere. (Ivar Aasen og Dansketida) Begge språka har endra seg mykje sidan den gongen og er no moderne bruksspråk.

Nynorsk forsvarar sin plass som skriftspråk ved at det er det skriftspråket som er mest naturleg for mange menneske her i landet. Bokmål forsvarar sin plass med akkurat den same argumentasjonen.

Også vil eg berre minne om at nynorsk og sidemål ikkje er synonym.

[Gjest Ninakanin]

Hvis vi fjerner nynorsken mister vi halve Norge. Vi mister kunst og lyrikk. Vi mister generasjoner nå og i fremtiden som vil forstå ennå mindre av alt dette enn det de gjør nå.

Synes det er en idiotisk diskusjon. Nynorsk er en vakker gave som en sterk mann har gitt oss. Å sløse den bort fordi det er "stress" med to språk vitner egentlig bare om hvor utrolig giddeløs og "vil ha alt enkelt og greit" folk har blitt. Alt skal gå raskt, alt skal forkortes, både tid og språk. Vi bruker slang og skriver brev og meldinger med tekstmeldingspråk. Nynorsk blir plutselig veldig tungt og vanskelig å fordøye.

Bortskjemte drittunger

[Gjest Gjesta]

Noe som er positivt med bokmål i forhold til nynorsk er at det til tider er to skrivemåter på ett ord, mens nynorsken bare har ett alternativ.

Eksempel; ordet "melk" finner du bare i bokmålsordlista, mens ordet "mjølk" finnes i både bokmåls- og nynorskordlista.

Ja, og så inneholder nynorsk mange ord som absolutt ikke burde vært kvalifisert til en plass i nynorskordboka.

Ord som knapt blir brukt i muntlig tale har da ingenting i en ordbok å gjøre....

(Tenker da på ord som; einsemd, røynda, sumar, nyhende,...)

Jeg synes nynorskordboka er klar for en opprenskning, og Norge er klar for sidemål som valgfag etter grunnskolen.

[Gjest Anonymous]

Noe som er positivt med bokmål i forhold til nynorsk er at det til tider er to skrivemåter på ett ord, mens nynorsken bare har ett alternativ.

Eksempel; ordet "melk" finner du bare i bokmålsordlista, mens ordet "mjølk" finnes i både bokmåls- og nynorskordlista.

Ja, og så inneholder nynorsk mange ord som absolutt ikke burde vært kvalifisert til en plass i nynorskordboka.

Ord som knapt blir brukt i muntlig tale har da ingenting i en ordbok å gjøre....

(Tenker da på ord som; einsemd, røynda, sumar, nyhende,...)

Jeg synes nynorskordboka er klar for en opprenskning, og Norge er klar for sidemål som valgfag etter grunnskolen.

Altså - det finnes en god del sideformer i nynorsk også, altså. Man kan skrive et nynorsk som ligger rimelig tett opptil bokmål, og man kan skrive sært og gammeldags (motpolen til riksmål). Ordene du nevner fra nynorskordlista vil jeg mene har mer "bokmålske" synonymer for den som måtte ønske det. Ellers ser det faktisk ut til at en del nynorskbrukere, deriblant språkføre journalister og anerkjente forfattere og annet fagfolk, faktisk ønsker å bruke noen av disse "rare" ordene - kanskje fordi de føler at disse ordene er akkurat de som betyr det de ønsker å uttrykke? At det føles komisk og unyttig for en fjorten-åring å bruke disse ordene i "sin" nynorsk skjønner jeg jo - men hvilken kunnskap føles ikke meningsløst for en fjortis...?

Det er litt som Elias Rukla sier i Dag Solstads (bokmåls)bok "Genanse og verdighet" - at selvsagt kjeder elevene seg når de gjennomgår Ibsens skuespill. Verdenslitteraturen er ikke skrevet for å underholde tenåringer. På samme måte mener jeg at man ikke kan basere argumentasjonen rundt nynorsk eller ikke på hvorvidt elevene synes det er morsomt/lett eller ikke...

Forresten noen som forbinder noe med samnorsken? Et skrekkeksempel på hvordan man liksom skulle prøve å lage ETT norsk skriftspråk.

[Gjest Gjesta]

Ordene du nevner fra nynorskordlista vil jeg mene har mer "bokmålske" synonymer for den som måtte ønske det.

Ikke for "einsemd" og "røynda". (Nå sjekket jeg ordbøkene på nettet. Jeg har sett folk skrive "verkelegheit", men det står ikke i ordboka)

At det føles komisk og unyttig for en fjorten-åring å bruke disse ordene i "sin" nynorsk skjønner jeg jo - men hvilken kunnskap føles ikke meningsløst for en fjortis...?

På samme måte mener jeg at man ikke kan basere argumentasjonen rundt nynorsk eller ikke på hvorvidt elevene synes det er morsomt/lett eller ikke...

Det har jeg da ikke gjort heller,........

Jeg tenkte generellt på de som bruker nynorsk i hverdagen (ikke bare fjortisene på skolen, slik som du tydeligvis trodde). Hvorfor skrive "einsemd" når knapt noen sier det? Hvorfor ikke da heller forandre ordet slik det blir likere talemålet (det var jo det som var vitsen med hele nynorsken).

[Gjest Gjesten]

Virkelighet= verkelegheit, sommer= sommar (sumar), nyhet= nyheit. Eg har sjekka i Nynorsk ordliste siste utgaven til Alf Hellevik. Ellers er det for eksempel lov å skrive både mye og mykje, noe og noko, hos og hjå, då og da osv... Det er mao ikkje fullt så rigid og gammaldags som nokon (noen) trur

[Samantha]

Virkelighet= verkelegheit' date=' sommer= sommar (sumar), nyhet= nyheit. Eg har sjekka i Nynorsk ordliste siste utgaven til Alf Hellevik. Ellers er det for eksempel lov å skrive både mye og mykje, noe og noko, hos og hjå, då og da osv... Det er mao ikkje fullt så rigid og gammaldags som nokon (noen) trur

Nei, nynorsk er faktisk ikkje så gammaldags som mange skal ha det til. Eg har aldri skrive disse "rare" orda på stilar, heildagsprøver o.l. Har aldri fått feil på det... Fins sideformer i fleng, og det er dei "vi" brukar". Berre synd at dei som har nynorsk som sidemål oftast får presentert alle dei ekstremt nynorske orda som nesten ingen ville finne på å verken seie eller skrive.

[Gjest Anonymous]

Virkelighet= verkelegheit' date=' sommer= sommar (sumar), nyhet= nyheit. Eg har sjekka i Nynorsk ordliste siste utgaven til Alf Hellevik. Ellers er det for eksempel lov å skrive både mye og mykje, noe og noko, hos og hjå, då og da osv... Det er mao ikkje fullt så rigid og gammaldags som nokon (noen) trur http://forum.kvinneguiden.no/uploads//emoticons/default_wink.png' alt=':wink:'>

Men kanskje det burde vært mer gammeldags?

For hva ellers er vitsen med nynorsk når det er så likt på bokmål?

[Gjest Anonymous]

[Gjest Gjesta]

Det var jeg som skrev det du siterer (ok, snart skal jeg skaffe meg et orntlig navn her).

I know. Registrer deg med engang, ikke nøl.

attegløyma: Ok, jeg sjekket bare ordboken på nettet, den er tydeligvis ikke oppdatert

[Gjest Ninakanin]

drit nå i ordbøker, nynorsk er vakkert og brukervennlig

[Gjest Gjesten]

Eg er ganske oppdatert på nynorsk og ordlister, ein ganske nær meg er med og skriv dei ser du... Dei på nett er aldri så oppdaterte som dei til Hellevik :-)

[:-) anna]

Både nynorsk og bokmål har sterke sider og svake sider.

Mi personlege meining, som privat og fagleg dobbeltbrukar, er at nynorsk slit med at ein del menneske vil at målet skal vere eit slags språkleg museum. Altså at ein skal nytte ord som for folk flest verkar gamaldagse for å ta vare på dei i språket.

Men det er ikkje alle som tenkjer slik. Somme, som meg, meiner det er viktigare at nynorsk er eit godt bruksspråk. Og eg trur ikkje det er mange som les dette innlegget her som vil ha problem med å skjøne orda eg bruker.

Det flottaste med nynorsk er at språket ofte blir meir direkte og nærare enn bokmål. (Det er vel det som er grunnen til at nynorsk ofte blir sett på som eti poetisk språk)

Bokmål si svakaste side er at det ofte blir eit "fagspråk" - eit avstandsspråk ein ikkje har eit like bevisst forhold til. Det er lett å ubevisst kome med fraser. Å skape avstand med språket istaden for å kome nært.

[Gjest Melk]

Både nynorsk og bokmål har sterke sider og svake sider.

Mi personlege meining, som privat og fagleg dobbeltbrukar, er at nynorsk slit med at ein del menneske vil at målet skal vere eit slags språkleg museum. Altså at ein skal nytte ord som for folk flest verkar gamaldagse for å ta vare på dei i språket.

De som skriver lover på nynorsk tilhører definitivt denne gruppen... Prøvde å finne frem i barneloven og en anne lov(husker ikke), det var ikke lett. Der ble det tilogmed brukt ord som nynorskskrivende venner av meg ikke forstod hva betydde...

På samme måte mener jeg at man ikke kan basere argumentasjonen rundt nynorsk eller ikke på hvorvidt elevene synes det er morsomt/lett eller ikke...

Det gjør jeg heller ikke. Jeg er en voksen kvinne, og må få ha mine egne meninger, da jeg har en jobb der nynorsk kan bli relevant. Og jeg sier igjen: Hvorfor ha krav om å skirve brev på sidemål når vi alle forstår hverandre?? Jeg vil jo ikke litteratur på nynorsk til livs! Jeg vil ha et mer naturlig forhold til hva vi alle skriver, bla i jobbsammenheng.